Lekser - ja eller nei

Jeg personlig har ikke så mye tro på ar de yngste barns må ha lekser for å lære seg «gode» rutiner for VGS/universitetet. De første årene er det jo ikke forventet at barna skal klare det selv.
 
Imot.
Det stjeler fritid og familieliv.
 
Jeg liker og følge barna og se hvor mye de kan eller ikke kan. Men jeg er og imot lekser i hvertfall i barneskolen. Så syns jeg det er så dumt at det kan variere så mye fra lærere til lærere.
Hun som går i andre klasse har alltid hatt mer lekser en hva han i 4 klasse har. Og per nå så har de i 2 klasse matte lekser 2 ganger i uken mens han i 4 klasse har 1 gang i uke. Tydligvis så kjører visse lærere sitt eget løp:p
 
Selv er jeg mot :) Fordi barna ofte er slitne om kvelden (synes selv overtid er litt kjipt og tungt). Og at det er nok varierende hvordan foreldre følger opp lekser.
Ønsker meg heller heldagsskole. Gjerne med mer fysisk aktivitet og måltid! Men det er nok utopi
Enig med deg!

Har et barn i 3. klasse som synes det er kjempetungt og vanskelig med lekser... Er en kamp hver eneste kveld... Skulle ønske vi slapp...
 
I mot..!!
I år er barnet mitt på Montessori. Hun har lengre dager, men fri hver fredag, og INGEN lekser (samt to måltider daglig på skolen. Det er fantastisk for både mor og barn)..!! Og det er så utrolig mye bedre. Leksene gjorde henne sliten, lei, og demotivert..
Gruer meg til neste år, hvor det blir offentlig skole igjen.. Det vet jeg blir ekstra stress for henne.

Eneste leksen som jeg synes er OK, er lesing i en valgfri bok. Koselesing er win-win.
Jeg skjønner at man ønsker repetisjoner, men.. bedre med en halvtime ekstra hver dag, hvor de sitter og har "leksetid" på skolen.
 
Imot!

jeg kan fremdeles huske selv å komme hjem fra barneskolen å sitte å grine i evigheter fordi jeg var sliten etter skolen og ikke orket å begynne med lekene. Vi hadde også en lærer som ga utrolig mye lekser, det tok lang tid å rekke over alt å spiste alt av fritid som var igjen etter skole. Var bare suring og grining.

nå er jeg tante til både noen barn som går på offentlig skole- hvor de har minst like mye lekser som vi hadde når vi var barn, + de har skole til kø 13-14 og derretter sfo, på sfo sitter de stort sett bare å perler og tegner og det oppleves der som ren oppbevaring av barn.

det andre settet av barn jeg er tante til går på Montessori skole - himmel og hav for en forskjell!

de har skole til kl 15 - men da får de unna alt arbeid på skolen og har ekstra friminutt. Derretter er det noen som har sfo å det opplegget der er også mye bedre, de reiser på turer, ser filmer, lærer ting om natur og dyr å har ofte aktiviteter og leker der barna får bevegd seg litt mer, når barna kommer hjem har de fri og stort sett ingen lekser, men det kan hende seg at de har noe lesing men det virker mer frivillig, de har bokklubb/leseklubb etc med div aktiviteter knyttet til bøkene som de leser bla anna. De trives veldig der å leg er glad for at min datter skal begynne på montessori skole når den tid kommer:-)
 
Jeg er der at jeg syns leksene er en veldig fin anledning til å få følge utviklingen hennes, og vite hva de lærer på skola. Går bare i 1. klasse da. De har leselekser fire dager i uka, og bokstavskriving to dager. Og evt spilling på ipaden, graphogram. Leksene er gjort på ti-tjue minutter. Gir oss litt kvalitetstid sammen, uten forstyrrelser. Og hun får full oppmerksomhet fra den som hjelper henne, mens den andre forelderen tar seg av lillebroren.

Men jeg har full forståelse for argumentene mot, og er litt delt i hva jeg tenker om lekser generelt. Men enn så lenge koser vi oss med leksene her i huset.
 
Jeg er for «leselekse». For eksempel lese x antall sider i en bok man har valgt selv. Men lekser generelt er jeg imot.
Såvidt jeg vet er det ingen studier på at lekser faktisk er bra. Men for eksempel Finland har ikke lekser, og de er blant de beste i verden når det gjelder skole.
 
Jeg kan enda huske hvor vondt det var å sitte med leksene etter skolen på ungdomsskolen, jeg hadde ikke interesse. Jeg var ikke spesielt lettlært og bodde med mamma som var alene med meg og søsteren min, som gjorde så godt hun kunne - men som syns det var utfordrende å hjelpe med lekser til et barn som bare lengtet etter å løpe ut og som slet med å forstå blant annet matte, naturfag osv. Jeg gråt nesten hver ettermiddag fordi jeg hatet det så intenst.

Gikk ut av 10 klasse med 2.2 i snitt. Begynte på helse og sosial, med fag jeg syns var interessant og med lærere som benyttet ulike metoder for å huske og lære, fikk 5 i snitt første semester og hadde gode karakterer hele videregående. Nå skal jeg levere min doktorgrad til neste år. Tipper ingen av lærerne mine på ungdomsskolen kunne gjettet det, med tanke på hvor mange ganger jeg forsøkte å lure meg unna gjennomgang av leksene..

Jeg har ikke barn i skolealder enda, men håper ikke mengden er lik den var når jeg var liten når hun begynner. Så jeg er imot.
 
For!

Synes det er viktig at ungene lærer gode rutiner rundt det å jobbe selvstendig, mtp overføringsverdien mot arbeid og utdanning. Synes derimot mengde og innhold er et større tema. Fokus på mestring, repetisjoner og mulighet til å samarbeide/ ferdigstille på skolen hvis det må til. Synes ikke ny læring skal introduseres i lekse tiden,- mulighet til å velge ut fra ønsket vanskelighetsgrad. Lekser kan være gøy, men da må det også være overkommelig.
 
Jeg er imot lekser.
Det er dessverre slik at de faglig svake elevene, som trenger mest tid og hjelp med lekser, er de som ofte har dårligst forutsetninger for å få adekvat hjelp med skolearbeid i hjemmet. Slik blir lekser en «ond spiral», som forsterker heller enn utjevner de faglige ulikhetene.
 
Jobber på vgs, og er imot lekser der. Elevene er gjerne på skolen fra ca. 08-16, og da går det slag i slag med fag etter fag med korte pauser mellom! De fleste elevene får litt sjokk første høsten på vgs, fordi det er så mye mer intensivt enn på ungdomsskolen. De fleste har dessuten treninger og fritidsaktiviteter på ettermiddag og kveld, og det er rett og slett ikke tid til lekser.Det er uansett nok av prøveøving og innleveringer å jobbe med etter skoletid. I mine fag gjør jeg det sånn at jeg legger opp til en arbeidsmengde som er helt overkommelig i løpet av timen. Det de ikke blir ferdige med i timen blir i så fall lekse, men da er det jo fordi de har surra bort tida si (og det vet de) :P
 
Prinsipielt i mot, men elsket selv lekser, og det gjør sønnen min også. Men han lærte seg å lese i barnehagen, og får masse ekstralekse for å få noe utfordring. Kjenner mange der leksene blir et mareritt
 
Prinsipielt i mot, men elsket selv lekser, og det gjør sønnen min også. Men han lærte seg å lese i barnehagen, og får masse ekstralekse for å få noe utfordring. Kjenner mange der leksene blir et mareritt

Min også leste i barnehagen, men hater lekser :p
 
Ja.
Men begrensede mengder.
Jeg har troen på at barn har godt av en liten oppgave eller to etter skolen. For å huske på at det er ansvar også etter skole. Men om 5 forskjellige lærere gir 5 store oppgaver samme dag, blir det feil.
 
Back
Topp