Lettrørt

Mamsemoms

Mamsemoms

Forumet er livet
Februarlykke 2016
Jeg har alltid vært lettrørt, men etter jeg ble mamma eskalerte det. Alltid følsom og har opplevd en del tøffe tak i min barndom så jeg kan sette meg lett inn i følelsen av å være skuffet, redd og trist. Så om noen jeg kjenner (eller ikke kjenner) forteller noe de strir med hender det ofte jeg må kjempe mot tårene.

Hva ville dere tenkt da, om dere ikke kjente ei jente, også står a der på gråten når du f.eks forteller at du sliter med å få barn eller har mistet en bestemor som betydde mye?

Får til tider litt panikk over å ha følelsene utenpå jakka :rolleyes:
 
Er helt motsatt selv, men jeg tror jeg hadde følt at det jeg fortalte faktisk betydde noe :) det må være slitsomt å være så empatisk, men tror de som får medfølelsen sitter igjen med en god opplevelse. Verre hvis det ikke kommer en reaksjon..
 
Ladybird skrev:
Er helt motsatt selv, men jeg tror jeg hadde følt at det jeg fortalte faktisk betydde noe :) det må være slitsomt å være så empatisk, men tror de som får medfølelsen sitter igjen med en god opplevelse. Verre hvis det ikke kommer en reaksjon..
Klikk for å utvide …
Deilig å være motsatt! Jeg skulle gitt mye for å få være en mellomting:D
 
Mamsemoms skrev:
Deilig å være motsatt! Jeg skulle gitt mye for å få være en mellomting:D
Klikk for å utvide …
Absolutt! Mannen blir veldig lett rørt, så han håper at fødselen transformerer meg, for jeg tar aldri (nesten) til tårene. En mellomting er ønskelig :)
 
Syns det er bra at folk tør å vise følelser. Så jeg ser på det som positivt at folk klarer det.
 
Ladybird skrev:
Absolutt! Mannen blir veldig lett rørt, så han håper at fødselen transformerer meg, for jeg tar aldri (nesten) til tårene. En mellomting er ønskelig :)
Klikk for å utvide …
Fødselen gjør noe med enn, så hvem vet :-)
 
Uff.... Har blitt slik selv.... Av enkelte filmer kan jeg bli helt gråtkvalt haha! Kleint sa du? :P
 
lennypenny skrev:
Uff.... Har blitt slik selv.... Av enkelte filmer kan jeg bli helt gråtkvalt haha! Kleint sa du? :P
Klikk for å utvide …
Og reklamer :rolleyes: For ikke å snakke om de reklamene på helligdagene! Da er jeg kjørt liksom!
 
Er blitt mye mer enn jeg var. Men jeg ble omtrent aldri rørt før da. Tenker ikke over at andre blir lettrørte i ulike situasjoner, men blir kjempeflau selv dessverre. Feks hvis jeg er i begravelse til noen jeg ikke har særlig kjennskap til, også til eldre som har levd et langt fint liv, så blir jeg så lei meg av å se hvordan andre reagerer og så begynner jeg å gråte selv. Og da føler jeg at jeg er rar:p så jeg reagerer veldig på å se andre er lei seg. Men også generelt ting på TV og slikt. Er mye jeg ikke kan se lenger fordi det er blitt for grusomt etter jeg ble mamma:o
 
Jeg er høysensitiv og tar derfor andres følelser innover meg i veldig stor grad. Ble enda mer intenst etter jeg ble mor. Jeg opplever det som litt belastende til tider fordi det er slitsomt å føle at man bærer andres sorg f.eks, men jeg tror også at det egentlig bare er en god egenskap å kunne vise medfølelse. Tårer er en del av livet.
 
Lettrørt ja! Sett på See You Again med Wiz Khalifa og jeg stortuter :p Eller Ekstrem Oppussing. Jeg får tårer i øynene av det meste :p Hehehe.. Mannen min bare ler av meg. Sånn er det å være høysensitiv og mamma ;)
 
Noelle skrev:
Jeg er høysensitiv og tar derfor andres følelser innover meg i veldig stor grad. Ble enda mer intenst etter jeg ble mor. Jeg opplever det som litt belastende til tider fordi det er slitsomt å føle at man bærer andres sorg f.eks, men jeg tror også at det egentlig bare er en god egenskap å kunne vise medfølelse. Tårer er en del av livet.
Klikk for å utvide …
Kjenner meg igjen. Det å bære andres sorg. Jeg kom meg nesten ikke opp om morgenen dagene etter utøya/regjeringskvartalet. Var sorg overalt. Men i bunnen er jeg glad for å være empatisk også. Jeg setter pris på de små tingene, fordi jeg vet at det kunne vært så mye verre :-)
 
Mamsemoms skrev:
Kjenner meg igjen. Det å bære andres sorg. Jeg kom meg nesten ikke opp om morgenen dagene etter utøya/regjeringskvartalet. Var sorg overalt. Men i bunnen er jeg glad for å være empatisk også. Jeg setter pris på de små tingene, fordi jeg vet at det kunne vært så mye verre :-)
Klikk for å utvide …
Ja, det er noe mange av oss må leve med. Tror det er vanligere enn man er klar over også. Og jeg tror det er en god egenskap som andre mennesker setter pris på i oss. Og som du sier, så kjenner vi på en stor takknemlighet de dagene der livet kjennes godt :)
 
Noelle skrev:
Jeg er høysensitiv og tar derfor andres følelser innover meg i veldig stor grad. Ble enda mer intenst etter jeg ble mor. Jeg opplever det som litt belastende til tider fordi det er slitsomt å føle at man bærer andres sorg f.eks, men jeg tror også at det egentlig bare er en god egenskap å kunne vise medfølelse. Tårer er en del av livet.
Klikk for å utvide …

Oi, dette var gjenkjennelig! Høysensitiv, sa du? Høres nesten litt fancy ut. Jeg var også ganske ille før ungene kom, etter de kom har jeg blitt helt håpløs. Blir helt knust når andre har det vondt. Orker knapt nok å se filmer lenger, for ikke å snakke om nyheter. Men det MÅ jeg jo se innimellom, så får jeg heller bare grine litt.
 
Kilkan skrev:
Oi, dette var gjenkjennelig! Høysensitiv, sa du? Høres nesten litt fancy ut. Jeg var også ganske ille før ungene kom, etter de kom har jeg blitt helt håpløs. Blir helt knust når andre har det vondt. Orker knapt nok å se filmer lenger, for ikke å snakke om nyheter. Men det MÅ jeg jo se innimellom, så får jeg heller bare grine litt.
Klikk for å utvide …
Høysensitiv er vel egentlig bare et litt nytt begrep for å beskrive en relativt vanlig mennesketype, ikke noen diagnose eller noe sånt altså. Google det, så finner du mye informasjon :)

Jeg ser helst ikke nyheter lenger, og jeg har måttet kutte ut realistiske filmer og serier, spesielt de basert på sanne historier, og aldri noe som omfatter barn på negativt vis. Jeg har fått det mye bedre etter at jeg ble mer bevisst på hva slags påvirkning jeg utsetter meg selv for, ettersom andres skjebne, både fiktivt og ekte, kan påvirke meg i så stor grad. Jeg tror ikke at andre som ikke er høysensitive, kan forstå i hvilken grad vi blir påvirket.

Jeg jobber i butikk, og har stått på jobb og grått sammen med kunder som har fortalt meg om sine personlige tragedier. Jeg kjenner deres sorg som om den skulle vært min egen.

Jeg gråter daglig. Sånn er jeg bare. Men jeg er veldig lykkelig altså :) har bare et rikt følelsesliv.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp