Lever i et forhold uten sex

[mumtobe]

Har følt en lang periode nå at jeg bare er sammen med mannen pga barna. Vi har sex kanskje én gang i måneden. Det et alltid jeg som tar iniativ og blir avvist type 8 av 10 ganger. Mannen er garantert ikke utro. Vi er gode venner, men ikke så mye kjærester.
Alle forhold har sine bølgedaler og sexlivet går opp og ned, men hvor lenge skal en dårlig periode vare? Hva er det lengste dere har gått uten å være intime? Kjenner jeg er utrolig såret og mister selvtilliten min når min mann ikke har lyst på meg. Jeg ønsker ikke at barna skal vokse opp med skilte foreldre, og vurderer å bare bite meg i det til de blir store. Hva ville du ha gjort i en slik situasjon?

 

[Miss_30]

Her har vi ikke hatt sex på flere måneder. Synes det er helt greit. Nå er jeg gravid da og det var et styr for å bli det også, med en samboer med så stor prestasjonsangst at vi endte opp med prøverør. Vi har i grunn aldri fungert i senga, men jeg kan fint ha et godt forhold likevel. Du får ta opp med mannen din hva som plager deg.

 

[mumtobe]

Her har vi ikke hatt sex på flere måneder. Synes det er helt greit. Nå er jeg gravid da og det var et styr for å bli det også, med en samboer med så stor prestasjonsangst at vi endte opp med prøverør. Vi har i grunn aldri fungert i senga, men jeg kan fint ha et godt forhold likevel. Du får ta opp med mannen din hva som plager deg.

Takk for svar! Dette er et såpass stort problem som har preget vårt forhold over lengre tid, og blir bringt opp så ofte nå at det har nesten mistet mening. Min mann vet godt at det er et problem og påtar seg også ansvar for dette. Problemet er vel da i hovedsak at det ikke blir gjort noe med, samme hvordan jeg tar opp saken. Jeg kan ta det opp rolig og sivilisert hvor vi begge prater ut og forteller hvordan dette blir oppfattet for begge, bli sint og frustrert over å ikke bli sett eller prioritert, lei meg (hvor det som regel ender opp med at jeg gråter uten å få trøst), og i retning spørrende: "hva kan jeg gjøre for at dette skal bli bedre for deg?". Samtalen kan ende to veier, hvor han enten viser forståelse og skal skjerpe seg, eller hvor han blir sint og føler seg angrepet. Jeg er så lei av å krangle om dette, og føler at jeg har mistet følelsene på veien.

 

[87'modell]

Ta det opp med mannen din på en ikke-anklagende måte.
Hvis han ikke vil kan han jo ikke noe for det, og det går fint an å ha et godt forhold uten sex, men man må justere forventningene sine.

 

[87'modell]

Du rakk å sende ditt svar før jeg sendte mitt...
Har dere prøvd terapi?

 

[Mrs.B]

Lengste vi har gått uten å være intime er nå når jeg ble gravid, men tror kanskje det ikke var lenger enn 4 uker. Før jeg ble gravid var det 2 ganger i uka på det minste, vi har alltid vært glad i sex men vi greier oss også uten. Han har iallefall full forståelse for at jeg ikke alltid vil nå når er gravid.

Jeg er usikker på hva jeg ville gjort i din situasjon, jeg vet ikke hvor høyt du elsker mannen din. Ut ifra egne erfaringer valgte jeg å bryte med exen fordi vi endte opp som venner og ikke kjærester. Jeg syns personlig sex er litt viktig, er jo på en måte det som skiller et vennskap fra et kjærlighetsforhold.

Det med å bli hos mannen bare pga barna er jeg ikke enig i. Jeg er selv skilsmissebarn og jeg visste i flere år før det skjedde at mamma og pappa kom til å gå fra hverandre. Barn vet så utrolig mye mer hva som foregår rundt dem enn vi aner. Det var jævlig i begynnelsen men i det lange løp ble alt mye bedre for foreldra fikk det bedre med seg selv og det smitter over på barna. Sier ikke at det er hva du må gjøre, bare at å bli i et forhoød kun pga barn syns jeg blir feil

 

[mumtobe]

Du rakk å sende ditt svar før jeg sendte mitt...
Har dere prøvd terapi?

Jeg foreslo terapi i dag, men er usikker på eventuelle priser på sånt? Var ikke så mange tilbud i nærområdet etter et raskt googlesøk, så har ikke fått satt meg godt nok inni det enda.

 

[mumtobe]

Lengste vi har gått uten å være intime er nå når jeg ble gravid, men tror kanskje det ikke var lenger enn 4 uker. Før jeg ble gravid var det 2 ganger i uka på det minste, vi har alltid vært glad i sex men vi greier oss også uten. Han har iallefall full forståelse for at jeg ikke alltid vil nå når er gravid.

Jeg er usikker på hva jeg ville gjort i din situasjon, jeg vet ikke hvor høyt du elsker mannen din. Ut ifra egne erfaringer valgte jeg å bryte med exen fordi vi endte opp som venner og ikke kjærester. Jeg syns personlig sex er litt viktig, er jo på en måte det som skiller et vennskap fra et kjærlighetsforhold.

Det med å bli hos mannen bare pga barna er jeg ikke enig i. Jeg er selv skilsmissebarn og jeg visste i flere år før det skjedde at mamma og pappa kom til å gå fra hverandre. Barn vet så utrolig mye mer hva som foregår rundt dem enn vi aner. Det var jævlig i begynnelsen men i det lange løp ble alt mye bedre for foreldra fikk det bedre med seg selv og det smitter over på barna. Sier ikke at det er hva du må gjøre, bare at å bli i et forhoød kun pga barn syns jeg blir feil

Jeg er enig i at sex er viktig i et forhold, og er det som definerer om vi er kjærester eller venner. Jeg vet mange lever i forhold uten sex og har det veldig fint sammen. Fellesnevneren der er nok at begge to har like behov og har komt frem til denne løsningen sammen.

Å gå fra sex hver dag i et år, til 3-4 ganger i uken, til nå kanskje et par ganger i måneden om jeg er heldig er litt vel drastisk for meg. Jeg føler meg på en måte litt lurt som ikke så dette komme før vi var veletablert og hadde fått barn.

 

[Snurri]

Har følt en lang periode nå at jeg bare er sammen med mannen pga barna. Vi har sex kanskje én gang i måneden. Det et alltid jeg som tar iniativ og blir avvist type 8 av 10 ganger. Mannen er garantert ikke utro. Vi er gode venner, men ikke så mye kjærester.
Alle forhold har sine bølgedaler og sexlivet går opp og ned, men hvor lenge skal en dårlig periode vare? Hva er det lengste dere har gått uten å være intime? Kjenner jeg er utrolig såret og mister selvtilliten min når min mann ikke har lyst på meg. Jeg ønsker ikke at barna skal vokse opp med skilte foreldre, og vurderer å bare bite meg i det til de blir store. Hva ville du ha gjort i en slik situasjon?

Ville pratet med mannen om dette, og prøvd å finne andre måter å være intim på en kun samleie. Hva sier han når du tar det opp? Og vet du om han har plager som depresjon, sykdom, potensproblemer?

 

[Mrs.B]

At du føler deg lurt har jeg full forståelse for, husker vi hadde en periode hvor han hadde prestasjonsangst og jeg tok det veldig personlig. Det hjalp heldigvis å snakke om det pluss at jeg vet nå at jeg betyr alt for han så om han skulle si nei til sex vet jeg at det ikke har noe med meg å gjøre.
Tror jeg hadde følt det akkurat slik som deg om jeg ikke var sikker på gubben. Men det er som andre her har sagt, kommunikasjon er nøkkelen og funker ikke det kanskje terapi?

 

[VictoriaH]

Om det fortsatt er følelser ville jeg prøvd terapi ja. Kjipt om forholdet ryker fordi dere er uenige om sexen når det kanskje ligger noe bak fra hans side?

Hva gjør du/dere ellers for å prøve sprite opp forholdet/sexen? Hva med en kjærestetur dere to eller nye opplevelser sammen?

 

[87'modell]

Jeg foreslo terapi i dag, men er usikker på eventuelle priser på sånt? Var ikke så mange tilbud i nærområdet etter et raskt googlesøk, så har ikke fått satt meg godt nok inni det enda.

Det er gratis, og alle kommuner har tilbud om par/familieterapi. Ventelistene varierer jo, men det går jo an å gå privat også, det ventelistene stort sett er kortere, selv om det koster litt.
Snakk med helseavdelingen i kommunen din, de kan hjelpe deg på vei.

 

[mumtobe]

Ville pratet med mannen om dette, og prøvd å finne andre måter å være intim på en kun samleie. Hva sier han når du tar det opp? Og vet du om han har plager som depresjon, sykdom, potensproblemer?

Vi er flinke til å holde hender og ta på hverandre når vi et ute sammen eller sitte i sofaen, men går aldri lenger enn det. Føler han trekker seg litt diskret tilbake om han føler vi kysser for lenge, noe som i mitt hode betyr at han er redd det skal utvikle seg. Hovedgrunnen her i hus er at han er sliten. Det kan jeg veldig godt forstå, for man blir sliten av å være småbarnsforeldre. Likevel synes jeg det er respektløst å kveld etter kveld velge å legge seg seint for å se ferdig et tv program, istedenfor å f.eks ta seg en dusj og legge seg tidlig sammen med meg. Dette gjør at han også forsover seg en del, og kanskje føler litt skyldfølelse/stress med tanke på jobb. Det er greit å takke nei fordi man er trøtt og sliten, men vi hat heller ikke sex i helger eller ferier lenger, og da vet jeg ikke hva unnskyldningen er lenger..

 

[mumtobe]

At du føler deg lurt har jeg full forståelse for, husker vi hadde en periode hvor han hadde prestasjonsangst og jeg tok det veldig personlig. Det hjalp heldigvis å snakke om det pluss at jeg vet nå at jeg betyr alt for han så om han skulle si nei til sex vet jeg at det ikke har noe med meg å gjøre.
Tror jeg hadde følt det akkurat slik som deg om jeg ikke var sikker på gubben. Men det er som andre her har sagt, kommunikasjon er nøkkelen og funker ikke det kanskje terapi?

I begynnelsen gjorde det ingenting, men nå når det hsr blitt så ofte så har det resultert i at jeg nesten ikke tørr å prøve mer.. Jeg tror vi må prøve oss på terapi med tanke på tiden som er brukt kontra resultatene det har gitt.

 

[mumtobe]

Om det fortsatt er følelser ville jeg prøvd terapi ja. Kjipt om forholdet ryker fordi dere er uenige om sexen når det kanskje ligger noe bak fra hans side?

Hva gjør du/dere ellers for å prøve sprite opp forholdet/sexen? Hva med en kjærestetur dere to eller nye opplevelser sammen?

Vi et faktisk veldig flinke på å gå ut sammen og finne på ting, både med og uten barna. Vi et ofte ute og spiser og drar på kino, tar oss en bytur med venner og drar på hyttetur og gåturer. Denne sommeren er det blitt spesielt mange sosiale begivenheter uten barn, både hage/grillfester, bryllup og burdager, og det kommer noen flere før ferien er ferdige. Jeg har i det siste blitt nedprioritert til fordel for venner og kollegaer når vi drar ut som kjærester, og dette syns jeg er dumt, da jeg kanskje har en forhåpning om at dette skal være en liten dytt for han når vi er alene. Vi skal også reise bort sammen en helg i august, men jeg tør rett og slett ikke håpe på noe, da det er så kjipt å bli skuffet.

 

[mumtobe]

Det er gratis, og alle kommuner har tilbud om par/familieterapi. Ventelistene varierer jo, men det går jo an å gå privat også, det ventelistene stort sett er kortere, selv om det koster litt.
Snakk med helseavdelingen i kommunen din, de kan hjelpe deg på vei.

Tusen takk for svar, det skal jeg sjekke ut

 

[Snurri]

Vi er flinke til å holde hender og ta på hverandre når vi et ute sammen eller sitte i sofaen, men går aldri lenger enn det. Føler han trekker seg litt diskret tilbake om han føler vi kysser for lenge, noe som i mitt hode betyr at han er redd det skal utvikle seg. Hovedgrunnen her i hus er at han er sliten. Det kan jeg veldig godt forstå, for man blir sliten av å være småbarnsforeldre. Likevel synes jeg det er respektløst å kveld etter kveld velge å legge seg seint for å se ferdig et tv program, istedenfor å f.eks ta seg en dusj og legge seg tidlig sammen med meg. Dette gjør at han også forsover seg en del, og kanskje føler litt skyldfølelse/stress med tanke på jobb. Det er greit å takke nei fordi man er trøtt og sliten, men vi hat heller ikke sex i helger eller ferier lenger, og da vet jeg ikke hva unnskyldningen er lenger..

Kunne du sagt til han at du ønsker å jobbe med intimiteten i forholdet, og sette opp faste dager hvor dere skal legge dere sammen? For eksempel lage en avtale med han om at dere legger dere sammen hver mandag og hver onsdag, eller et par andre dager om det faller bedre i forhold til yndlingsprogrammene hans på TV.

Faste dager kan være greit, og faste rammer, slik at han vet hva du forventer, og slik at du vet hva du kan forvente. Vær enig om at å legge seg samtidig ikke betyr sex, men er et tiltak for å øke intimiteten og samholdet. Om dere ikke er trøtte kan dere for eksempel prate litt sammen i sengen, eller om så spille kort sammen i sengen. Men dere skal altså gå sammen til sengs. Så kan du etterhvert se om dere kan legge til en felles dusj på en fast dag før dere legger dere sammen også.

Jeg ville også sett på hva hans behov er for alenetid, rett og slett. Det virker litt på meg, uten at jeg kjenner dere, som at han kan ha et behov for mer alenetid og til å lade opp batteriene. Nå prøver han å få denne alenetiden ved at dere legger dere til ulik tid, men man får ikke ladet batterier så veldig av en unnasnikende time eller to med tv-titting. Derfor kan faste dager for å legge seg sammen være bra for dere begge. Da vet han at på alle andre dager vil du ikke bli lei deg om han sitter sent oppe.

Dere kan også prøve å få inn faste alene-tider. Til trening, eller hva enn man har lyst til. Eksempelvis at han hver torsdag har "fri" mellom kl 16 og 18, eller et annet klokkeslett det måtte passe. Gjerne to timer eller mer, så man rekker eksempelvis å henge med en kompis, eller dra på trening, eller spille playstation. Faste tider for dette gjør det mulig å planlegge og glede seg, og ikke minst slippe dårlig samvittighet ovenfor en partner. Sørg for at du også har tilsvarende tid til deg selv, til å snakke med venninner, eller shoppe, eller rett og slett bare se på favorittprogrammet ditt på tv.

Når dere får aktiviteter hver for dere, så får dere også mer å snakke om når dere er sammen. Du kan sette opp en liste med spørsmål som dere kan gå gjennom dersom dere ligger våkne i sengen ved "samleggingen". Så har dere noe å snakke om/spørsmål å gå igjennom så det ikke blir klein stillhet (som det jo så gjerne kan bli om forholdet og samtalen har gått litt i stå). Rett og slett bare en liste med spørsmål så dere får en kick-start. Spørsmål som: fortell om dagen din, eller, fortell om noe hyggelig som skjedde denne uken osv.

 

[mumtobe]

Kunne du sagt til han at du ønsker å jobbe med intimiteten i forholdet, og sette opp faste dager hvor dere skal legge dere sammen? For eksempel lage en avtale med han om at dere legger dere sammen hver mandag og hver onsdag, eller et par andre dager om det faller bedre i forhold til yndlingsprogrammene hans på TV.

Faste dager kan være greit, og faste rammer, slik at han vet hva du forventer, og slik at du vet hva du kan forvente. Vær enig om at å legge seg samtidig ikke betyr sex, men er et tiltak for å øke intimiteten og samholdet. Om dere ikke er trøtte kan dere for eksempel prate litt sammen i sengen, eller om så spille kort sammen i sengen. Men dere skal altså gå sammen til sengs. Så kan du etterhvert se om dere kan legge til en felles dusj på en fast dag før dere legger dere sammen også.

Jeg ville også sett på hva hans behov er for alenetid, rett og slett. Det virker litt på meg, uten at jeg kjenner dere, som at han kan ha et behov for mer alenetid og til å lade opp batteriene. Nå prøver han å få denne alenetiden ved at dere legger dere til ulik tid, men man får ikke ladet batterier så veldig av en unnasnikende time eller to med tv-titting. Derfor kan faste dager for å legge seg sammen være bra for dere begge. Da vet han at på alle andre dager vil du ikke bli lei deg om han sitter sent oppe.

Dere kan også prøve å få inn faste alene-tider. Til trening, eller hva enn man har lyst til. Eksempelvis at han hver torsdag har "fri" mellom kl 16 og 18, eller et annet klokkeslett det måtte passe. Gjerne to timer eller mer, så man rekker eksempelvis å henge med en kompis, eller dra på trening, eller spille playstation. Faste tider for dette gjør det mulig å planlegge og glede seg, og ikke minst slippe dårlig samvittighet ovenfor en partner. Sørg for at du også har tilsvarende tid til deg selv, til å snakke med venninner, eller shoppe, eller rett og slett bare se på favorittprogrammet ditt på tv.

Når dere får aktiviteter hver for dere, så får dere også mer å snakke om når dere er sammen. Du kan sette opp en liste med spørsmål som dere kan gå gjennom dersom dere ligger våkne i sengen ved "samleggingen". Så har dere noe å snakke om/spørsmål å gå igjennom så det ikke blir klein stillhet (som det jo så gjerne kan bli om forholdet og samtalen har gått litt i stå). Rett og slett bare en liste med spørsmål så dere får en kick-start. Spørsmål som: fortell om dagen din, eller, fortell om noe hyggelig som skjedde denne uken osv.

Tusen takk for utfyllende og godt svar skal definitivt foreslå noe av dette og håpe på positiv respons fra motparten her! Han har allerede en del egentid hvor han spiller fotball og henger med kompiser, men faste dager i uka hvor vi legger oss sammen kan kanskje skape litt mer trygge rammer. Han var forsovet enig i å legge seg tidligere fremover med tanke på søvn og overskudd til barna i hverdagen. Føler det er blitt en dominoeffekt som rammer hele familien med tanke på stemning, ork til plikter og husarbeid, samt lek og kvalitetstid med barn etter jobb og til tider overtid. Takk for alle svar og tips

 

[B]

Familievernkontoret i kommunen din. Søk de opp på nett,det er gratis,og de er ganske flinke. Jeg synes det er vanskelig å svare på hva jeg selv ville gjort i din situasjon. Dersom jeg kunne leve med at vi bare levde som venner,så kunne jeg kanskje holdt ut ganske lenge. Samtidig ser jeg at det kan føles nærmest uutholdelig å ha det slik,og at man kanskje tenker at livet er for kort til å være så miserabel.

Jeg tror nok jeg i det aller minste hadde krevd at mannen skulle jobbe med problemet,jeg hadde ikke akseptert at det "bare er sånn" og at vi ikke skulle forsøke å gjøre noe med det.

 

[mumtobe]

Familievernkontoret i kommunen din. Søk de opp på nett,det er gratis,og de er ganske flinke. Jeg synes det er vanskelig å svare på hva jeg selv ville gjort i din situasjon. Dersom jeg kunne leve med at vi bare levde som venner,så kunne jeg kanskje holdt ut ganske lenge. Samtidig ser jeg at det kan føles nærmest uutholdelig å ha det slik,og at man kanskje tenker at livet er for kort til å være så miserabel.

Jeg tror nok jeg i det aller minste hadde krevd at mannen skulle jobbe med problemet,jeg hadde ikke akseptert at det "bare er sånn" og at vi ikke skulle forsøke å gjøre noe med det.

Takk for svar! Det er den tanken som har satt seg fast i hodet mitt også, om jeg virkelig skal bruke livet mitt på å føle meg så ensom og ulykkelig.

Opp i gjennom årene har vi forsøkt å sette i gang flere tiltak, men de er desverre kortvarige. Han kan skjerpe seg en periode hvor han prøver å rette fokus mot meg og vår sitiasjon, så dabber det brått av. Da kan det fint gå 2-3 uker før jeg må ta opp temaet igjen, da han ikke gjør det selv. Det er ikke noen god følelse å føle at man må true til seg et ligg akkurat. Selv om jeg nå er blitt vandt til at vi har det slik, er det vanskelig å akseptere, da jeg aldri har vært i en lignende situasjon før. Føler meg ganske rådvill.