Spire_ønske
Elsker forumet
Hei, hvordan går det med deg og forholdet nå?
Lever i et forhold uten sex
- Trådstarter mumtobe
- Opprettet
Hei, hvordan går det med deg og forholdet nå?
mumtobe
Blir kjent med forumet
Hei, nei det er jo desverre det samme gamle. Han skjerpet seg to dager, så dabbet det av igjen og vi lever videre i vårt aseksuelle forhold. Kjenner intenst mye på følelsen av å gå glipp av noe. At jeg skal våkne opp en dag når jeg blir eldre og føle at jeg har kastet bort livet mitt. Alt jeg ønsker er lidenskap i samlivet, og ikke en mann som tar initiativ etter jeg har "mast" om det på forhånd, da jeg vet han aldri hadde prøvd seg selv med mindre jeg tok det opp. Er vanskelig å gi noe selv nå etter utallige avslag, har rett og slett ikke lyst selv desverre.
Rupia
Forelsket i forumet
Uff, får vondt av deg. Det er ikke noe hyggelig følelse. Har selv bært i et forhold der jeg måtte mase og ble avist gang på gang. Nå er det vel heller omvendt, og jeg syns det kan bli vel mye fokus på det til tider. Men det overlever jeg. [emoji85] Men ja, jeg mener at lidenskap er en viktig del av et sunt og "lykkelig" forhold. Ikke alle kan ha kjempe masse sex, men en form for seksuell intensjon en gang i blandt er viktig. Har han alltid vært sånn? Trenger han ikke sex eller fikser han det på egenhånd? Min ex ville ikke ha sex men var avhengig av porno.... ble vel for kjedelig jeg da muligens? Håper det ordner seg for dere, på ene eller andre måten. Alle fortjener lidenskap. Jeg føler sex åpner for flere intime og fine øyeblikk. [emoji4]
For en trist situasjon du har havnet i *klem*
Forskning viser at par bør ha sex 1× i uken for å ivareta forholdet. Vi blir visstnok ikke mer fornøyde av å ha sex oftere enn det..
Hvis jeg er i en periode med mindre lyst enn vanlig passer jeg derfor på at det ikke går over én uke. Sex gir lyst på sex
Det er også viktig å legge seg samtidig, og jeg håper han innser at han kommer til og miste deg hvis han fortsetter å unngå situasjoner som KAN føre til sex.
Personlig er jeg ikke villig til å være gift med en person som kun er "kompis". Det må være utrolig ensomt for deg, og jeg er så skuffet på din vegne over gjentatte brutte løfter om bedring!
Jeg ville tatt en prat med mannen (for ørtene gang), og forklart at jeg faktisk ikke er villig til å gå gjennom livet med en partner som ikke gir meg nok. Det nytter i hvert fall ikke med tomme løfter. Hva er det han vil? Er han lykkelig eller tilfreds? Vil han at du skal finne deg en ny mann?
Han må jo knuse selvtilliten din, samtidig som han helt sikkert føler seg utilstrekkelig. Så denne situasjonen fungerer ikke for noen av dere..
Håper familievernkontoret kan hjelpe! Ønsker deg alt det beste, og håper "det beste" kan oppdages i det du har <3
Spire_ønske
Elsker forumet
Det var veldig leit å høre! *klem* Kan ikke forestille meg hvor tøft du har det nå. Jeg kan skjønne at du er redd for å en dag føle at du har kastet bort livet ditt med en mann som ikke er så interessert i det intime. Men har du snakket med han og gjort det du ble rådet til for en stund siden? Har dere snakket med fagperson? Var det ingenting som hjalp?
mumtobe
Blir kjent med forumet
Er absolutt ikke noe hyggelig situasjon å være i.. Hvordan ordnet det seg for deg? Var det mannen selv som snudde på flisa eller fant du deg en ny som var motsatt?☺ jeg føler selv at sex og intimitet er hovedingrediensene i et forhold, ellers er vi jo bare venner. Dette har jeg også sagt til mannen og prøvd å poengtere at jeg føler meg ensom i forholdet.
Det første året hadde vi sex hver dag, som de fleste nyforelska par, men så dabbet det av etterhvert som hverdagen satte mer preg på livene våre. Nå har vi f.eks kun hatt sex 2 ganger siden jeg startet tråden. Han har prøvd seg et par ganger når jeg har blitt lei meg etter å ha tatt det opp til samtale, men vet innerst inne at han aldri hadde gjort det med mindre jeg "spurte". Nå høres jeg kanskje litt pirkete ut for en som er i min situasjon, men jeg vet han kun gjør det fordi jeg vil og ikke han. Dette skaper selvfølgelig frustrasjon hos han da han ikke "vet hva han skal gjøre". Alt blir bare feil. Han er av typen som ikke trenger sex rett og slett. Ser aldri eller sjelden porno, med mindre jeg spør om vi skal se sammen. Han ordner heller ikke seg selv lenger, og har ikke gjort dette på en lang stund. Jeg tror kanskje han ble litt avskremt etter en reaksjon fra meg for noen år siden da jeg ble veldig såret over at han valgte å se porno og runke istedenfor å ha sex med meg når han hadde valget. Hjalp fint lite på den selvtilliten vi pratet om tidligere Jeg håper og inderlig at det ordner seg, men da må han endre personlighet helt, og det er ikke noe man kan be et annet menneske om å gjøre.
mumtobe
Blir kjent med forumet
For en trist situasjon du har havnet i *klem*
Forskning viser at par bør ha sex 1× i uken for å ivareta forholdet. Vi blir visstnok ikke mer fornøyde av å ha sex oftere enn det..
Hvis jeg er i en periode med mindre lyst enn vanlig passer jeg derfor på at det ikke går over én uke. Sex gir lyst på sex
Det er også viktig å legge seg samtidig, og jeg håper han innser at han kommer til og miste deg hvis han fortsetter å unngå situasjoner som KAN føre til sex.
Personlig er jeg ikke villig til å være gift med en person som kun er "kompis". Det må være utrolig ensomt for deg, og jeg er så skuffet på din vegne over gjentatte brutte løfter om bedring!
Jeg ville tatt en prat med mannen (for ørtene gang), og forklart at jeg faktisk ikke er villig til å gå gjennom livet med en partner som ikke gir meg nok. Det nytter i hvert fall ikke med tomme løfter. Hva er det han vil? Er han lykkelig eller tilfreds? Vil han at du skal finne deg en ny mann?
Han må jo knuse selvtilliten din, samtidig som han helt sikkert føler seg utilstrekkelig. Så denne situasjonen fungerer ikke for noen av dere..
Håper familievernkontoret kan hjelpe! Ønsker deg alt det beste, og håper "det beste" kan oppdages i det du har <3
Høres ut som du er flink til å møte kjæresten og bidra til at dere får et fint forhold sammen☺
Jeg har vært ganske direkte med å si at det er en mulighet for at jeg går en gang i fremtiden, og at dette utelukkende vil være et resultat av de problemene vi har på soverommet.
Vi har en veldig enveiskjørt kommunikasjon, hvor jeg er den som adresserer problemene og får til svar at han er enig, men aldri mer utdypende enn dette. Han har vansker for å svare for seg. Jeg har vært veldig ppåpasselig med å stille åpne spørsmål og forsiktig med å komme med anklager for å ikke tråkke han på tærne i en allerede betent situasjon. Spesielt med tanke på at han ikke vet hva han skal svare, og jeg kanskje er litt flinkere å formulere meg og sette ord på følelser. Jeg har også prøvd å forklare at det ikke er urimelig å forvente sex 1-2 ganger i uka, likevel greier han ikke levere. Det er spesielt sårt med tanke på at han gang på gang lover å imøtekomme disse ønskene, men fortsatt velger å f.eks se tv til langt på natt, eller bestemmer seg for å dusje neste morgen før jobb istedenfor på kvelden før vi legger oss. Om jeg inviterer han i dusjen sammen med meg, så ønsker han ikke å kose, holde rundt hverandre eller hjelpe til med vask. Dette går veldig en vei, og jeg føler nesten jeg forgriper meg på ham av og til rømmer han også dusjen for å dusje på det andre badet, da "det er så trangt" å dusje sammen.
Spot on på siste kommentaren btw! Han knuser virkelig selvtilliten min og føler seg veldig utilstrekkelig selv.. Absolutt en uholdbar situasjon for begge. Jeg vil redde det jeg har, men man må være to for å danse☺
mumtobe
Blir kjent med forumet
Takk for omtanke og svar❤ Ja, jeg foreslo terapi for han, og han virket ikke helt fornøyd, men var villig til å prøve ut dette om det var det jeg ønsket. Jeg spurte han om han var uenig i noe av det jeg sa, og det var han ikke. Spurte også om han følte at det var noe jeg kunne gjøre anderledes for å endre situasjonen, noe han ikke følte det var. Jeg har også spurt hva som må til for at vi skal ha et normalt sexliv som fungerer for begge, men dette hadde han ingen svar på. Føler derfor at det må noen profesjonelle til som kan gi konkrete råd og som kan bedre situasjonen for oss.
Rupia
Forelsket i forumet
Jeg gikk ut av det forholdet, fordi det var feil på flere områder. Men søsteren min er sammen med en mann som ikke bryr seg særlig om sex. Ikke en gang når de nå er i nyforelsket stadiet. Han tar lite initiativ og det virker ikke til at han har det behovet. Til søsteren min sin frustrasjon nå i begynnelsen.
Nå er jeg ingen ekspert, men jeg vil tro det har skjedd noe på veien her. Hvis han hadde sex hver dag i en periode og nå ikke vil ha noe, det må være noe som har utløst det. Enten at han sliter med noe psykisk eller har fysiske utfordringer som preger sex livet? Vet at for de fleste menn er det å kunne være seksuell og tilfredsstille kvinnen sin veldig viktig, men at om det blir veldig negativt at det setter et press på han som kanskje blir en ond sirkel? Han føler og vet du ikke er tilfreds, det gjør han motløs, deretter får han følelsen av at han ikke duger, så mister han kanskje lysten, og greier ikke ta initiativ, og det gjør at du blir enda mer utilfreds.
Jeg syns absolutt dere burde prøve parterapi. Jeg og samboer var hos et ektepar som driver med det, og det var veldig fint. Da fikk vi både input fra kvinne og mann. Nå er det ikke sikkert det finnes så mange steder, men noen timer med terapi skader ingen, og er du fortsatt glad i mannen og fysisk tiltrukket av han er det verdt et forsøk. [emoji4]
Min kjæreste viser kjærlighet gjennom å kunne tilfredsstille med sex, merker det er så viktig for han. Går vi et par dager for lenge uten krangler vi mer og mister litt roen om du skjønner.
Hadde dere begge følt sex ikke var så viktig hadde det gått greit, men når du har et ønske om mer aktivt sexliv, kommer det nok alltid til å tære på deg om ingenting endrer seg [emoji17]
Håper dere finner ut av det. Det fortjener dere begge [emoji4] Kanskje hans seksuelle side må vekkes til live igjen? [emoji2]
Nå er jeg ingen ekspert, men jeg vil tro det har skjedd noe på veien her. Hvis han hadde sex hver dag i en periode og nå ikke vil ha noe, det må være noe som har utløst det. Enten at han sliter med noe psykisk eller har fysiske utfordringer som preger sex livet? Vet at for de fleste menn er det å kunne være seksuell og tilfredsstille kvinnen sin veldig viktig, men at om det blir veldig negativt at det setter et press på han som kanskje blir en ond sirkel? Han føler og vet du ikke er tilfreds, det gjør han motløs, deretter får han følelsen av at han ikke duger, så mister han kanskje lysten, og greier ikke ta initiativ, og det gjør at du blir enda mer utilfreds.
Jeg syns absolutt dere burde prøve parterapi. Jeg og samboer var hos et ektepar som driver med det, og det var veldig fint. Da fikk vi både input fra kvinne og mann. Nå er det ikke sikkert det finnes så mange steder, men noen timer med terapi skader ingen, og er du fortsatt glad i mannen og fysisk tiltrukket av han er det verdt et forsøk. [emoji4]
Min kjæreste viser kjærlighet gjennom å kunne tilfredsstille med sex, merker det er så viktig for han. Går vi et par dager for lenge uten krangler vi mer og mister litt roen om du skjønner.
Hadde dere begge følt sex ikke var så viktig hadde det gått greit, men når du har et ønske om mer aktivt sexliv, kommer det nok alltid til å tære på deg om ingenting endrer seg [emoji17]
Håper dere finner ut av det. Det fortjener dere begge [emoji4] Kanskje hans seksuelle side må vekkes til live igjen? [emoji2]
mumtobe
Blir kjent med forumet
an sier selv at han er sliten og ikke orker. Dette er greit. Vi er småbarnsforeldre, har flere jobber og et hjem å holde, jeg skjønner like godt som andre at det går an å være sliten og ikke orke tanken på noe annet enn å sove. Likevel er det ikke unnskyldning nok til å la sexlivet dø helt ut. Jeg er veldig på den at sex avler mer sex, men det tror jeg ikke han kjenner like sterkt på. Har tidligere gjort flere forsøk på å sprite opp ting litt, men blir fortsatt ikke riktig at jeg er den eneste som skaø ta skippertak når det blir så lenge mellom hver gang. Jeg ønsker jo gjensidig sex
Når vi først ligger sammen er det fantastisk. Han er oppmerksom og kjærlig, vet hva jeg liker og kommer så og si aldri før jeg er komt. Vi er begge tilfreds med selve sexen, og han vet at han presterer bra i senga. Det er kvantiteten vi har et problem med. Det er lett å se at han liker det som skjer, derfor blir også mysteriet om hvorfor han ikke vil det skal skje igjen desto større. Dette resulterer i en del unødvendige krangler som et resultat av kort lunte.
Det virker helt supert med parterapi, og jeg håper inderlig jeg får med mannen, og at han ikke trekker seg i siste liten...
Tusen takk for masse flotte innspill, jeg setter pris på hver og en
Parterapi hos familievernkontoret er gratis.
Rupia
Forelsket i forumet
Du burde jo spørre han om han selv er fornøyd med et sånn sexliv. Om han mener det er greit i lengden. For selv om det føles som det er vanskelig å gjøre noe med det, burde man vite at det er et problem. Og vet han selv at han ønsker å bli bedre så blir han nok med på terapi [emoji4]
Selvsagt er slike situasjoner kjipe. Jeg har mye høyere sexlyst enn mannen min, og vi er ikke veldig kompatible på hva som tenner oss heller. På det meste gikk det over et halvt år mellom hver gang vi hadde sex.
Vi elsker hverandre, kan gjerne klemme på hverandre, sitte sammem i sofaen og sånt. Og vi kommer utrolig godt over ens på alle andre måter enn i senga. Jeg ville ikke gi slipp på alt det bra, bare fordi en ting ikke fungerte. Samtidig er sex og seksuell intimitet viktig for meg.
Vår løsning ble å åpne opp forholdet. Altså samtykkende ikke-monogami. Vi kan begge ha seksuelle relasjoner til andre, men er trygge på at vi alltid vil komme hjem til hverandre. Trygge på at vårt forhold er stabilt og godt. Vi kommuniserer mye om det, snakker om grenser og hva vi gjør med hvem.
Det var en vanskelig prosess å komme dit vi er nå, fordi ALT i samfunnet sier at når sexen stopper så ryker forholdet. Samfunnet vi lever i er faktisk utrolig fordømmende for folk som velger å leve i platoniske (altså ikke-seksuelle) kjærlighetsforhold. Men vi bedtemte oss for at vi er de eneste som kan si noe om hva som funker for oss. Og tiden har vist at vi hadde rett.
Nå er det over 5 år siden jeg hadde vanlig, lystbetont sex med mannen min. Vi får dekket våre seksuelle behov på annet vis. Jeg elsker han fremdeles like høyt, forholdet er solid, og jeg er kjempeglad for at vi har ordnet forhold vårt på denne måten.
Jeg vet at dette ikke er en løsning for alle. Men samtykkende ikke-monogami ble redningen for oss. Kanskje det kan fungere for andre også?
Vi elsker hverandre, kan gjerne klemme på hverandre, sitte sammem i sofaen og sånt. Og vi kommer utrolig godt over ens på alle andre måter enn i senga. Jeg ville ikke gi slipp på alt det bra, bare fordi en ting ikke fungerte. Samtidig er sex og seksuell intimitet viktig for meg.
Vår løsning ble å åpne opp forholdet. Altså samtykkende ikke-monogami. Vi kan begge ha seksuelle relasjoner til andre, men er trygge på at vi alltid vil komme hjem til hverandre. Trygge på at vårt forhold er stabilt og godt. Vi kommuniserer mye om det, snakker om grenser og hva vi gjør med hvem.
Det var en vanskelig prosess å komme dit vi er nå, fordi ALT i samfunnet sier at når sexen stopper så ryker forholdet. Samfunnet vi lever i er faktisk utrolig fordømmende for folk som velger å leve i platoniske (altså ikke-seksuelle) kjærlighetsforhold. Men vi bedtemte oss for at vi er de eneste som kan si noe om hva som funker for oss. Og tiden har vist at vi hadde rett.
Nå er det over 5 år siden jeg hadde vanlig, lystbetont sex med mannen min. Vi får dekket våre seksuelle behov på annet vis. Jeg elsker han fremdeles like høyt, forholdet er solid, og jeg er kjempeglad for at vi har ordnet forhold vårt på denne måten.
Jeg vet at dette ikke er en løsning for alle. Men samtykkende ikke-monogami ble redningen for oss. Kanskje det kan fungere for andre også?