Mar11jun13jan15
Glad i forumet
Kjenner jeg bare må prate med noen! Den siste tiden har jeg vært veeeeeeldig hormonell, humøret svinger opp og ned hele tiden. Kan bli skikkelig trøtt å klar av ingenting, å ikke minst irritert på kjæresten min, stakkar!!
Vart bestemt i går kveld at kjæresten, sønn vårres, svogern vår og eldste onkel og tantebarn skal til byn i dag å handle mat og julegaver (over 2 tim med kjøring). Er jo kjæmpe koselig at dem gjør noe sånt i lag, meeeen, da kom de berømte hormonene mine fram plutselig.
Så no føles det ut som om jeg aldrig mer kommer til å se dem igjen, er livredd for at det skal skje dem noe.. Vet det er veldig teit av meg, men klarer ikke å la være å gråte å gråte å atter gråte.. Var på samme måte når jeg var gravid første gangen, da kjæresten jobbet borte i ukedagene, tårene trillet hver mandag når han for, og trodde hver gang at det var siste gangen jeg såg han..
No er jeg både redd for sønnen og mannen, skikkelig vanskelig og ikke minst tongt og gå å være så redd hele tiden..
Flere som har det sånn?
Vart bestemt i går kveld at kjæresten, sønn vårres, svogern vår og eldste onkel og tantebarn skal til byn i dag å handle mat og julegaver (over 2 tim med kjøring). Er jo kjæmpe koselig at dem gjør noe sånt i lag, meeeen, da kom de berømte hormonene mine fram plutselig.
Så no føles det ut som om jeg aldrig mer kommer til å se dem igjen, er livredd for at det skal skje dem noe.. Vet det er veldig teit av meg, men klarer ikke å la være å gråte å gråte å atter gråte.. Var på samme måte når jeg var gravid første gangen, da kjæresten jobbet borte i ukedagene, tårene trillet hver mandag når han for, og trodde hver gang at det var siste gangen jeg såg han..
No er jeg både redd for sønnen og mannen, skikkelig vanskelig og ikke minst tongt og gå å være så redd hele tiden..
Flere som har det sånn?