Lar dere dere påvirke av debattene om gravide?

Vilnus

Vilnus

Gift med forumet
♡ Maibarna ♡
Husker forrige gang jeg gikk gravid handlet det mye om det å gå overtid og jeg ble seriøst skremt (det ligger også til historien at terminen min ble flyttet tilbake 2 uker). Var skikkelig redd for å miste siden jeg var redd for å gå flere uker over.

Denne gangen er det i "nuet" med slanking, dietter, små babyer og det å komme seg raskt tilbake etter fødselen. Er egentlig negativ til slik holdning men så er jeg en av dem som har godt å ta av. Bare håper "presset" hører media til og ikke blir noe alle "må".

Hva syns dere om dette fokuset på den gravide kroppen? Blir dere påvirket?
 
Både ja og nei! Innimellom føler jeg meg som det største mennesket på jord og føler at "alle" ser på meg for at jeg er sånn.
Var veldig sånn i forrige svangerskap, da dette kropshysteriet begynne sånn smått, hvertfall her..
Jeg mer eller mindre sultet meg etter fødsel for og gå fort ned, etter noen uker besvimte jeg og så at dette ikke gikk lengre..
Tenker fortsatt i samme baner, men tørr ikke gjøre like drastiske endringer i matveien nå..
 
Jeg må også si at jeg synes det er veldig synd at det har blitt sånn. Alle gravide er utrolig fine i mine øyne:)
 
Blir ikke påvirket men jeg ønsker jo sterkt å komme meg raskt etter fødsel. Da med tanke på både kropp og vekt. Men vet og har selv opplevd at kroppen ordner opp selv uten noe som helst stress! Jeg har verken prøvd det ene eller det andre for å tape vekt, men kroppen ble like bra som før hvergang etter akkurat 1år. Hadde ikke dette skjedd, ville jeg nok begynt med trening og bedre kosthold etter den tid. Men å slanke seg allerede rett etter fødselen synes jeg hver og en kan bestemme, men aldri om det er noe bra for kropp og sjel i mine øyne.
 
ja desverre. var livredd sist, gikk 11 dager over termin med begge.
har gått ned 20 kg men har fortsatt 15 igjen og nå er jeg livredd for å gå opp nye 30 kg som jeg gjorde de 2 første gangene
 
Ja, jeg blir påvirket!
Ikke i den forstand at jeg spiser mindre under svangerskapet, eller ønsker en superliten baby. Men kjenner at det tærer litt på selvtilliten min... Har litt å ta av på kroppen fra før, å er redd jeg bare kommer til å gå å synes jeg er tykk å fæl når magen blir stor.
Føler liksom at alle gravide skal være tynn som en strek med kun mage under svangerskapet, å se ut som hun fotballfrue etter fødselen.
Synd at det skal bli sånn, når egentlig i mine øyne så er gravide kvinner noe av det flotteste som finnes!!:)
 
Jeg blir påvirket av utsagnet "graviditet er ingen sykdom", og tenker at jeg må skjule at jeg ikke har 100% energien som før. Ikke at jeg er veldig dårlig, men føler litt at jeg burde være "helt" likevel.

Trodde jeg skulle bli påvirket av kroppspresset, men etter at jeg har et litt engstelig for hvordan det går med spiren så er min og dens helse det jeg bryr meg mest om. Veldig takknemlig for at jeg tenker sånn. Unner ikke andre å bekymre seg om kropp, for jeg vet det er tungt og vanskelig å la være! Nok av andre ting å bruke energien på i tillegg.
 
Jeg bryr meg ikke i det hele tatt om det hysteriet som er ute og går nå. Det er bare tragisk.
Hvis jeg blir litt mer chubby når jeg har født, så får vel det bare bli sånn. Og jeg blir ikke lei meg om det er litt vekt på babyen min heller. Det viktigste for meg er at vi begge er friske.
 
Slanking og ønsket vektnedgang skal ikke ha noenting med svangerskap, fødsel og barseltid/amming å gjøre!
Mtp hvor farlig det er for lille nurket så har jeg null problem med å tenke på det! Og det jeg har av erfaring med nyfødte så tar jeg glatt en baby på 4 kg kontra en baby på 2,5 kg!!

Men! Det motsatte er heller ikke å trakte etter, så jeg prøver og begrense meg i forhold til sukker og junk.
 
Jeg fødte på termin sist, så er veldig redd for å gå over tida nå også. Vil virkelig ikke bli satt igang.. Jeg har litt å ta av jeg også, så har jo ikke så veldig lyst til å lege på meg mer enn det som er nødvendig:) la på meg 11 kg sist gang, og 3 dager etter fødselen var 9 kg borte :) var veldig fint det:) så håper jeg er like sprek og forsiktig som sist gang :)
 
Jeg var aktiv og trente mye under mitt forrige svangerskap (både basket, styrketrening og ridning), og la på meg 20 kg. Tenkte ikke noe spesielt over dette, da min kjære storesøster også har lagt på seg 20 kg med sine tre barn, og ikke hatt noe problem med å gå ned disse igjen.
Nå er det imidlertid mindre trening på meg, da basket er uaktuelt pga bekkenproblematikk, og min kjære hestefølgesvenn gjennom 17 år måtte avlives pga aldersrelaterte plager før sommeren. Jeg føler jeg ikke har kommet ordentlig i gang med noe annen trening, og var, i forkant av at jeg ble gravid, 5 kg over startvekt for mitt forrige svangerskap.. og en kroppsmasse som nok består av mer fett og bein enn muskler og fett slik den gjorde før..

Ser meg i speilet og grøsser, og liker så absolutt ikke det jeg ser.. Så må bare få ut den berømte fingern, og komme i gang med trening igjen.. Spinningsykkelen står klar, og redcord`en skal opp i taket igjen. Både for min egen selvfølelses del, bekkenet mitt sin del, og ikke minst, nurket i magen og de rundt meg, som fortjener å ha en mamma og samboer i livet sitt som tar vare på seg selv og har energi til å komme seg gjennom hverdagen..

det å komme seg ned i vekt igjen etter fødsel ser jeg ikke på som noe stress. Jeg tar tiden til hjelp, og går med tanken om at kroppen brukte 9 mnd på å legge vekta til, da får den i alle fall 9 mnd på å ta de bort igjen også :)
 
Ang det med kropp så skjønner jeg ikke hysteriet.. Så lenge man har en kropp som fungerer så bør man være fornøyd. Man skal ikke ta det som en selvfølge. Er så glad jeg har lært meg hvor lite de ekstra kiloene egentlig betyr ;-)
 
Kaktus_86 skrev:
Ang det med kropp så skjønner jeg ikke hysteriet.. Så lenge man har en kropp som fungerer så bør man være fornøyd. Man skal ikke ta det som en selvfølge. Er så glad jeg har lært meg hvor lite de ekstra kiloene egentlig betyr ;-)
Klikk for å utvide …
Bra holdning!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp