Late pappaer!

Her deler vi på det meste! Vasking hjemme er det nok jeg som gjør medt da jeg har en mindre stilling på jobb enn han. Jeg er også tidligst hjemme i uka så jeg begynner med middagen. Men han tar like mye ansvar med sønnen vår: han skifter bleie, steller bader, leker, ordner mat til han. Han er også flink til å vaske klær, rydde ovs :) Og på helg sover vi lenge en dag hver :)
 
Last edited:
MaiTjohei skrev:
Er ikke fornøyd med Innsatsen til mannen for tida. Spør av og til om han kan stå opp med gutten, men av en eller annen grunn er hans behov for hvile så voldsomt mye viktigere enn mitt. Er som regel jeg som tar meg av mat og bleier også, mens han er den som leker, aktiviserer og koser. Han blir bare irritert om jeg klager også. Kjenner det begynner å bli nok her ;-)

Hvordan er arbeidsfordelingen hjemme hos dere?
Klikk for å utvide …

nå 2 år etter fødsel har vi endelig blitt mer jevne. Altså vi står opp annenhver dag, uansett. Husarbeid tar jeg meg som regel av. Men han rydder stua/kjøkkenet mens jeg legger minsten eller omvendt. Vi vet begge hvordan vi vil ha det. Men har vært en del frustrasjon og diskusjon for å komme dit vi er nå :)
 
Som regel jeg som står opp. Hun roper på meg og maser på meg :p får se da, når det kommer baby. Spent... Da er jeg jo oppe døgnet rundt uansett, så det kan gå begge veier.
 
Nå syns jeg vi fordeler oppgavene godt, men det er etter noen helt sinnsyke runder på hvordan ting skal gjøres. Holdt på å skille meg da jeg i en periode sov to timer per natt, jobbet og studerte, og ikke fikk noe hjelp. Det var bare så respektløst! Nå har han skjønt det, og han er en fantastisk pappa. Heldigvis. :)
 
Her er det jeg som gjør alt, han sover eller ligger i sofaen, er middagen ferdig kommer han å spiser og går fra bordet med en gang han er ferdig. Er ganske lei av å ha det slik men han vil ikke forandre seg, så når økonomien blir bedre flytter jeg og barna ut, dette vet han men han bryr seg ikke.
 
Første året er det mest meg meg og meg. Jeg får masse hjelp når han er hjemme ellers, men babytiden er stort sett bare meg:eek: er jo amming, matlaging og bading så leggetid.. Hehe.. Er altså selv veldig avhengig av babyen i begynnelsen og vi har våre rutiner sammen, mens mannen tar seg av både jobb, husarbeid og kos:rolleyes:
 
MaiTjohei skrev:
Er ikke fornøyd med Innsatsen til mannen for tida. Spør av og til om han kan stå opp med gutten, men av en eller annen grunn er hans behov for hvile så voldsomt mye viktigere enn mitt. Er som regel jeg som tar meg av mat og bleier også, mens han er den som leker, aktiviserer og koser. Han blir bare irritert om jeg klager også. Kjenner det begynner å bli nok her ;-)

Hvordan er arbeidsfordelingen hjemme hos dere?
Klikk for å utvide …

Samboer var hjemme i fem uker etter fødsel. På dagtid hadde han snuppa mens jeg fikk sove noen timer. Kom inn med henne om hun var sulten og tok henne med ut igjen for å la meg sove videre. På natta tok jeg meg av nattskiftet, og samboer fikk sove. I forhold til bleieskift så gjorde begge det. Hun ble ammet, så der kunne ikke pappaen bidra så mye. Da han begynte å jobbe igjen, så sov han naturligvis natta gjennom. Jeg var alene med snuppa... han avlastet meg på kveldstid og gjorde det meste.

Det er ikke rett at mannen din bare skal få kosestundene med baby... baby er ikke bare kos... de skal også skiftes på og mates. Og du trenger også hvile. Du bør si rett ut hva du mener, og ikke hinte... si at du også trenger hvile og at du er sliten.
 
Har vært der! No e eg aleine. Og det e faktisk 10 ganger enklere å bare ta alt sjøl, for no e det ingen å irritere seg over å bruke energien opp på :p så no e det ingen forventninger til noen og ingen irritasjonsmomenter :D


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Smørblomst1 skrev:
Har vært der! No e eg aleine. Og det e faktisk 10 ganger enklere å bare ta alt sjøl, for no e det ingen å irritere seg over å bruke energien opp på :p så no e det ingen forventninger til noen og ingen irritasjonsmomenter :D


Sent from my iPhone using BV Forum
Klikk for å utvide …

Huff ja. Det er slik jeg tenker også. Er bare så fordelig tiltak å ta steget. Er så glad i svigerfamilien, og vi har det fint på noen områder. Men tenker jeg holder ut ekstra pga barna. Blir alene med to om jeg velger å gå. Vanskelig altså ;-) Han er snill, han forstår bare ikke hva jeg sliter med. Har snakket med han i kveld, og han sier han skal skjerpe seg.. Får se altså. Føler jeg har mistet litt gnisten altså :/
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp