Lillebror på 4 måneder er utrolig slitsom å legge De siste ukene har han blitt trøtt rundt 19-20, nærmere 19 de siste dagene. Vi var konsekvente og rutinepregede med førstemann, og der satt leggerutinen ganske kjapt. Men lillebror? Bare kaos!
Vi skifter bleie og tar på pysj når vi ser at han er trøtt. Går inn på mørkt soverom og bysser og koser med ham. Han spiser utrolig ofte og har ikke noe fast mønster for spising enda, så noen ganger har han spist rett før han blir trøtt, andre ganger får han pupp på soverommet.
Han gråter alltid. Hyyylgråt, det høres ut som han skal dø! Vi bysser og koser, og han roer seg som regel etter 30-40 min (!). Men han sovner aldri før han får pupp. Og den må komme ETTER denne skrikinga, han sovner ikke av pupp før skriking. Deretter må man ligge kjempelenge i senga sammen med ham, for han våkner hvis man reiser seg. Ofte er det 30 min skrik, 20 min pupp og en time ligge i senga med ham etterpå. Da har man kanskje en liten time før han skal ha pupp igjen, og da må jeg legge meg for å få nok søvn siden han ammer annenhver time DØGNET GJENNOM.
Det er dritslitsomt, noen som har noen oppmuntrende ord? En gang i uka er jeg alene med han og storebror på 2,5 år på kveldstid, og da er det i alle fall kaos. Forventer jeg for mye av lillebror, eller må vi endre strategi?
Vi skifter bleie og tar på pysj når vi ser at han er trøtt. Går inn på mørkt soverom og bysser og koser med ham. Han spiser utrolig ofte og har ikke noe fast mønster for spising enda, så noen ganger har han spist rett før han blir trøtt, andre ganger får han pupp på soverommet.
Han gråter alltid. Hyyylgråt, det høres ut som han skal dø! Vi bysser og koser, og han roer seg som regel etter 30-40 min (!). Men han sovner aldri før han får pupp. Og den må komme ETTER denne skrikinga, han sovner ikke av pupp før skriking. Deretter må man ligge kjempelenge i senga sammen med ham, for han våkner hvis man reiser seg. Ofte er det 30 min skrik, 20 min pupp og en time ligge i senga med ham etterpå. Da har man kanskje en liten time før han skal ha pupp igjen, og da må jeg legge meg for å få nok søvn siden han ammer annenhver time DØGNET GJENNOM.
Det er dritslitsomt, noen som har noen oppmuntrende ord? En gang i uka er jeg alene med han og storebror på 2,5 år på kveldstid, og da er det i alle fall kaos. Forventer jeg for mye av lillebror, eller må vi endre strategi?