Jeg har ei som nekter å leke alene. Og hvis jeg er i rommet så er det bare jeg som er god nok. Ikke pappaen eller andre. Dvs at jeg tilbringer mesteparten av dagen på gulvet med henne. Noe som er hyggelig, men jeg savner å kunne sitte litt i sofaen eller ta en kopp kaffe ved kjøkkenbordet. Da hyler hun og river meg i buksebeina. Er det bare vi som har det sånn? Er det en fase eller er det jeg som har tilrettelagt litt for mye for henne. Andre jeg kjenner med barn på hennes alder har det ikke så gale som oss. De ansatte i barnehagen sier at hun krever de heletiden og at de jobber med å få henne til å leke litt alene. Så dette er tydeligvis et problem. Men jeg har ikke hjerte til å avvise henne og la henne stå og skrike.