shewolf
Gift med forumet
Gutten min på 1 1/2 år er blitt utrolig vanskelig å legge! Vi har rutiner, men likevel, når han kommer opp på soverommet og skal legge seg, er det hyling, vræling og gråting. I tillegg til det, driver han og dunker panna si i kanten på senga! Jeg synes det er helt forferdelig at det skal være så vanskelig å legge ham. Det har utviklet seg til å bli et sant mareritt! Skulle tro han var redd senga! Om ikke så har han iallefall lakenskrekk deluxe!
For et par dager siden gikk jeg lei av all skrikinga, og lot ham bare skrike ivei (som den fæle mammaen noen sikkert synes jeg er nå)! Han sovnet til slutt. Etter at vi begynte å bare la ham skrike, har det blitt litt bedre, og igår kunne vi legge ham uten protester eller gråting. Han sovnet ganske kjapt, så det er tydelig at det har fungert. Men etter en times tid våknet han igjen og gråt ivei. Jeg gikk opp til ham for å sjekke at han ikke hadde hatt avføring, gav ham smokken og gikk ut igjen. Etter litt skriking sovnet han. Men en times tid etter det igjen våknet han igjen. Og slik er det gjennom hele natta! Han våkner mange ganger i løpet av natta og skriker. For meg virker det som om han vil ligge mellom oss, men det orker jeg ikke, fordi det blir så trangt i senga, og jeg får ikke til å sove skikkelig når han ligger i samme seng som oss. Samtidig savner jeg å kunne ligge inntil kjæresten min.
Bare sånn at dere vet det, så føler jeg at jeg har prøvd alle andre slags metoder, og dette med å la ham skrike ivei er siste utvei. Han er frisk, og har ikke vondt noe sted.
Så nå har jeg bestemt meg for at når jeg legger ham, får han bare skrike til han sovner. Men hva gjør jeg når han våkner igjen og skriker? Går jeg da innpå for å se at alt er ok, for så å gå ut igjen og vente til han sovner?
Håper noen har opplevd det samme og har tips og råd å dele. Jeg kjenner jeg begynner å bli utslitt. Det å våkne flere ganger om natten av skriking tærer på humøret og tålmodigheten på dagtid.
For et par dager siden gikk jeg lei av all skrikinga, og lot ham bare skrike ivei (som den fæle mammaen noen sikkert synes jeg er nå)! Han sovnet til slutt. Etter at vi begynte å bare la ham skrike, har det blitt litt bedre, og igår kunne vi legge ham uten protester eller gråting. Han sovnet ganske kjapt, så det er tydelig at det har fungert. Men etter en times tid våknet han igjen og gråt ivei. Jeg gikk opp til ham for å sjekke at han ikke hadde hatt avføring, gav ham smokken og gikk ut igjen. Etter litt skriking sovnet han. Men en times tid etter det igjen våknet han igjen. Og slik er det gjennom hele natta! Han våkner mange ganger i løpet av natta og skriker. For meg virker det som om han vil ligge mellom oss, men det orker jeg ikke, fordi det blir så trangt i senga, og jeg får ikke til å sove skikkelig når han ligger i samme seng som oss. Samtidig savner jeg å kunne ligge inntil kjæresten min.
Bare sånn at dere vet det, så føler jeg at jeg har prøvd alle andre slags metoder, og dette med å la ham skrike ivei er siste utvei. Han er frisk, og har ikke vondt noe sted.
Så nå har jeg bestemt meg for at når jeg legger ham, får han bare skrike til han sovner. Men hva gjør jeg når han våkner igjen og skriker? Går jeg da innpå for å se at alt er ok, for så å gå ut igjen og vente til han sovner?
Håper noen har opplevd det samme og har tips og råd å dele. Jeg kjenner jeg begynner å bli utslitt. Det å våkne flere ganger om natten av skriking tærer på humøret og tålmodigheten på dagtid.
