Jeg har 3 ting jeg gjerne ønsker tips og råd om, var usikker på om jeg skulle lage 3 innlegg men ble litt too much følte jeg.
Legging: grunnet mye smerter og sykdom de første 2.5 mnd så har mini blitt vandt til byssing, bæring og konstant nærkontakt. Vi samsover hele døgnet. Har prøvd med leggerutiner, men hun gråter og styrer mer og mer for hver dag vi utfører rutinen... Trodde det skulle være motsatt, hva gjør vi feil?
Krangling: jeg og samboer krangler HELE Tiden, jeg blir gal. Jeg føler han er dum, sur og ekkel og han føler helt sikkert det samme. Han er umulig å prate med, har til og med sendt meldinger om ting og han hverken svarer eller tar det opp med meg. Føler alle legger ut om hvor forelsket og stolt de er av den nybakte far, er det slik det skal være??
Aldri armene fri: lille hater vogn, bilstol og bæresele. Som nevn øverst pga sykdom og styr i starten av livet så er lille vandt til å bæres og har må begynt å skal henge forover i armene våre for å følge med på alt som skjer. Hyler i bilstol (prøvd med alle mulige leker og film uten hell), hyler i vogna (har prøvd å bygd opp litt så lille ser litt mer men uten hell her også) og bæresele er ikke til å fordra da det virker som at lille føler at hun blir holdt fast (mulig det blir bedre når hun kan sitte forovervendt).
Med andre ord krever hun å bæres rundt for å se seg omkring, og det blir ikke akkurat lettere med tiden...
Jeg lar lille ligge å sutre litt for å se om det går over, men som regel eskalerer det til hylgråting.
Jeg er ikke interessert i forslag om å la henne gråte. Det høres sykt og umulig ut, men jeg vet med 100% sikkerhet at hun kan gråte i 10 timer i strekk om jeg hadde latt henne. (dette vet jeg grunnet sykdomsperioden, gråt på det meste 15 timer nesten i strekk).
Jeg blir sprø av å være avhengig av samboeren som jeg gjerne skulle greid meg uten for å komme oss plasser. Og jeg er lei av å grue meg hele tiden til å gjøre annet enn å stenge oss inne, for det er hysterisk gråt når hun må i bilstol eller vogn for å komme oss til helsestasjon/lege/kiropraktor osv.
Legging: grunnet mye smerter og sykdom de første 2.5 mnd så har mini blitt vandt til byssing, bæring og konstant nærkontakt. Vi samsover hele døgnet. Har prøvd med leggerutiner, men hun gråter og styrer mer og mer for hver dag vi utfører rutinen... Trodde det skulle være motsatt, hva gjør vi feil?
Krangling: jeg og samboer krangler HELE Tiden, jeg blir gal. Jeg føler han er dum, sur og ekkel og han føler helt sikkert det samme. Han er umulig å prate med, har til og med sendt meldinger om ting og han hverken svarer eller tar det opp med meg. Føler alle legger ut om hvor forelsket og stolt de er av den nybakte far, er det slik det skal være??
Aldri armene fri: lille hater vogn, bilstol og bæresele. Som nevn øverst pga sykdom og styr i starten av livet så er lille vandt til å bæres og har må begynt å skal henge forover i armene våre for å følge med på alt som skjer. Hyler i bilstol (prøvd med alle mulige leker og film uten hell), hyler i vogna (har prøvd å bygd opp litt så lille ser litt mer men uten hell her også) og bæresele er ikke til å fordra da det virker som at lille føler at hun blir holdt fast (mulig det blir bedre når hun kan sitte forovervendt).
Med andre ord krever hun å bæres rundt for å se seg omkring, og det blir ikke akkurat lettere med tiden...
Jeg lar lille ligge å sutre litt for å se om det går over, men som regel eskalerer det til hylgråting.
Jeg er ikke interessert i forslag om å la henne gråte. Det høres sykt og umulig ut, men jeg vet med 100% sikkerhet at hun kan gråte i 10 timer i strekk om jeg hadde latt henne. (dette vet jeg grunnet sykdomsperioden, gråt på det meste 15 timer nesten i strekk).
Jeg blir sprø av å være avhengig av samboeren som jeg gjerne skulle greid meg uten for å komme oss plasser. Og jeg er lei av å grue meg hele tiden til å gjøre annet enn å stenge oss inne, for det er hysterisk gråt når hun må i bilstol eller vogn for å komme oss til helsestasjon/lege/kiropraktor osv.