lei.no

[18 mai :)]

Jeg har vært utålmodig etter å få treffe snuppa en stund nå, men i går ble jeg pang LEI!!! Jeg har fortsatt noen dager til termin og vet som førstegangsfødende er det greit å være innstilt på å kunne gå over (noe jeg har vært), men i går var tålmodigheten min over....

Jeg har egentlig vært i utrolig god form, ikkevært plaget noe særlig med svangerskapskvalme, bekkenet har ikke vært trøblete og jeg kan enda gå turer. Så har hele tiden priset meg lykkelig over et så fint svangerskap (etter å ha gått igjennom IVF og større riskiko for spontanabort hvor de første 12  ukene var ganske psykisk utfordrende). Men nå sover jeg veldig dårlig, hoftene har stivnet, må på do hele tiden, magen er stiv og støl og jeg er konstant trøtt og irritert. Stakkers samboer som må leve med meg nå, tåler ingenting om dagen!!  

Flerer som har det slik? Håper virkelig at det blir litt bedre etter jeg har født (men blir vell noen barselstårer etter det...)

Beklager sytingen, men måtte bare få det ut. Satser på at vi alle føder snart og får kroppene og hodene våres tilbake ;)

 

[muffinsdronningen]

Full forståelse herfra!!!!Har desverre ikke noen trøstende ord å komme med bortsett fra at du er ikke alene :)

 

[Nomade]

Ikke vær redd, vi er flere i samme båt;-) Har det akkurat slik jeg også! Kan plutselig begynne å grine for vil så gjerne at han skal komme NÅ! Mannen min får jammen meg gjennomgå..  Føles ut som jeg skal være evig gravid akkurat nå - har nesten gitt opp håpet om at det kommer noen unge! 

Men vet jo med fornuften at hver dag er nærmere enn dagen før, så snart blir det fødsel og baby på oss alle sammen Men ikke lett å høre på fornuften når kroppen er sliten og lei, og hormonene svinger!

 

[blåkanin]

Det er lov å være lei når man nærmer seg slutten.. og enda mer lov når man kommer på overtid :D Jeg var veldig innstilt på at jeg ikke kom til å føde før termin, siden jeg ble satt i gang med førstemann på uke 40 og han kom på 40+3.. så dermed klarte jeg å holde ut helt til 40+3 før jeg PLUTSELIG bare ble lei.. de siste dagene før jeg fødte var lange og kjedelige.. 

Hjelper ikke på når man får mer og mer vondt i kroppen.. tårene mine kom lenge før fødsel også, for å si det sånn.. har alltid vært lettrørt, men etter første graviditet så skal det lissom ingenting til før jeg feller noen tårer.. har sippet noen tårer de siste 4 gangene hos jordmor :D Og ja, det blir ikke akkurat bedre etter fødsel.. 

Men, det er ikke så mye annet å gjøre enn å bare holde ut. Før eller siden så er ventetida slutt og lille vil komme ut og hilse på :) Og når det hele er overstått så er det virkelig verdt å vente på <3 (helt til det dukker opp andre ting å bli frustrert over.. hihi. evig sirkel :D )

 

[Hestejenta]

Her sier samboer at jeg aldri har vært så sint før, så jeg forstår deg utrolig godt! Det tar på å gå rundt å ha vondt hele tiden, lunta er definitivt ikke lang her i gården, det skal bli utrolig deilig å få han ut så jeg kan begynne å leve litt normalt igjen.

 

[Anitata]

Jeg har vært tålmodig egentlig hele svangerskapet men nå beegynner jeg å bli lei av å være så sliten. Har det som deg og er hel avstivet i både hofte og mage når jeg ligger. Vokner hver gang jeg rører på meg.. Og nå har jeg fått skikkelig løs mage, så ikke nok med at jeg må på do for å tisse om natta... Men er heldigvis en super premie som venter på oss!:)

 

[Bagera]

Det er ikke syting, men en god beskrivelse av hvordan det er den siste tiden! Igår var en helt håpløs dag, jeg var sur, lei meg og sliten. Idag har ting gått mye lettere, men gruer meg til natten- finner ingen god stilling å sove i:( trøster meg litt med at vi er flere som har det på samme måte:)