Legging 3 år

[EngaEngel]

Frøkna vår har nå blitt 3 år, og vi har siden hun var rundt 1 år hatt omtrent akkurat samme leggerutine. Vi leser gjerne før vi går på badet hvis det er rom for det og hun vil, men etter badet er det kun rett i senga. Sier natta, gir kos og noen gode ord… Har hun noe å fortelle fra barnehagen som ikke kom frem under middagen/kvelden, så får hun prate om det. Så setter vi på svak musikk. Hun får gjerne velge sang selv. Vi sitter ved siden av senga, holder i hånda hennes hvis hun vil, og hun sovner stort sett da på 5-15 minutter. Vi prøvde en periode å lese på senga, men dette våkner hun mer av, så vi har bare holdt oss til det som funker. Tenker at lesing på senga kan vi ta igjen senere.
Nå føler jeg at alle på samme alder enten leser på senga eller at de går ut av rommet når barnet er lagt i senga. Jeg har tenkt at vi jo må gjøre det som funker best for oss, men er det noen fordeler med å la hun sovne for seg selv? Vil det gjøre innsovning lettere for henne over tid? Vil gjerne høre andres erfaringer/tanker her da jeg ikke vil tulle til noe som funker for oss uten noen gode grunner!

 

[Veivalsa]

Sniker
Her begynte vi å gå ut av rommet da sønnen vår var 3år og 4mnd gammel. Tror ikke der hadde noe å si at vi begynte da og ikke ved 2,5 år eller akkurat rundt 3 år. Hadde en peridoe hvor han sto opp flere ganger etter legging eller ropte på oss fra senga for å si diverse ikke så nødvendige ting. Men alt i alt gikk den overgangen ganske bra, og det opplevdes ikke som noen kamp. Han har ingen problemer med å legge seg eller sovne nå, han er 5 år nå. Og vi leser fortsatt nede i stua.
Tenker at når det går så raskt før hun sovner, så er det ingen grunn til å endre rutinen med at hun skal være alene på rommet. Vi begynte å øve på å gå ut av rommet da fordi han brukte lenger tid å sovne med oss der fra rundt da. Det hadde tidligere tatt 5-15 min, men begynte å drøye mye lenger fordi han skulle snakke og stille mange spørsmål i tillegg hadde vi da også fått en liten baby noen måneder tidligere som var mye urolig og skreik på kveldene, og jeg var alene med dem ved legging flere kvelder i uka. Så det ble også et større behov for oss at han aksepterte å være alene på rommet for å sove. I denne perioden fikk han nesten ikke nattabøker heller om jeg var alene, for babyen skreik konstant. La henne på rommet vårt i babysenga også lå hun der og skreik mens jeg leste den raskeste boka for han på sånn ett minutt bare for at han skulle få bittelitt egentid med mamma rett før legging så det var litt kaotisk.
Ser ingen grunn til å endre rutinene deres når alle er fornøyde med det
Vil si det er en fordel om de kan sovne alene på rommet innen skolealder, med tanke på å etterhvert overnatte hos venner og sånn. Men det er jo mange år til

 

[Miss_30]

Vi har en på 5,5 som vi fortsatt må ligge ved siden av til han sovner, ellers blir det altfor sent før han sovner. Hadde aldri det problemet med eldste. Må bare gjøre det som funker.

 

[Vil ha nummer tre]

Kan si det at fordelene med at de sovner selv er at de gjerne finner roen selv igjen og sovner alene igjen dersom de skulle våkne på nattan. Ikke alltid, men er ofte sånn.

De som har hatt en forelder tilstede ved innsovningen, trenger ofte en forelder tilstede for å sovne igjen om de våkner på nattan.

 

[M-2974046]

Her er alle som er hjemme (mor, far, storebror og lillebror) med inn på rommet hans på kvelden for kos og å si god natt. En blir igjen og legger seg med han i senga. Ligger der minst en melodi på babycallen (ca 10min), men blir ofte lenger fordi begge sovner. Om guttungen (eller jeg) ikke har sovnet når melodien er ferdig går jeg allikevel ut uten problem. Han finner roen selv på natta og trenger heller ingen hos seg om det er andre som legger. Jeg elsker leggetiden, det er så fin kvalitetstid (han skravler ofte til han sovner)