Lei meg i dag..

[Mar11jun13jan15]

Kjenner jeg bare må prate med noen! Den siste tiden har jeg vært veeeeeeldig hormonell, humøret svinger opp og ned hele tiden. Kan bli skikkelig trøtt å klar av ingenting, å ikke minst irritert på kjæresten min, stakkar!!
Vart bestemt i går kveld at kjæresten, sønn vårres, svogern vår og eldste onkel og tantebarn skal til byn i dag å handle mat og julegaver (over 2 tim med kjøring). Er jo kjæmpe koselig at dem gjør noe sånt i lag, meeeen, da kom de berømte hormonene mine fram plutselig.
Så no føles det ut som om jeg aldrig mer kommer til å se dem igjen, er livredd for at det skal skje dem noe.. Vet det er veldig teit av meg, men klarer ikke å la være å gråte å gråte å atter gråte.. Var på samme måte når jeg var gravid første gangen, da kjæresten jobbet borte i ukedagene, tårene trillet hver mandag når han for, og trodde hver gang at det var siste gangen jeg såg han..
No er jeg både redd for sønnen og mannen, skikkelig vanskelig og ikke minst tongt og gå å være så redd hele tiden..
Flere som har det sånn?

 

[j02j06g09g13]

Har det ikke sånn, så kan ikke hjepe deg der.
Men det høres ut som du er deprimert i tilegg til hormonell. Kanskje du skulle pratet med noen fast om det? for å få lufta ut følelser og tanker.
Sender deg uansett en stooor klem.

 

[Rutla]

Uf ikke noe godt å ha det slik. Kanskje du skulle ha pratet med noen om det ja. Høres ikke kun ut som hormoner...

 

[Mar11jun13jan15]

Ja, det er jo en mulighet, har ikke tenkt på at det kunne være noe sånt. Kan jo prate litt med jordmora neste gang jeg skal dit, å høre litt med henne
Det som er så rart, er jo at jeg ikke er sånn til "vanlig" (ikke gravid)

Men kjennes bedre ut allerede, er med en gang dem fer, så blir de bedre etterhvert.
Og ikke minst hjelper det å få prate/skrive med noen om det.
Tusen takk for at dere tok dere tid til å svare, setter utrolig stor pris på det

 

[Polly84]

Åja, kjenner meg litt igjen. Blir ikke helt det samme som deg, men jeg kan plutselig grine og grine for ingenting. Når jeg f.eks ikke får til en ting ordentlig, så begynner jeg å grine og tenke at jeg er helt udugelig. Går fort over, men blir litt deprimert av det noen ganger. Blir som sagt ikke akkurat det samme som deg, men kan skjønne deg. Sender en stor klem, og håper det går bedre

 

[Mar11jun13jan15]

Aaa, takk, "gått" å høre at noen forstår hvordan det er.. Går fort over her og heldigvis, og mannen er jo verdens god, å gjør alt han kan for å prøve og forstå
Håper du ser etterpå at det ikke er du som er udugelig, å at det er hormonene som tuller litt med deg.
Når jeg er som jeg var i mårest, så hjelper det å bare få sakt det til nån, og prate litt om det. Kjenner meg mye bedre da, og ser litt mer hvor "domt" det egentlig er, og kan flire litt av det etterpå.. Hehe
Jeg høres jo helt rar ut.. Haha

 

[HønseLovisa]

Skjønner kjempegodt den der, må også le når jeg snakker om en del av de tingene jeg har grått for, blir jo litt teit i ettertid

 

[babymaker]

samme her jeg gråter nesten hele tiden ... nå gråter jeg fordi ikke alle som skulle kommne på bursdagen til min forlovede kan ikke komme gråt igår i butikken da de ikke hadde det jeg ville ha xD haha ... godt vi ikke er alene om å gråte hverttfal da