Oktoberskatt
Blir kjent med forumet
Mitt forrige svangerskap var et helvete. Mannen min forlot meg til fordel for en annen da jeg var overt re måneder gravid. Igjen satt jeg i huset vårt, med ungene, spørsmålene og en uendelig sorg. Jeg hadde et særs vanskelig svangerskap med sykehusinnleggelser pga. komplikasjoner osv. Og det var ufattelig vanskelig å be han om hjelp, med tanke på at han hentet barna våre inn i sitt nye hjem med henne, ennda vi var gift! ( Ikke separert engang)Det holdt på å rakne for meg, og etter småen ble født, fikk jeg kraftige fødseldepresjoner. Ingenting var rettet mot barna, men heller mot meg og hvor ubetydelig jeg er. Uansett- vi ble skillt og etter en stund traff jeg en ny. Denne karen vet hvor jeg har stritt med ting å tang, hvordan jeg har gråte og hvor dårlig selvbilde jeg har. Nå er jeg gravid med hans barn etter fem år og nå virker det som han blåser i meg.
Denne gangen har jeg blødd siden jeg var i uke fem, har fått beskjed om å ikke anstrenge meg osv. Men jeg får ingen hjelp i det hele tatt! Jeg er student, husmor og mamma- alt alene. Han løfter ikke en finger og blir rasende om jeg sier noe. Han gidder nærmest ikke ta i meg i det hele tatt, noe som gjør at jeg ikke forstår hvorfor han er sammen med meg. Jeg er så sinnsykt deprimert over alt, at det kjennest ut som alt inni meg er knust og bare ligger å skjærer i meg. Fatter ikke hvorfor han skal være sånn mot meg, han som lovet at han aldri ville gjøre noe slikt mot meg. Jeg lengter til babyen kommer til verden, for når den er kommet, tror jeg at jeg og han er veldig ferdig...
Denne gangen har jeg blødd siden jeg var i uke fem, har fått beskjed om å ikke anstrenge meg osv. Men jeg får ingen hjelp i det hele tatt! Jeg er student, husmor og mamma- alt alene. Han løfter ikke en finger og blir rasende om jeg sier noe. Han gidder nærmest ikke ta i meg i det hele tatt, noe som gjør at jeg ikke forstår hvorfor han er sammen med meg. Jeg er så sinnsykt deprimert over alt, at det kjennest ut som alt inni meg er knust og bare ligger å skjærer i meg. Fatter ikke hvorfor han skal være sånn mot meg, han som lovet at han aldri ville gjøre noe slikt mot meg. Jeg lengter til babyen kommer til verden, for når den er kommet, tror jeg at jeg og han er veldig ferdig...