Nå er jeg litt usikker på hva som er neste steg for meg. Var på privat UL og fikk beskjed om mest sannsynlig tom fostersekk, men ble henvist for blodprøver for å måle endring i hcg over 48 t. Nå har jeg fått resultatene fra blodprøvenr og hcg-nivået har endret seg fra 17 000 til 18 000, altså bare 6% økning fra 7+4 til 7+6. Er det noen vits å betale i dyre dommer for en ultralyd til da, eller skal jeg heller ringe fastlegen og henvise til prøvene? Regner jo med at det ikke er liv laga med disse tallene og UL blir jo da ikke like spennende... Ingen blødninger eller smerter. Hva tenker dere?
Lav hcg-stigning
- Trådstarter Hemulen
- Opprettet
Ingen erfaring men min gode venn chatgtp skriver dette
Kan du ikke ringe fastlegen og se om du kan få offentlig UL for å sjekke videre?
Jo, det var et godt råd! Tar kontakt med fastlegen i morgen.Tusen takk for svar begge to. 
Nå skal jeg roe litt ned på katastrofetankene med frykt for abort i en uke hvor jeg er alene hjemme med toåringen, har snekkere i huset, verkstedtime for bilen og masse som skjer på jobb.
Nå skal jeg roe litt ned på katastrofetankene med frykt for abort i en uke hvor jeg er alene hjemme med toåringen, har snekkere i huset, verkstedtime for bilen og masse som skjer på jobb.
ElskerJesus♡
2013 ☆ 2015 ☆ 2021 ☆ 2024
Tilgangsansvarlig
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Skuddårsspirene 2024
☀️Påskeliljene 2026☀️
Det var ikkje eit godt svar av chatgpt nei. Og nå veit me jo at scenarioet er at hu mest sannsynlig då ikkje er 7+4 pga ingen foster med hjerteaktivitet. Og jo, uansett etter uke 7 er ein slik stigning bekymringsfult. Her vil eg påstå chatgpt er langt ute å kjøre på kunnskap, skulle likt å sett kildene den brukte.
Dessverre @Hemulen er sjansen liten for at dette går bra, og det er mulig det er EXU eller BO dersom gynekolog ikkje såg noko som helst fosterannlegg...? For hadde du vært 7 uker hadde gynekolog 100% sett det. Er du 5 uker skulle hCG definitivt steget meir enn 1000 på to døgn, (det hadde den uansett). Siden hCG stige så sakte så er det stor sjanse for at du kanskje spontanaborterer av deg sjølv snart, kroppen har iallefall oppdaget at du ikkje er gravid lenger. Men, det er viktig at du ringer legen og sier resultatene, så du kan henvises til sjukehus som kan følge deg opp. Og det er viktig at du sier at du var 7+4 og hadde over 15k i hCG når gynekolog såg tom fostersekk. Så beklager, men vil ikkje gi deg håp der det er lurt å være bevist på scenarioet som mest mulig skjer. Men det finnes alltid mirakler
Fastlegen (via resepsjonisten) sa at det ikke var noe annet å gjøre enn å vente på en blødning, og hvis den ikke kommer innen et par uker skulle jeg ta kontakt. Jeg skal også ta kontakt hvis jeg får feber, blir kvalm o.l.
Da er vel spørsmålet om jeg drar tilbake til privat UL for å få en endelig bekreftelse, så jeg kan proppe i meg så mye salami og spekeskinke jeg vil mens jeg venter, eller spare pengene , tenke at "ignorance is bliss" og leve med et mikrohåp om bakovervendt livmor, lang syklus, kamuflasjefoster og mirakler.
Da er vel spørsmålet om jeg drar tilbake til privat UL for å få en endelig bekreftelse, så jeg kan proppe i meg så mye salami og spekeskinke jeg vil mens jeg venter, eller spare pengene , tenke at "ignorance is bliss" og leve med et mikrohåp om bakovervendt livmor, lang syklus, kamuflasjefoster og mirakler.
Så trist at du opplever dette! Kjenn etter hva som vil være best for deg
Hadde jeg hatt mulighet til privat ul, ville jeg bestilt det, for å få endelig bekreftelse. Samtidig vil det jo ikke endre utfallet uansett, om det ikke er liv vil du mest sannsynlig få beskjed om å vente og se om det starter av seg selv.
Ja, jeg tror det er det jeg lander på. Jeg har fortsatt en time for UL booket til lørdag.
Jeg vet ikke helt hva jeg forventet heller, jeg skjønner jo at helsesystemet ikke skal belastes med noe som kroppen fint kan ordne opp i selv, men tanken på å gå i flere uker og vente og være "gravid uten å være gravid" er tung. Men det virker jo ikke som om en medikamentell abort er noe å trakte etter heller.
Tusen takk for at dere bryr dere, fine folk. Selv om jeg har både partner, familie og venner som jeg kan snakke (og snakker) med er jeg overrasket over hvor ensom denne situasjonen faktisk føles.
Nå skal jeg ta én dag av gangen, tillate meg selv å ha alle følelsene som dukker opp og prøve å ikke overtenke.
Jeg vet ikke helt hva jeg forventet heller, jeg skjønner jo at helsesystemet ikke skal belastes med noe som kroppen fint kan ordne opp i selv, men tanken på å gå i flere uker og vente og være "gravid uten å være gravid" er tung. Men det virker jo ikke som om en medikamentell abort er noe å trakte etter heller.
Tusen takk for at dere bryr dere, fine folk. Selv om jeg har både partner, familie og venner som jeg kan snakke (og snakker) med er jeg overrasket over hvor ensom denne situasjonen faktisk føles.
Nå skal jeg ta én dag av gangen, tillate meg selv å ha alle følelsene som dukker opp og prøve å ikke overtenke.
Hvordan gikk det på lørdag?