Lei meg og irritert. Hva hadde dere gjort?

Aprikosblomst

Aprikosblomst

Elsker forumet
Dette kan bli langt.. Litt utblåsning fra min side - og synspunkter ønskes!

Når jeg flyttet til byen for å studere ble jeg raskt kjent med en del i klassen. Vi ble en gjeng på 5-6 stk som ofte fant på ting i lag, som f.eks. fest, kosekveld, spillkveld og annet.

Jeg føler meg veldig ekskludert av denne gjengen for tiden. Det startet i april, en fantastisk fin vår dag. Jeg var ute å grilla med noen i familien på dagtid, og fikk veldig lyst til å ta en fest den kvelden. Jeg sendte alle disse jentene "mine" en melding om de ville komme på vors hos meg så kunne vi dra på byen senere på kvelden.
Jeg fikk aldri noe svar, og da jeg sjekka messenger/facebook sto det at 5/6 hadde sett meldingen, men som sagt: ingen svar. Jeg stussa litt på dette, men orket ikke bry meg. Plutselig får jeg svar fra 3 av dem to timer senere :"vi har nettopp hatt tapaskveld, og skal vorse nå, du må bare komme hit". Akkurat da ble jeg veldig lei meg over å ikke ha blitt invitert fra før av, faktisk så lei meg at jeg ikke gadd å bli med dem ut.

Har siden denne gang blitt med dem ut noen ganger, og trodde alt var i orden. Dette var helt til etter sommerferien, da hadde de mange vors som jeg aldri ble invitert på. Fikk bare sånn type 100 snapchats på kvelden om at "jentene har det gøy" og "skal på byen". De har også hatt "halloweenvors, kosekvelder, og julebord" uten at jeg har blitt invitert.

På skolen så kommer de bort til meg som om ingenting har skjedd og de virker normale.. Det blir jo faktisk litt slik at jeg trekker meg unna dem, fordi jeg ikke føler meg velkommen :(
Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort galt, og hvorfor jeg blir ekskludert. Nesten så jeg lurer på om det virkelig er gjort med vilje? Eller om jeg overreagerer? Ingen av dem vet at jeg er gravid så det skal ikke være problemet.

Nå har de planlagt langtur til Danmark i januar.. Hele jentegjengen... Ikke meg da, jeg er ikke blitt invitert engang, selv om de prater om dette foran meg. Akkurat nå har jeg lyst til å brøøøle dem i ansiktet.... Kjenner jeg blir hormonella av dem.

Hva hadde dere gjort? Til nå har jeg blitt mer stille av meg i deres nærvær.. Nesten så jeg unngår dem og tilbringer tid med andre.

Det handler for meg om å bli inkludert, det å ha muligheten og være ønsket. Selv om man kanskje ikke kan være med på alt så har man blitt satt pris på ved at man er ønsket og blir invitert.

Ååh som jeg gleder meg til å flytte hjem hit hvor alle mine bestevenner og nære venner bor <3 snille folk som alltid inkluderer.
 
Åååh for en kjedelig situasjon :( skjønner godt at du føler deg ekskludert... Jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort! Men det kan jo være lurt å bare høre kanskje med en av de du har hatt best kontakt med i den gjengen om det er en grunn til at du ikke blir invitert med?

Er fryktelig å føle seg utenfor:( godt du har vennene i hjembyen som er trofaste!
 
Ja, jeg burde kanskje gjøre det, men kjenner jeg er så irritert at jeg vet ikke om jeg klarer å holde meg.. Ettersom de er så normale på skolen. Kanskje de har inntrykk av at jeg ikke orker å være med på noe tro? Jeg blir som regel med :/

Ja evig glad for det, her er alle jeg er veldig glade i, ser jo vennene mine her hjemme oftere enn jeg ser venner jeg har i umiddelbar nærhet i byen :)
 
Overreagerer gjør du absolutt ikke! Jeg hadde nok tatt tak i det, selvom det ikke alltid er like lett (og jeg haater konfrontasjoner), men noen ganger er man bare nødt! Urettferdig og veldig dumt av dem å behandle deg slik, uansett - og spesielt uten grunn. Ikke snakk med alle på en gang, men gjør som Palmesus sier. Du var kanskje mer "bestevenn" med den ene enn den andre?:) Håper virkelig det ordner seg, sånne ting er aldri gøy! Og hvis ikke, dropp dem. Bedre å ha to bestevenninner enn fem "halveis" venninner:) Lykke til, og håper det ordner seg!
 
Ja, regner med jeg hører med en av dem jeg var mest sammen med av alle og som jeg har best kontakt med :)
Venter til vi er på skolen igjen.

Tusen takk for svar folkens! Helt enig, bedre med noen få og gode venner enn mange "halveis" :)
 
Uff dette hørtes kjiipt ut for deg! Jeg hadde reagert på samme måte og blitt lei meg. Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis det var meg. Men håper det ordner seg for deg. Klem:)
 
Har hatt det litt sånn jeg og, men det er da fordi jeg har flyttet litt unna osv. Ikke så lett å være spontan, som som oftest er sånn jentekveldene starter(dvs, at man avtaler det samme kveld som det skjer på osv). Jeg spurte hun som er min beste venninne om hvorfor jeg så sjeldent ble invitert, og da svarte hun at jeg aldri tok kontakt eller initiativ til å gjøre noe/spurte om noe skjedde. At de andre heller ikke ble invitert, men spurte "hva skjer i helgen" og kastet seg med på planene som var gjort. Aldri blitt utestengt/ikke invitert til turer og større happenings enn et vors/filmkveld osv da, så det vet jeg ikke hvordan er. Men kanskje de ikke avtaler, men bare "slenger seg med" og at de også spør hverandre om hva som skjer, og slenger seg med de andre. Jeg vet jo at jeg er dårlig på å ta kontakt(sjenert og redd for avvisninger), kanskje det er tilfelle for deg og?
 
Tinano91 skrev:
Har hatt det litt sånn jeg og, men det er da fordi jeg har flyttet litt unna osv. Ikke så lett å være spontan, som som oftest er sånn jentekveldene starter(dvs, at man avtaler det samme kveld som det skjer på osv). Jeg spurte hun som er min beste venninne om hvorfor jeg så sjeldent ble invitert, og da svarte hun at jeg aldri tok kontakt eller initiativ til å gjøre noe/spurte om noe skjedde. At de andre heller ikke ble invitert, men spurte "hva skjer i helgen" og kastet seg med på planene som var gjort. Aldri blitt utestengt/ikke invitert til turer og større happenings enn et vors/filmkveld osv da, så det vet jeg ikke hvordan er. Men kanskje de ikke avtaler, men bare "slenger seg med" og at de også spør hverandre om hva som skjer, og slenger seg med de andre. Jeg vet jo at jeg er dårlig på å ta kontakt(sjenert og redd for avvisninger), kanskje det er tilfelle for deg og?
Klikk for å utvide …


Jeg er veldig likedan, så nå fikk du meg til å tenke! Kan godt være at de tar det meste spontant. Jeg er ikke verdens flinkeste til å ta kontakt, men prøver. Skal også nevnes at jeg er eneste jenta med kjæreste, som også kan ha noe å si kanskje?

:)
 
Aprikosblomst skrev:
Jeg er veldig likedan, så nå fikk du meg til å tenke! Kan godt være at de tar det meste spontant. Jeg er ikke verdens flinkeste til å ta kontakt, men prøver. Skal også nevnes at jeg er eneste jenta med kjæreste, som også kan ha noe å si kanskje?

:)
Klikk for å utvide …

Det kan ha mye å si. Jeg fikk samboer/seriøst forhold for litt over 2 år siden, de andre jentene ble sammen med kjærestene sine 1 år etter. Og merket godt at jeg var eneste med kjæreste det året. Nå som alle har type er det også mindre jentekvelder. Omtrent bare bursdager og andre spesielle anledninger. Man tar som regel mindre kontakt og pratet mindre med venninner om man er i et forhold, uten at man automatisk tenker over det :) håper du finner ut at det egentlig ikke er noe å "bekymre seg for" at du ikke alltid føler deg inkludert. Jeg kan fortsatt føle meg ensom eller bli litt misunnelig når jeg ser de er sammen, men vet at jeg kunne valgt å være der om jeg hadde tatt kontakt :)
 
Huff, så leit:( Jeg hadde nok følt det på akkurat samme måte som deg...Hadde som nevnt over flere steder prøvd å ta en prat med en av de du har best kontakt med å forklare hvordan du opplever det og høre hva hun har og si i forhold til det. Det vil jo automatisk etterhvert bli færre muligheter for deg å kunne være med på alt. Om dere skal være nære og gode venner er det jo viktig at de har en viss forståelse for det. Selv har jeg festet utrolig lite etter jeg ble mor, og vært litt mindre sosial også. Og selv om sikkert flere av venninnene mine nok har syntes jeg har vært litt kjip så har de aldri sluttet å be meg med og det er jeg evig glad for...Hadde blitt lei meg hvis ikke...Håper det ordner seg for deg:)
 
Jeg prata litt med hun ene på facebook i går/natt, og da sa hun at hun ikke hadde tenkt over at jeg var "ekskludert" engang og hun trodde ikke de andre hadde tenkt over det heller. Hm? Hun ble allikevel litt trist (dette er hun jeg har mest kontakt med av dem) og sa at det virkelig ikke var meningen. Det føltes litt bedre, for nå trenger jeg iallefall ikke å gruble meg gal :)

Har jo heldigvis flere venner i klassen også, men det var litt sårt i akkurat denne perioden når det var dem jeg var mest sammen med. Jeg kom til å tenke på at jeg reiser ofte hit til hjemplassen min også, så kan være at de tenker jeg er hjemme. Det er iallefall nevnt nå, så slipper jeg å tenke mer på det :)

Takk for råd og tips <3
 
Jeg ville tatt kontakt med den av jentene du føler du har best kontakt med og spurt om det var noe i veien? Som oftest beror slike ting på misforståelser, og det at man er eneste i gjengen med kjæreste kan jo fort få de andre til å tenke at du kanskje ikke har så lyst til å dra på byen/vors osv?

Skjønner uansett at du synes det er leit og irriterende, hadde garantert følt det slik selv også. Håper det løser seg :)
 
Når alle er single og en er i par er det fort gjort at parhesten blir glemt fordi man trur de ikke har tid.
Særlig hvis man takker nei engang.

Det er nok helt ubevist, men er man i et forhold elller har barn mens alle andre er singleå man være veldig på for ikke å gli ut i periferien.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp