Kjenner jeg begynner å bli ganske forbanna på mannfolket nå.
Vi bruker mme og han jobber kveld.
Så vi har i utgangspunktet blitt enig om at jeg mater og steller første del av nstta, og at han tar siste del, så jeg får sove mere en 2 timer i slengen.
Problemet er bare det at han syter, klager og uffer seg når han må opp og ordnd melk, han bruker evigheter, og går gjerne på do mens lille gull ligger å venter og skriker for full hals.
I tillegg fortsetter uffingen seg gjennom hele matingen,så jeg ikke har sjangs til å sove uansett.
Og når jeg først er igang, gjør det meg også forbanna at jeg rydder, ordner, sterilisere flasker, og vasker hus mens ungen sover. Han derimot, setter seg ved pc'n, spiller på playstation, eller ser tv. Her gjøres det bare noe om jeg sier at han skal gjøre det.
Er det bare hos meg det er sånn?
Hva skal jeg si til han? Er jo tross alt jeg som er i permisjon.
Beklager tidenes syteinnlegg, men bedre å få det ut her en å kjæfte samboeren full.
Vi bruker mme og han jobber kveld.
Så vi har i utgangspunktet blitt enig om at jeg mater og steller første del av nstta, og at han tar siste del, så jeg får sove mere en 2 timer i slengen.
Problemet er bare det at han syter, klager og uffer seg når han må opp og ordnd melk, han bruker evigheter, og går gjerne på do mens lille gull ligger å venter og skriker for full hals.
I tillegg fortsetter uffingen seg gjennom hele matingen,så jeg ikke har sjangs til å sove uansett.
Og når jeg først er igang, gjør det meg også forbanna at jeg rydder, ordner, sterilisere flasker, og vasker hus mens ungen sover. Han derimot, setter seg ved pc'n, spiller på playstation, eller ser tv. Her gjøres det bare noe om jeg sier at han skal gjøre det.
Er det bare hos meg det er sånn?
Hva skal jeg si til han? Er jo tross alt jeg som er i permisjon.
Beklager tidenes syteinnlegg, men bedre å få det ut her en å kjæfte samboeren full.
Er ikke alltid like lett å få mannfolka til å forstå at LITT hjelp hadde hjulpet så utrolig mye. Når man er sliten selv kjennes alt gjerne hakket værre. Og please ikke føl at du MÅ gjøre alt, bebis er jo faktisk akkurat like mye hans! Jo mer han passer og stellet med barnet, jo mer knyttet kommer han til å merke at han blir..
). 