Lengter etter søvn

Freia97

Forelsket i forumet
Juliknøttene 2022
Marsmagi 2025
Om to dager er jeg 28+0, og dermed i tredje trimester! Det er veldig kjekt, men søvnen har blitt helt elendig siste tiden.

Jeg har aldri hatt vondt i ryggen, men siste uken har jeg virkelig begynt å kjenne det. Så når jeg nå skal legge meg, tar det rikelig med tid for å finne en grei posisjon mtp halsbrann og rygg.

Når jeg først har sovnet, blir det ofte mye romstering og våkning når jeg snur meg. Men det går greit.

Utfordringen nå er at jeg våkner så ekstremt tidlig. Gjerne i fem-tiden, og da dreper ryggen min meg. Hvis jeg er heldig klarer jeg å sovne igjen etter en time, men idag ga jeg eksempel helt opp.

Kombinasjonen av dårlig søvnkvalitet, lite søvn og vond rygg gjør at jeg våkner med hodepine hver dag. Så spørsmålet mitt er… Har noen av dere noen gode tips? Hvordan sikrer vi oss best mulig søvn frem til fødsel?

kan legge til at jeg trener styrke, går tur og tøyer så føler det er lite jeg kan forbedre på det området.
 
Jeg prøver å sove på siden med gravidpute mellom knær og føtter (bbhugme). Synes den puten har hjulpet meg med å finne en god stilling når ryggen verker i alle fall :D
 
Jeg sover også dårlig, men har mer en tendens til å våkne 7 eller halv 8 uansett når jeg legger meg. Men leste en eller annen plass at da kan du jo stå opp spise litt, lese eller noe. Også gå å legge deg igjen om du kjenner du blir trøtt igjen eller sånn. Det er for at man skal assosiere senga med søvn og ikke å ligge våken.

Kan også nevne at jeg tar powernap i løpet av dagen sånn 30-40 min.

Har du puter du kan støtte opp magen og ryggen med når du ligger? Eventuelt kanakje du skulle hatt sånn gravid magebelte? Kan hende det hjelper
 
Har hatt en del uker med dårlig søvn selv, våkner fast 2 ganger pr natt. Har en stor gravidpute som går rundt nakke og ned på hver side så bruker denne til å støtte nakke, ryggen på ene siden og mellom ben på den andre. Opplever at det er ubehagelig at lille i magen på en måte blir liggende så skjevt! Men får en ca 8 timer søvn, sverger til treningsklokka mi som holder tritt på både puls, søvn og stressnivå :happy:
 
Ååh jeg kjenner meg voldsomt igjen! Jeg har slitt med søvnen i flere måneder nå og har blitt nødt til å sykemelde meg. Jeg sover kun stykkevis om nettene, sover mellom 1-3 timer, også er jeg våken i noen timer før jeg får sove igjen. Noen ganger sovner jeg ikke før kl 4 :bored:

Nå som jeg er sykemeldt så kan jeg aksepterte at rytmen har snudd ettersom jeg har mulighet til å sove på dagtid. Så hvis jeg ikke får sove igjen så står jeg gjerne opp og spiser litt før jeg prøver på nytt. Blir interessant med denne døgnrytmen nå i påsken når 3 åringen ikke skal i barnehagen, hehe.

Jeg syns også det hjelper med pute (bb-hug me) under knær og ankler. Ellers legger jeg meg når jeg er trøtt, og ikke når klokka sier at jeg burde legge meg. Jeg har tatt opp søvnproblemene med jordmor, og hun mener det er helt normalt at kroppen begynner tidlig med å forberede seg på å være våken om natta, så jeg trøster meg med det.

PS: jeg sleit med søvn i forrige svangerskap også, og ble positivt overrasket da jeg faktisk fikk sove mye mer og bedre etter at ungen var ute. Det var som om kroppen fikk en av/på bryter for soving, hehe. Skulle ønske jeg alltid hadde en sånn :hilarious:
 
Jeg sliter også med søvn, men jeg får mye ligamentsmerter, ubehag, kløe på huden som blir utsatt for vekt, og tung pust.

Jeg fikk tips av legen å heve madrassen i hodeenden istedenfor å øke på med puter og dyner på madrassen. Det hjalp mye med min problematikk. Jeg husker at jeg delvis satt og sov i de to andre svangerskapene. Jeg må også ligge på siden. Å ligge på ryggen er som å be om å ikke få puste. Sånn har det vært lenge.
 
Jeg sliter også med søvnen. Vanskelig å sovne når jeg legger meg, selv om jeg ikke har snudd døgnrytmen og jeg våkner flere ganger om natten. Når det er slik, skulle en tro at jeg kunne sove utpå på morningen, men neida, våkner tidlig uansett, og klarer ikke sovne igjen.

Jeg synes det er så rart, fordi jeg har ikke vondt noen plass, er ikke uvel, og føler meg heller ikke stor og tung. Er i uke 29, og trodde at 3. trimester skulle bli så heavy (*bank i bordet*). Det må jo være hormonene som jobber på, og forbereder seg til ny tilværelse. Samtidig som det er tungt med lite søvn, er det også litt fascinerende.

Kjøpte bbhugme, og foreløpig er den bare i veien, men mannen liker den, så den er i sengen likevel :hilarious:
 
Er «bare» 25 uker, men sliter også med søvnen. En gammel betennelse i hoftene gjør at jeg hele tiden må bytte side å ligge på for ikke å trigge til ny betennelse. Ligger noen ganger på rygg, men med høye puter da, men får vondt i halebeinet. De siste 5 ukene har jeg sovet av og på og våknet tidlig. I dag våknet jeg før 6 pga babyromstering. Såå koselig, men må hvile litt gjennom dagen. Siden jeg er freelance med hjemmekontor er det heldigvis mulig.

bruker foreløpig bare mer teppe som støtte når jeg ligger på siden, men sovner ALLTID i en fot …
 
Tusen takk for at dere deler deres erfaringer for tiden :Heartred De siste dagene har jeg våknet rundt klokken 05.00 selv om jeg har lagt meg sent. Har ikke sjanse til å sovne igjen, så blir liggende våken i rundt to timer før jeg klarer å f meg litt mer søvn. Kjenner jeg bare er mye mer sliten utover dagen, så må ta minst en lur ila dagen også. Er veldig usikker på hvordan det skal gå med jobb fremover, for jeg fungerer ikke med så oppstykket søvn.

Også sier jo folk: bare vent til babyen kommer.

Jo, det er greit. Men da bruker ikke kroppen min all sin energi på å produsere søvn, man er i permisjon og man har et menneske å ta vare på. Føler ikke det kan sammenlignes, men kanskje jeg er dum?:scratch
 
Tusen takk for at dere deler deres erfaringer for tiden :Heartred De siste dagene har jeg våknet rundt klokken 05.00 selv om jeg har lagt meg sent. Har ikke sjanse til å sovne igjen, så blir liggende våken i rundt to timer før jeg klarer å f meg litt mer søvn. Kjenner jeg bare er mye mer sliten utover dagen, så må ta minst en lur ila dagen også. Er veldig usikker på hvordan det skal gå med jobb fremover, for jeg fungerer ikke med så oppstykket søvn.

Også sier jo folk: bare vent til babyen kommer.

Jo, det er greit. Men da bruker ikke kroppen min all sin energi på å produsere søvn, man er i permisjon og man har et menneske å ta vare på. Føler ikke det kan sammenlignes, men kanskje jeg er dum?:scratch

Kommer helt an på babyen det :hilarious:
Min har vært våken ca 1 gang i timen eller oftere nesten hele første leveår gjennom hele natta, og stått opp før 07 hver dag. Heldigvis ikke så vanlig at man får en unge som sover så jæsklig dårlig, men kjenner et par andre som har hatt den typen baby, så helt unikt er det vel heller ikke. Og når ungen da i tillegg er skikkelig kråkete og sover dårlig på dagtid også, så blir man gæren for det går jo ikke å hverken hvile eller sove på dagen heller.
Heldigvis må det ikke bli så dårlig. Mitt første barn hadde både gode og dårlige netter så man fikk hentet seg inn iblandt, og det var en helt annen opplevelse, og mye bedre enn å ha dårlig gravidsøvn selv om jeg var våken 2-4 ganger om natta :)
 
Føler det nå har toppet seg for meg

Jeg finner ingen behagelig stilling i senga :arghh: snur masse på meg i løpet av natten uten at det hjelper. Merkelig nok så er ikke det et problem når jeg sover på dagtid :bored:

Våkner jeg tidlig, sånn som i dag så bare står jeg opp, som regel så kjennes magen min sur ut eller sånn. Så spiser jeg litt eller noe også går jeg bare å legger meg igjen om jeg er trøtt.
 
Føler det nå har toppet seg for meg

Jeg finner ingen behagelig stilling i senga :arghh: snur masse på meg i løpet av natten uten at det hjelper. Merkelig nok så er ikke det et problem når jeg sover på dagtid :bored:

Våkner jeg tidlig, sånn som i dag så bare står jeg opp, som regel så kjennes magen min sur ut eller sånn. Så spiser jeg litt eller noe også går jeg bare å legger meg igjen om jeg er trøtt.

Kjenner meg veldig godt igjen. Men! føler det faktisk kan gå litt i perioder. Kan ha noen greie netter, og så er jeg tilbake til at det er veldig lite behagelig. Ingen stillinger som du sier, og hvis jeg ligger for lenge på en side føles hoften min er helt sår ut :eek:

Håper vi får oss noen gode netter med søvn innimellom :Heartred
 
Kjenner meg veldig godt igjen. Men! føler det faktisk kan gå litt i perioder. Kan ha noen greie netter, og så er jeg tilbake til at det er veldig lite behagelig. Ingen stillinger som du sier, og hvis jeg ligger for lenge på en side føles hoften min er helt sår ut :eek:

Håper vi får oss noen gode netter med søvn innimellom :Heartred

Ja vi får krysse fingrene :)
 
Tusen takk for at dere deler deres erfaringer for tiden :Heartred De siste dagene har jeg våknet rundt klokken 05.00 selv om jeg har lagt meg sent. Har ikke sjanse til å sovne igjen, så blir liggende våken i rundt to timer før jeg klarer å f meg litt mer søvn. Kjenner jeg bare er mye mer sliten utover dagen, så må ta minst en lur ila dagen også. Er veldig usikker på hvordan det skal gå med jobb fremover, for jeg fungerer ikke med så oppstykket søvn.

Også sier jo folk: bare vent til babyen kommer.

Jo, det er greit. Men da bruker ikke kroppen min all sin energi på å produsere søvn, man er i permisjon og man har et menneske å ta vare på. Føler ikke det kan sammenlignes, men kanskje jeg er dum?:scratch

Det var utroooolig mange som sa sånt til meg også da jeg slet med søvnen da jeg var gravid. Nå har babyen kommet og søvnen er varierende. Jeg ammer ofte om natten, og baby er en del våken og urolig. I tillegg har det vært litt utfordrende de første ukene fordi det har vært vondt for meg å sette meg opp og å løfte baby pga keisersnitt. For min del er det uansett mye mer overkommelig enn den «torturen» det var å ikke få sove som gravid.. klart det er slitsomt nå også, men det er i alle fall en «god grunn» til at det er sånn, og det hjelper meg at maaange har det sånn med babyene sine. Så min erfaring er at man takler det når det kommer :) med tanke på dårlig søvn i svangerskapet: ja, det er klart jeg skulle ønske jeg hadde fått sovet bedre som gravid, men føler ikke det hadde hjulpet meg så mye nå at jeg sov godt da uansett hvis du skjønner. Hadde vel ikke vært mer uthvilt NÅ av å huske tilbake på at jeg sov godt i februar, liksom (dog sov jeg elendig i februar…).

Ellers med jobb vil jeg bare si som før: deg selv og babyen først. ❤️ Hold ut, du klarer det her, og nå er det ikke sååå lenge igjen til babyen din er her :)
 
Jeg startet tidlig å sove med en sånn gravidpute som er formet som e lang U. Det er vel egentlig tenkt at man skal ha puten liggende rundt nakken som en omvendt U, men jeg bruker tempur hodepute og har gravidputen liggende med hvert «putebein» på hver side av meg. Legger meg alltid til å sove på siden med det ene «putebeinet» mellom mine egne bein, men våkner gjerne flere ganger i løpet av natten av at jeg ligger på rygg. Legger meg da til på siden igjen, og sovner som oftest innen kort tid. Når jeg har et «putebein» på hver side, så gjør det overgangen fra å bytte mellom å ligge på høyre eller venstre side litt enklere. Puten sørger også for at jeg får den plassen jeg trenger i senga, uten at jeg trenger å bølle for mye :hilarious:

Merker at én natt med dårlig søvn er ganske krise med tanke på funksjonsnivået påfølgende dag. Prøver da å la være å ta for mange powernaps akkurat den dagen, sånn at jeg er skikkelig trøtt på kvelden når jeg legger meg. Men ikke alltid det funker like bra :(

Jeg er førstegangs og har lest at dårlig søvn under svangerskapet er noe man må regne med. Siden jeg ikke har noen erfaring fra tidligere, så prøver jeg å tenke at dårlig søvn i denne tiden bare er en del av «pakka». Det samme gjelder hva jeg klarer å prestere i jobbsammenheng. Er i dialog med arbeidsgiver angående muligheter for tilrettelegging og for å avklare hva som er realistisk å forvente av meg. Føler jeg har god støtte av jordmor, og planlegger å søke om delvis svangerskapspenger dersom tilretteleggingen ikke fører frem. Jeg er ikke syk, så føler at det blir feil med sykemelding. Men har innsett at jeg nå ikke klarer å prestere 100 % på jobb, og at stresset rundt det å føle at jeg ikke strekker til ikke er heldig. Så vil anbefale å ta opp med jordmor/lege hvordan du har det, og se om dere sammen kan finne løsninger som kan funke for deg :)
 
Jeg startet tidlig å sove med en sånn gravidpute som er formet som e lang U. Det er vel egentlig tenkt at man skal ha puten liggende rundt nakken som en omvendt U, men jeg bruker tempur hodepute og har gravidputen liggende med hvert «putebein» på hver side av meg. Legger meg alltid til å sove på siden med det ene «putebeinet» mellom mine egne bein, men våkner gjerne flere ganger i løpet av natten av at jeg ligger på rygg. Legger meg da til på siden igjen, og sovner som oftest innen kort tid. Når jeg har et «putebein» på hver side, så gjør det overgangen fra å bytte mellom å ligge på høyre eller venstre side litt enklere. Puten sørger også for at jeg får den plassen jeg trenger i senga, uten at jeg trenger å bølle for mye :hilarious:

Merker at én natt med dårlig søvn er ganske krise med tanke på funksjonsnivået påfølgende dag. Prøver da å la være å ta for mange powernaps akkurat den dagen, sånn at jeg er skikkelig trøtt på kvelden når jeg legger meg. Men ikke alltid det funker like bra :(

Jeg er førstegangs og har lest at dårlig søvn under svangerskapet er noe man må regne med. Siden jeg ikke har noen erfaring fra tidligere, så prøver jeg å tenke at dårlig søvn i denne tiden bare er en del av «pakka». Det samme gjelder hva jeg klarer å prestere i jobbsammenheng. Er i dialog med arbeidsgiver angående muligheter for tilrettelegging og for å avklare hva som er realistisk å forvente av meg. Føler jeg har god støtte av jordmor, og planlegger å søke om delvis svangerskapspenger dersom tilretteleggingen ikke fører frem. Jeg er ikke syk, så føler at det blir feil med sykemelding. Men har innsett at jeg nå ikke klarer å prestere 100 % på jobb, og at stresset rundt det å føle at jeg ikke strekker til ikke er heldig. Så vil anbefale å ta opp med jordmor/lege hvordan du har det, og se om dere sammen kan finne løsninger som kan funke for deg :)

Du sier noe lurt her. Jeg har også innsett, etter å ha pratet med både mannen min, legen og jordmor - at jeg må senke forventingene til meg selv på alle nivå nå som jeg er gravid. Jeg synes det har blitt enklere nå som jeg er i tredje trimester. Det har vært ganske vanskelig å skulle akseptere at jeg må senke prestasjonen på alle områder i livet, spesielt jobb. Det gir meg så mye, og jeg har ikke klart før nå å godta at jeg blir borte en stund.

Dessverre får jeg ikke svangerskapspenger da arbeidet mitt ikke utsetter fosteret for noen fare. Er derfor 50 prosent sykemeldt - ikke fordi jeg nødvendigvis har noe å bidra med på jobb, men kun for å sysselsette meg litt ila dagen/uken.:Heartred
 
Her er hver natt veldig varierende :shifty: i natt fikk jeg sovet noe. Men natta før så sov jeg kanskje bare 2 timer. Sliter veldig med kvalme/ sure oppstøt. (Knasker sånne tyggetabletter men ikke alltid de fungerer)
Merker at kroppen er veldig urolig, må tisse alt fra 1-4 ganger i løpet av natta. Vanskelig å finne en god stilling.
 
Back
Topp