Smily
Elsker forumet
Ulempen med å ha termin i slutten av mnd er jo at aaaaaaaaaaaaalle føder jo før en. Og aaaaaaaaaaalle har vært klare for å føde flere uker før termin (inkl meg selv!!). Da er det ikke fett å stå igjen til slutt og seriøst kun føle seg som ei rugekasse. Det er som om man er den siste til å bli valgt med på et lag 
Man veit ikke hva man skal fylle dagen med fordi prøver man seg på å være litt i aktivitet så er man jo utslitt etter kort tid. Da er man jo ikke klar for fødsel. Og med alle vondtene som sitter som torner med pigg i kroppen gjør det alt vondt verre.
Det er ikke urettferdig at det fødes unger før og på termin...heller ikke etter. Det er bare så utrolig slitsomt å være den siste i gruppa! For alle er vi jo enige, det er tungt på slutten!
Det er så inn i helvetes tungt og drit kjedelig å sitte å kjenne etter og håpe på at det endelig er i gang, men så er det bare en ubrukelig kynner eller vond maserie.
Men så er det jo verdt det! Jeg hadde jo ikke gjort det her om jeg ikke hadde hatt lyst å lage liv til verdenen
Jeg har tenkt tanken lenge nå på hvordan kvinner gjør dette gang etter gang! At man får både to, tre, fire osv unger. HVOR henter man energien fra?
Fra start av svangerskapet har jeg gjort meg mange erfaringer. Og jeg tror den beste erfaringen er at jeg skal ikke bare være ok i stand fysisk, jeg skal være enda bedre trent! Ha en mye bedre rutine inne. For min del så hadde det sin grunn til at rutinen ikke var helt på plass, men jeg var i gang så jeg ble jo overrasket over at det stoppa så brått med aktivitet.
Så jeg har ikke forkasta det å gå gravid igjen. Det er jo litt håpløst å gjøre det før man faktisk vet hva man får i slutten av denne sinnsyke reisen. (Jeg er førstegangs )
Selv om jeg er utålmodig med å treffe mini og bli ferdig med graviditeten og sakte men forbanna sikkert få tilbake kroppen min, så er jeg ved godt mot For som jeg har lest så mange ganger og hørt så mange ganger opp igjennom åra før det ENDLEIG ble min tur, så er det her helt innafor normalen og det er akkurat sånn det skal være. Min graviditet er ikke noe verre enn noen andre sin.
Jeg bare trenger å få det ut litt. For når ting er tungt eller vondt eller vanskelig så er det så innmari digg å få det ut til en eller noen
Kan bli spennende på fødestua når smerten røsker i kroppen. Hva sier man da liksom
Jeg gleder meg! Skikkelig!
Lenge leve urkvinnen!
Man veit ikke hva man skal fylle dagen med fordi prøver man seg på å være litt i aktivitet så er man jo utslitt etter kort tid. Da er man jo ikke klar for fødsel. Og med alle vondtene som sitter som torner med pigg i kroppen gjør det alt vondt verre.
Det er ikke urettferdig at det fødes unger før og på termin...heller ikke etter. Det er bare så utrolig slitsomt å være den siste i gruppa! For alle er vi jo enige, det er tungt på slutten!
Det er så inn i helvetes tungt og drit kjedelig å sitte å kjenne etter og håpe på at det endelig er i gang, men så er det bare en ubrukelig kynner eller vond maserie.
Men så er det jo verdt det! Jeg hadde jo ikke gjort det her om jeg ikke hadde hatt lyst å lage liv til verdenen
Jeg har tenkt tanken lenge nå på hvordan kvinner gjør dette gang etter gang! At man får både to, tre, fire osv unger. HVOR henter man energien fra?
Fra start av svangerskapet har jeg gjort meg mange erfaringer. Og jeg tror den beste erfaringen er at jeg skal ikke bare være ok i stand fysisk, jeg skal være enda bedre trent! Ha en mye bedre rutine inne. For min del så hadde det sin grunn til at rutinen ikke var helt på plass, men jeg var i gang så jeg ble jo overrasket over at det stoppa så brått med aktivitet.
Så jeg har ikke forkasta det å gå gravid igjen. Det er jo litt håpløst å gjøre det før man faktisk vet hva man får i slutten av denne sinnsyke reisen. (Jeg er førstegangs
)Selv om jeg er utålmodig med å treffe mini og bli ferdig med graviditeten og sakte men forbanna sikkert få tilbake kroppen min, så er jeg ved godt mot
For som jeg har lest så mange ganger og hørt så mange ganger opp igjennom åra før det ENDLEIG ble min tur, så er det her helt innafor normalen og det er akkurat sånn det skal være. Min graviditet er ikke noe verre enn noen andre sin. Jeg bare trenger å få det ut litt. For når ting er tungt eller vondt eller vanskelig så er det så innmari digg å få det ut til en eller noen
Kan bli spennende på fødestua når smerten røsker i kroppen. Hva sier man da liksom
Jeg gleder meg! Skikkelig!
Lenge leve urkvinnen!
