Langvarig urinretensjon etter fødsel

[mipha]

Etter igangsettelse som endte i en dramatisk fødsel med epidural, en time trykking uten pressrier og tangforløsning så fikk jeg urinretensjon. Blæra ble tappet for 1.3L etter fødsel og ble overstrukket. Jeg hadde permanent kateter i ca 2.5 uker, i starten sjekket de ofte om jeg kunne tisse på egenhånd og det kom ut ca 50ml urin, men tappet over 1L resturin.. De sa det trolig skyldtes hevelser, men nå er det straks 4 uker siden fødsel og jeg selvkateteriserer(RIK) ca hver 3.-4. time. Problemet er at jeg kjenner ikke når det er på tide å finne toalettet, og selv om det er fullt kommer det ikke ut en dråpe.

Lurer på om jeg har fått fremfall etter fødselen og, kanskje det påvirker muligheten for å tisse. Jeg får lite indikasjon på når det er på tide å gå nummer to. Dette må jeg ta opp på seksukerskontrollen.

Enn så lenge skal jeg forsøke ta meg god tid på toalettet og har fått beskjed om at avslapping er den beste medisinen for å få i gang ting igjen. Og den eneste medisinen. Jeg skal på oppfølging med urolog om to uker, da er det halvannen måned siden fødsel. Er livredd for at dette er permanent da ting er verre nå enn første uka.

Har noen lignende erfaringer som måtte gå så lenge?

 

[Kakaoo]

Jeg hadde urinretensjon etter nr 1 (1600ml) og gikk med kateter 4 dager, og når de testet da fungerte alt som det skulle og siden ingen problemer, men kan si at jeg merket at man kjenner mindre trangen i de første ukene/månedene(?) etter fødselen, med nr 2 også kunne jeg gå lengere enn vanlig før jeg kjente behovet, og dette var noe flere i barselgruppa også følte så noe er kanskje vanlig at man kjenner mindre etter fødsel, men det gikk seg til så nå er det som før. Håper urolog gir bedre svar og en plan videre

 

[mipha]

7 uker etter fødselen og nerveskadene på blæra er vedvarende, kjenner ikke at jeg må tisse i det hele tatt. Urologen sa jeg ikke fikk mer oppfølging med mindre jeg hadde problemer om 1-2 års tid, men det ville mest sannsynlig gå seg til... "her har du en blåresept på engangskateter og papir til å tørke tårene", takk helsenorge. Takk.

 

[HCS]

7 uker etter fødselen og nerveskadene på blæra er vedvarende, kjenner ikke at jeg må tisse i det hele tatt. Urologen sa jeg ikke fikk mer oppfølging med mindre jeg hadde problemer om 1-2 års tid, men det ville mest sannsynlig gå seg til... "her har du en blåresept på engangskateter og papir til å tørke tårene", takk helsenorge. Takk.

Helt sjukt. Kvinnehelse ass burde gått til media.

 

[mipha]

Der verste er at jeg ikke får svar, ingen vil si til meg at de faktisk har sett lignende tilfeller eller gi statistikk på hvor ofte det går bra. Skulle tro barselavdeling og urologene hadde tilfeller å vise til? Jeg har bestilt time til en privatklinikk nå og håper de kan komme med oppløftende ord..

Etter uendelig googling etter svar kom jeg omsider over en blogg der en tobarnsmor og mistet evnen til å tisse selv, hun fikk ikke bedring før det hadde gått et halvt år med selvkateterisering. Så langt er dette mitt eneste håp.

 

[Kakaoo]

Fint du er proaktiv og ordner time privat, tungt å gå og vente i uvisthet, spesielt om noe kan gjøres nå. Dette er vel en av de "kvinneproblemene" som ikke er så gøy å snakke om. Husker når jeg var på kontroll etter fødsel for å fjerne kateteret så sa JM at jeg var heldig som kom meg så fort (bare 4 dager med kateter) og fikk full følighet og kontroll så fort. Det virket som det var en vanlig type kontroll og problemstilling de kjente godt så skulle tro de hadde mer info til deg Men samtidig husker jeg på 4 måneders gruppe på helsestasjon at de sa at det var vanlig å ikke ha full blærekontroll selv uker og måneder etter fødselen, men om problemet vedvarte 6-12 måneder etter burde man ta det opp med lege, dette blir jo en annen problemstilling, men virker som mye er "vent å se" etter fødsel. :/

Håper du får oppfølging og svar privat og gjerne oppdater da dette vil være en nyttig tråd å se på for andre som møter problemet i fremtiden.

Lykke til

 

[mipha]

Straks 10 uker etter fødsel nå. Urologen ved privatklinikk var mer overbevisende på at det ville gå seg til med nok tid, at jeg burde begynne kjenne følelsen av å måtte tisse ca. 3-4 mnd etter fødsel. Så da får vi se.. har ingen fornemmelse enn så lenge, men har fått ut 40 ml urin ved full blære(350ml) ved et par tilfeller den siste uken. Så det er jo noe!

 

[Kakaoo]

Så fint med noen fremskritt om enn små hår det riktig vei

 

[mipha]

En liten oppdatering 4 måneder etter fødsel. Det går riktige veien, jeg kan ane når blæra er full! Kjenner det ikke veldig tydelig, men jeg merker en lett trang når jeg slapper av og ikke er på farta. Har sluttet å bruke alarm på mobilen for påminnelse om å gå på toalettet. Jeg klarer tisse mer og mer på egenhånd, ca en tredjedel innimellom, men det er enda er stykke igjen til jeg er i mål og kan legge fra meg engangskateterne.

 

[Kakaoo]

Godt å høre det går riktig vei god jul

 

[Oliola]

Takk for at du deler mipha. Jeg er i samme situasjon som deg. Er nå åtte uker siden fødsel og jeg klarer fremdeles ikke å tisse. Hos meg tappet de 1,7l etter fødsel. Jeg tror jeg kjenner tissetrang (jeg kjenner hvertfall et ubehag), men får ikke til å tisse… Utrolig frustrerende.

 

[mipha]

Takk for at du deler mipha. Jeg er i samme situasjon som deg. Er nå åtte uker siden fødsel og jeg klarer fremdeles ikke å tisse. Hos meg tappet de 1,7l etter fødsel. Jeg tror jeg kjenner tissetrang (jeg kjenner hvertfall et ubehag), men får ikke til å tisse… Utrolig frustrerende.

Så fint du fant tråden her!
Det høres helt likt ut som meg, det begynte med at jeg hadde et rart ubehag og plutselig en dag kom det noen dråper i toalettet. Legningsprosessen er utrolig langsom og nå er det 20 uker siden fødsel, vil si jeg er kanskje 40-50% reparert. Så jeg tror den følelsen du kjenner er et godt tegn!

 

[Tildus22]

Tror jeg har problemer med det samme. Spesielt og få tømt blæren helt, noe som fører til ofte oppvåkninger på natt for å tømme blæren bittelitt. Slitsomt.

Blæren var veldig overstrukket etter fødsel. Ble tappet for store mengder urin og hadde kateter i to døgn etterpå.

 

[Oliola]

Så fint du fant tråden her!
Det høres helt likt ut som meg, det begynte med at jeg hadde et rart ubehag og plutselig en dag kom det noen dråper i toalettet. Legningsprosessen er utrolig langsom og nå er det 20 uker siden fødsel, vil si jeg er kanskje 40-50% reparert. Så jeg tror den følelsen du kjenner er et godt tegn!

Når jeg går på do nå, så kan det komme dråper en og annen gang, men så stopper det liksom der. Tok det lang tid med deg fra det rant dråper til det kom større mengder? Og må du fremdeles RIKe deg? Og har du gjort andre tiltak for å bli bedre (som bekkenbunnstrening eller fysio eller begge deler)?

 

[Oliola]

Tror jeg har problemer med det samme. Spesielt og få tømt blæren helt, noe som fører til ofte oppvåkninger på natt for å tømme blæren bittelitt. Slitsomt.

Blæren var veldig overstrukket etter fødsel. Ble tappet for store mengder urin og hadde kateter i to døgn etterpå.

Hvor mye hadde du i blæra etter fødsel? Har du sjekket hvor mye resturin du har igjen etter du har vært på toalettet?

 

[mipha]

Når jeg går på do nå, så kan det komme dråper en og annen gang, men så stopper det liksom der. Tok det lang tid med deg fra det rant dråper til det kom større mengder? Og må du fremdeles RIKe deg? Og har du gjort andre tiltak for å bli bedre (som bekkenbunnstrening eller fysio eller begge deler)?

Ja, det tok nok to-tre uker før jeg så og kunne måle fremgang etter at det først skjedde noe. Plutselig kom det litt hver gang jeg gikk på do, og jeg øvde på å gjenkjenne tissetrangfølelsen. Den var så vag så lenge.. Det kom mer ut på egenhånd jo fullere blæra var, sånn er det fortsatt. Utfører fortsatt RIK hver gang, tapper ca 180-280 ml resturin. Har slått meg til ro om at det bare tar en evighet, urologene forklarte og at det var tid som måtte til.. trodde ikke på de med det samme, men ser lyset i enden av tunnelen nå. Føler meg mye mer normal nå som jeg kan kjenne jeg må på do! Våknet opp på natta i går fordi jeg måtte tisse, det var til både glede og frustrasjon! Har ikke utført andre tiltak siden det er en nerveskade.

Jeg stilte sykepleiere, leger og spesialister så mange spørsmål om hva årsaken var - men ingen kunne si hvor det gikk feil. Ingen kunne svare på hvor lang tid jeg måtte forvente at det tok, helt til jeg gikk privat og urologen kunne fortelle jeg burde kjenne endring rundt 3-4 måneder, så kunne jeg være friskmeldt ca et halvt år etter fødsel. Han hadde rett. Jeg var ikke forberedt på en slik fødselsskade og gikk rett inn i barseldepresjon, men nå som kroppen er på stø kurs til å bli frisk har det heldigvis gått over.

Hvordan var din fødsel? Fikk du epidural? Ble barnet forløst med vakuum eller tang?

 

[mipha]

Tror jeg har problemer med det samme. Spesielt og få tømt blæren helt, noe som fører til ofte oppvåkninger på natt for å tømme blæren bittelitt. Slitsomt.

Blæren var veldig overstrukket etter fødsel. Ble tappet for store mengder urin og hadde kateter i to døgn etterpå.

Har lært etter første fødsel at permanent kateter er vanlig i 1-7 døgn etter fødsel/operasjoner, de er blitt veldig nøye på å følge opp at man kan gå på do selv etterpå. Har du oppsøkt hjelp/lege om problemet? Det har jo stor påvirkning på hverdagen når man ikke får tømt blæra. Har sett en del tips og triks om å reise seg og sette seg ned på toalettet på nytt igjen, for eksempel. Du gjør kanskje dette alt.

Er det lenge siden fødsel?

 

[Oliola]

Ja, det tok nok to-tre uker før jeg så og kunne måle fremgang etter at det først skjedde noe. Plutselig kom det litt hver gang jeg gikk på do, og jeg øvde på å gjenkjenne tissetrangfølelsen. Den var så vag så lenge.. Det kom mer ut på egenhånd jo fullere blæra var, sånn er det fortsatt. Utfører fortsatt RIK hver gang, tapper ca 180-280 ml resturin. Har slått meg til ro om at det bare tar en evighet, urologene forklarte og at det var tid som måtte til.. trodde ikke på de med det samme, men ser lyset i enden av tunnelen nå. Føler meg mye mer normal nå som jeg kan kjenne jeg må på do! Våknet opp på natta i går fordi jeg måtte tisse, det var til både glede og frustrasjon! Har ikke utført andre tiltak siden det er en nerveskade.

Jeg stilte sykepleiere, leger og spesialister så mange spørsmål om hva årsaken var - men ingen kunne si hvor det gikk feil. Ingen kunne svare på hvor lang tid jeg måtte forvente at det tok, helt til jeg gikk privat og urologen kunne fortelle jeg burde kjenne endring rundt 3-4 måneder, så kunne jeg være friskmeldt ca et halvt år etter fødsel. Han hadde rett. Jeg var ikke forberedt på en slik fødselsskade og gikk rett inn i barseldepresjon, men nå som kroppen er på stø kurs til å bli frisk har det heldigvis gått over.

Hvordan var din fødsel? Fikk du epidural? Ble barnet forløst med vakuum eller tang?

Så heldig du er. Håper det samme skjer med meg. Orker ikke tanken på å leve et liv hvor jeg er fullstendig avhengig av kateter.

Jeg har vært hos urolog selv (privat) som også hadde troen på at det ville gå seg til med tiden, så får bare håpe det gjør det. Har blitt anbefalt å gjøre bekkenbunnstrening for å få til å slappe godt nok av i bekkenbunnen, virker som de tror det er en sammenheng med det hos meg.

Jeg hadde vaginal fødsel med epidural, men ikke andre hjelpemidler.

 

[mipha]

Så heldig du er. Håper det samme skjer med meg. Orker ikke tanken på å leve et liv hvor jeg er fullstendig avhengig av kateter.

Jeg har vært hos urolog selv (privat) som også hadde troen på at det ville gå seg til med tiden, så får bare håpe det gjør det. Har blitt anbefalt å gjøre bekkenbunnstrening for å få til å slappe godt nok av i bekkenbunnen, virker som de tror det er en sammenheng med det hos meg.

Jeg hadde vaginal fødsel med epidural, men ikke andre hjelpemidler.

Har ikke følt meg heldig, det har vært det tøffeste jeg har gått igjennom i mitt voksne liv. Å gå fra fullstendig funksjonsfrisk kvinne til å måtte ha tissealarm på telefonen for å ikke overstrekke blæra på nytt, uvisst om man blir frisk, samtidig ta vare på barnet jeg ofret kroppen min for.. Det har fått meg til å stille spørsmål ved om det var verdt det mange ganger. Opplevelsen har traumatisert meg nok til å ikke ville ha flere barn.

Jeg håper inderlig at du snart kjenner bedring selv! Som du ser i tråden lengre opp gikk det 10 uker før jeg merka noe selv.

 

[Oliola]

Jeg skjønner så inderlig godt hvordan du føler det tenker mye på det samme selv. Hver gang noen spør meg hvor gammel barnet mitt er, så er det eneste jeg klarer å tenke på at det har gått så lang tid siden jeg fungerte normalt.

Fikk du god hjelp mit fødsesldepresjonen eller har det også bare gått over med tiden? Om jeg ikke merker bedring de neste ukene er jeg redd jeg ender opp i samme smørja. Har til nå klart å klamre meg fast i håpet, men jo lenger tid det tar, jo mindre sannsynlig føles det.

Kan jeg spørre deg hvilket sykehus du fødte på? Du trenger ikke svare på det om du ikke vil.