Legging og gråt

håperpånr4

Glad i forumet
Novemberlykke 2015
Augustbarna2024
❁ Juliskatter 2026 ❁
Gutten min blir lagt rundt kl 19 og sover i 30 minutters tid før han våkner og gråter. Jeg går inn og roer han før han sovner igjen. Så går det nye 30 min før samme skjer og sånn fortsetter det kanskje en gang til eller to... Vet noen hvorfor han gjør det?
Virker som om han savner meg og blir lei når jeg ikke ligger der. Vi samsover og han sovner somregel med meg vedsiden siden han ammes i søvn.

Noen gode råd for hva jeg kan gjøre?
 
Tipper han småvåkner etter 30min og merker du ikke er der:) jeg tror de ofte sover best om ting ikke endrer seg fra de sovnet. Så om barnet sovner med mor ved siden av, vil det våkne når mor plutselig ikke er der lenger. Et barn som sovner med Feks sutt og koseklut vil ikke merke noen forandring, og sover kanskje bedre pga det. Akkurat som de som må trilles i søvn ofte våkner når vogna stopper. Men det er bare jeg som tenker høyt:) det er jo fint å samsove, det kommer jo bare an på hva dere ønsker:)
 
Det er en mekanisme hos små barn for å hindre søsken i flokken.
Nei, jeg tuller ikke, det er helt sant. Det er naturens måte å hindre at det blir for tette avkom.
(Selv om det selvfølgelig ikke alltid funker sånn. ;) )
Det går over etterhvert, og i mellomtiden må du bare trøste, amme, bysse, bære og hva enn som funker. :)
Prøv å legg noe med din lukt i sengen hans, eller sitt med teppet/dynen hans rundt deg litt før han legger seg.
Det kan hjelpe litt. :)
 
Det er en mekanisme hos små barn for å hindre søsken i flokken.
Nei, jeg tuller ikke, det er helt sant. Det er naturens måte å hindre at det blir for tette avkom.
(Selv om det selvfølgelig ikke alltid funker sånn. ;) )
Det går over etterhvert, og i mellomtiden må du bare trøste, amme, bysse, bære og hva enn som funker. :)
Prøv å legg noe med din lukt i sengen hans, eller sitt med teppet/dynen hans rundt deg litt før han legger seg.
Det kan hjelpe litt. :)

Hvor lenge kan man holde på sånn før det er ris til egen bak?
Frøkna her sovner lett når vi legger henne etter kveldsstell, så går det 30-45 min før hun våkner og da har vi det gående til jeg legger meg. Får hun ikke til å sove, og de få gangene hun gjør det tar det ikke lange tiden før hun våkner. Det er forsåvidt greit for meg hvis det er for en kort periode, men jeg merker at jeg er litt redd for at dette blir rutinen også får vi et helvete etter hvert og må ta en skikkelig kamp for å få hun til å sovne til leggetid og sove alene.

Jeg har alltid tenkt at jo mindre de er når man tar "kampene", dess mindre og kortere blir de men jeg har liksom møtt meg selv litt i døra :oops:
 
Sliter med det samme og kjenner flere som har slitt. De sier det ga seg etter 6-8 mmd men alle barn er vel forskjellige
 
Hvor lenge kan man holde på sånn før det er ris til egen bak?
Frøkna her sovner lett når vi legger henne etter kveldsstell, så går det 30-45 min før hun våkner og da har vi det gående til jeg legger meg. Får hun ikke til å sove, og de få gangene hun gjør det tar det ikke lange tiden før hun våkner. Det er forsåvidt greit for meg hvis det er for en kort periode, men jeg merker at jeg er litt redd for at dette blir rutinen også får vi et helvete etter hvert og må ta en skikkelig kamp for å få hun til å sovne til leggetid og sove alene.

Jeg har alltid tenkt at jo mindre de er når man tar "kampene", dess mindre og kortere blir de men jeg har liksom møtt meg selv litt i døra :oops:
Vår sønn er 13 mnd nå, og vi bærer ham fremdeles i seng. (Samboeren min bærer, da jeg har brukket rygg.)
Vi vil gjøre det så lenge han trenger det, det er jobben vår som forelder! :)
Han bader kl.18.30, spiser kveldsmat, og er i søvn innen kl.19.
Han sov i bedside crib til han vokste ut av den, og da byttet vi til vanlig sprinkelseng, som stod inntil vår.
Vi satt på sprinklene på siden inn mot vår send da han begynte å krabbe ut av sengen sin, men han ligger fortsatt ved siden av oss.

De "kampene" skal ikke tas hvis det innebærer at babyen må gråte seg i søvn, er utrygg, eller ikke får alle sine behov møtt.
Grunnen til at såkalt "søvntrening" funker bedre når de er små, er fordi de gir opp fortere, og slutter å gråte, fordi de tror mamma/pappa aldri kommer tilbake hvis de blir etterlatt alene i gråten.

Dere kan jo prøve å venne henne til å sovne inntil/ved siden av dere, eller at dere legger henne i vogna si til dere skal legge dere, også flytte henne over i sengen da.
Noen bysser og bærer, holder, synger og koser lenge, mens for andre blir legging enklere ganske fort.
Datteren din er jo liten enda, så bare følg hennes behov (ikke at dere skal slutte med det :P), og gjør det som hun trenger. :)
 
Tipper han småvåkner etter 30min og merker du ikke er der:) jeg tror de ofte sover best om ting ikke endrer seg fra de sovnet. Så om barnet sovner med mor ved siden av, vil det våkne når mor plutselig ikke er der lenger. Et barn som sovner med Feks sutt og koseklut vil ikke merke noen forandring, og sover kanskje bedre pga det. Akkurat som de som må trilles i søvn ofte våkner når vogna stopper. Men det er bare jeg som tenker høyt:) det er jo fint å samsove, det kommer jo bare an på hva dere ønsker:)

Ja, det virker sånn.. Han bruker verken smokk eller koseklut. Jeg blir brukt som smokk :-p
Han våkner slik uavhenging om han har sovnet med meg vedsiden eller ei. Får håpe det går over etter en tid! :-)
 
Det er en mekanisme hos små barn for å hindre søsken i flokken.
Nei, jeg tuller ikke, det er helt sant. Det er naturens måte å hindre at det blir for tette avkom.
(Selv om det selvfølgelig ikke alltid funker sånn. ;) )
Det går over etterhvert, og i mellomtiden må du bare trøste, amme, bysse, bære og hva enn som funker. :)
Prøv å legg noe med din lukt i sengen hans, eller sitt med teppet/dynen hans rundt deg litt før han legger seg.
Det kan hjelpe litt. :)

Takk for et godt svar! Det hjalp å høre :-)
Han ligger i min seng da vi samsover, så det skal være nok lukt av meg rundt han. Han våkner også slik uavhenging og jeg har ligget vedsiden av da han sovnet eller ei.
Da får jeg håpe det snart går over! :-)
 
Takk for et godt svar! Det hjalp å høre :-)
Han ligger i min seng da vi samsover, så det skal være nok lukt av meg rundt han. Han våkner også slik uavhenging om jeg har ligget vedsiden av da han sovnet eller ei.
Da får jeg håpe det snart går over! :-)
 
Vår sønn er 13 mnd nå, og vi bærer ham fremdeles i seng. (Samboeren min bærer, da jeg har brukket rygg.)
Vi vil gjøre det så lenge han trenger det, det er jobben vår som forelder! :)
Han bader kl.18.30, spiser kveldsmat, og er i søvn innen kl.19.
Han sov i bedside crib til han vokste ut av den, og da byttet vi til vanlig sprinkelseng, som stod inntil vår.
Vi satt på sprinklene på siden inn mot vår send da han begynte å krabbe ut av sengen sin, men han ligger fortsatt ved siden av oss.

De "kampene" skal ikke tas hvis det innebærer at babyen må gråte seg i søvn, er utrygg, eller ikke får alle sine behov møtt.
Grunnen til at såkalt "søvntrening" funker bedre når de er små, er fordi de gir opp fortere, og slutter å gråte, fordi de tror mamma/pappa aldri kommer tilbake hvis de blir etterlatt alene i gråten.

Dere kan jo prøve å venne henne til å sovne inntil/ved siden av dere, eller at dere legger henne i vogna si til dere skal legge dere, også flytte henne over i sengen da.
Noen bysser og bærer, holder, synger og koser lenge, mens for andre blir legging enklere ganske fort.
Datteren din er jo liten enda, så bare følg hennes behov (ikke at dere skal slutte med det :p), og gjør det som hun trenger. :)

Er det jeg syntes er vanskelig med alle ekspertene som uttaler seg. Også har vi noen venner som med blikket viste at de syntes vi var sent ute. Jeg er også nemlig sterkt i mot at hun skal gråte (og bare der har jeg en kamp med svigermor, hun er nemlig sv gråtekoner-generasjonen) og tenker at hvis hun gråter så er det fordi hun trenger noe og da er det min jobb som mamma og gi hun den tryggheten hun trenger. Jeg er bare litt redd for at hun skal sove i senga vår i mange år fremover. Vi har kommet dit at vi kan sovne sammen i senga uten noen form for byssing så det er jo bra.

Opplegget deres høres supert ut, men da er barnet i seng i løpet av en halvtime. Vi holder på i 3-4 timer og når jeg i tillegg ammer hver 3.time døgnet rundt så er jeg litt redd for at det kan bli for slitsomt i lengden. Også har samboeren litt lang reisevei som fører til at han ser hun lite og hun er virkelig ikke interessert i at han skal legge henne. Begynner å bli litt klar for litt alenetid på kvelden
 
Mini her er helt lik! Han blir 6 mnd til uken. Han har vært en skikkelig sovebaby inntil nå. Men siste par ukene har han vært urolig og kavete fra vi legger han i 19 tiden. Kan holde på i flere timer før han sovner for natten. Han har også begynt å rulle seg på siden når han skal sove. Det synes jeg er skikkelig guffent. Måtte bytte fra dyne til sovepose etter jeg gjentatte ganger fant han med dyna over hodet. Rart man blir bekymret!?
 
Her holder vi på med det samme, han våkner ca hvert 30 min om ikke oftere, fram til jeg legger meg. Syns ikke det gjør noe at han sover i vår seng sånn sett, det vet jeg at han kommer til og slutte med en gang:P men savner virkelig og ha et par timer for meg selv/ med sambo på kvelden.
Men så tenker jeg det kanskje blir bedre når han begynner og spise litt mer enn pupp. Iallefall det at han våkner så ofte:P
 
Vet ikke om det er noe trøst.. Men jeg samsover med min. Begynte å legge han i sin seng fra 6 mnd, men han nektet. Vi dreiv på flere timer hver kveld. Gikk tilbake til samsoving.. Tok opp kampen ved 9 mnd. Fortsatt det samme… Nå er han 14 mnd og jeg klarer ikke å få han til å sove. Så nå har pappa tatt over. Hos oss har det med puppen å gjøre. Vi amme fortsatt på natt og morgen. Huff, det er ikke lett… :) Så nå sovner han i 19 tiden, våkner rundt 22-23. Da samsover vi :)
 
Er det jeg syntes er vanskelig med alle ekspertene som uttaler seg. Også har vi noen venner som med blikket viste at de syntes vi var sent ute. Jeg er også nemlig sterkt i mot at hun skal gråte (og bare der har jeg en kamp med svigermor, hun er nemlig sv gråtekoner-generasjonen) og tenker at hvis hun gråter så er det fordi hun trenger noe og da er det min jobb som mamma og gi hun den tryggheten hun trenger. Jeg er bare litt redd for at hun skal sove i senga vår i mange år fremover. Vi har kommet dit at vi kan sovne sammen i senga uten noen form for byssing så det er jo bra.

Opplegget deres høres supert ut, men da er barnet i seng i løpet av en halvtime. Vi holder på i 3-4 timer og når jeg i tillegg ammer hver 3.time døgnet rundt så er jeg litt redd for at det kan bli for slitsomt i lengden. Også har samboeren litt lang reisevei som fører til at han ser hun lite og hun er virkelig ikke interessert i at han skal legge henne. Begynner å bli litt klar for litt alenetid på kvelden

Vi hadde det sånn lenge vi også, og fikk ikke alenetid på kvelden før han var rundt 11 mnd.
Bare husk at dette er en veldig liten del av livet, og at de aller færreste blir i foreldrenes seng for alltid. ;)
Det går seg til etterhvert som de får fast føde, og trenger mindre pupp.
Da kan man gi vann i stedet for melk på natten også, og å våkne blir mindre interessant.
Soving er ikke noe man kan programmere noen til, hverken store eller små, og jeg lover deg at du vil stå over senga til datteren din og ønske at hun snart skal våkne igjen, selv om hun nettopp har sovnet, om noen måneder. ;)
Det er slitsomt mens det står på, men det er en fase som alt annet, og det er ingen som har bysset barna sine i søvn til de ble 30. ;)
 
Mini her er helt lik! Han blir 6 mnd til uken. Han har vært en skikkelig sovebaby inntil nå. Men siste par ukene har han vært urolig og kavete fra vi legger han i 19 tiden. Kan holde på i flere timer før han sovner for natten. Han har også begynt å rulle seg på siden når han skal sove. Det synes jeg er skikkelig guffent. Måtte bytte fra dyne til sovepose etter jeg gjentatte ganger fant han med dyna over hodet. Rart man blir bekymret!?

Vi måtte legge vår sønn på siden fra han var rundt 4 mnd, pga et problem med skulderen hans.
Det var ekkelt det..
Så, når han ble rundt 10 mnd, begynte han selv å legge seg på magen når han sovnet.
DA var jeg i full panikkmodus, og tenkte jeg måtte snu ham hele tiden. (Noe man ikke trenger når de er så gamle, og snur seg selv.)
Heldigvis venner man seg til de nye sovestillingene til de små, og til slutt får man faktisk sove selv også. ;) ;)
 
Vi måtte legge vår sønn på siden fra han var rundt 4 mnd, pga et problem med skulderen hans.
Det var ekkelt det..
Så, når han ble rundt 10 mnd, begynte han selv å legge seg på magen når han sovnet.
DA var jeg i full panikkmodus, og tenkte jeg måtte snu ham hele tiden. (Noe man ikke trenger når de er så gamle, og snur seg selv.)
Heldigvis venner man seg til de nye sovestillingene til de små, og til slutt får man faktisk sove selv også. ;) ;)
Huffda! Det hørtes ikke greit ut. Her har mini snudd seg på magen en gang, men da satt han foten fast i sprinklene i senga. Da var det full baluba, stakar:/ men ja, man venner seg sikkert til forandringene. Til tross for noen søvnløse netter. Er sikkert godt for de også å ikke alltid ligge på rygg!
 
Mini her er helt lik! Han blir 6 mnd til uken. Han har vært en skikkelig sovebaby inntil nå. Men siste par ukene har han vært urolig og kavete fra vi legger han i 19 tiden. Kan holde på i flere timer før han sovner for natten. Han har også begynt å rulle seg på siden når han skal sove. Det synes jeg er skikkelig guffent. Måtte bytte fra dyne til sovepose etter jeg gjentatte ganger fant han med dyna over hodet. Rart man blir bekymret!?
Høres ganske likt ut med min, unntatt at jeg stadig fant han uten dyne :-o
 
Vi hadde det sånn lenge vi også, og fikk ikke alenetid på kvelden før han var rundt 11 mnd.
Bare husk at dette er en veldig liten del av livet, og at de aller færreste blir i foreldrenes seng for alltid. ;)
Det går seg til etterhvert som de får fast føde, og trenger mindre pupp.
Da kan man gi vann i stedet for melk på natten også, og å våkne blir mindre interessant.
Soving er ikke noe man kan programmere noen til, hverken store eller små, og jeg lover deg at du vil stå over senga til datteren din og ønske at hun snart skal våkne igjen, selv om hun nettopp har sovnet, om noen måneder. ;)
Det er slitsomt mens det står på, men det er en fase som alt annet, og det er ingen som har bysset barna sine i søvn til de ble 30. ;)

Vet det er en kort periode, føles bare ikke sånn når man er midt i det. Frem til hun var 6 uker holdt hun det gående til 4-5 hver natt og jeg trodde til slutt at kroppen skulle kapitulere. Nå er hun 5 mnd og det føles ut som det er kjempelenge siden:p
Merker hvis hun sover lenge på dagtid at jeg nesten savner henne, og du har helt sikkert rett i at jeg kommer til å stå over senga hennes om noen måneder, men akkurat nå savner jeg alenetid med samboer og bare det å kunne sitte i en armkrok og se en hel film :rolleyes:

Men er litt usikker på om hun egentlig trenger pupp om natta. De siste nettene spiser hun ikke så mye og sovner ofte på puppen, noe hun aldri gjør ellers.
 
Back
Topp