Lager lite lyd

[kmkm]

Det er så mye en skal bekymre seg for Jenta mi lager veldig lite lyd, i alle fall i forhold til en del andre babyer jeg møter på hennes alder. Noen dager kan hun hvine, skravle og le høyt, men ofte kan hun gå mange timer uten å lage lyd i det hele tatt føler jeg. Hun er generelt lavmælt, pludrer litt men aldri med særlig høyt volum. Kan det rett og slett være fordi det gjerne er stille er hjemme og vi ikke snakker særlig høyt? I en del andre hjem (med eldre søsken og flere familiemedlemmer) er det jo betraktelig høyere volum, så kanskje de babyene jeg sammenligner henne med påvirkes av sine omgivelser og må skravle høyt for å bli hørt ;-)

Jeg synger mye, og prater en del med henne, men kanskje ikke så mye som jeg burde? Føler fremdeles på at det er litt unaturlig å snakke til noen som ikke svarer tilbake, hehe. Vanskelig å finne noe å snakke om på en måte, men jeg babler jo i vei om lekene hennes og hvor pappaen er og hva vi skal gjøre i dag.

Det er (så vidt vi vet) ikke noe i veien med hørselen, hun snur seg etter lyder og gir respons når vi snakker med henne, selv om det ikke alltid er med lyd. Og vi vet jo at hun kan, for noen dager får jeg nesten gnagsår i ørene, men som sagt er hun veldig stille sånn generelt. Det er sikkert ikke noe å tenke på, men som norsklærer blir jeg jo litt bekymret for språkutviklingen, hehe. Hva tror dere, er det noen babyer som bare er stille av seg? Lager deres babyer mye leven?

 

[Verpesyk<3]

Jeg tror ikke det er noe å bekymre seg for Alle babyer er forskjellige og har ulik personlighet! Noen er tidligere ute motorisk og språklig, mens andre babyer henger litt mer etter! Jenta mi på 6 mnd har en veldig rolig personlighet. Ho babler mye innimellom, men er også veldig glad i å ligge for seg selv å observere og utforske omverdenen! Ho er også veldig til å "øve" på nye lyder for seg selv før ho hever stemmen med de nye lydene! Samtidig er ho veldig bestemt og viser frustrasjon hvis det er noe ho ikke for til feks. Venninna mi sin baby som er like gammel står og hopper når man har han på fanget, mens jenta mi sitter rolig og er veldig opptatt av å studere personen ho er hos. Min mann var helt lik som datteren vår når han var liten så jeg er ikke så veldig bekymret;-) Vi er ganske høylytte begge to, og prater ganske mye og høyt når vi er hjemme både med hverandre og til ho

 

[kmkm]

Jeg tror ikke det er noe å bekymre seg for Alle babyer er forskjellige og har ulik personlighet! Noen er tidligere ute motorisk og språklig, mens andre babyer henger litt mer etter! Jenta mi på 6 mnd har en veldig rolig personlighet. Ho babler mye innimellom, men er også veldig glad i å ligge for seg selv å observere og utforske omverdenen! Ho er også veldig til å "øve" på nye lyder for seg selv før ho hever stemmen med de nye lydene! Samtidig er ho veldig bestemt og viser frustrasjon hvis det er noe ho ikke for til feks. Venninna mi sin baby som er like gammel står og hopper når man har han på fanget, mens jenta mi sitter rolig og er veldig opptatt av å studere personen ho er hos. Min mann var helt lik som datteren vår når han var liten så jeg er ikke så veldig bekymret;-) Vi er ganske høylytte begge to, og prater ganske mye og høyt når vi er hjemme både med hverandre og til ho

Mi er også rolig og bedagelig og studerer veldig mye både ting og mennesker Kjenner igjen meg selv i det - jeg ser an folk og situasjoner lenge før jeg begynner å "delta", og har visst alltid vært sånn. Det er nok, som du sier, rett og slett personlighet. Hun er litt slik med alt virker det som, alle "første ganger" (typ rulle rundt, le høyt osv) har vært mens jeg står med ryggen til

Men når helsesøster spør på hver eneste kontroll om hun svarer når vi snakker til henne, hermer etter lyder osv, så begynner jeg å lure litt, for hun gjør jo slett ikke det hver gang. Men hun kommuniserer gjerne med hele kroppen da, så hun er jo helt klart med

 

[Klaramor]

Det er så mye en skal bekymre seg for Jenta mi lager veldig lite lyd, i alle fall i forhold til en del andre babyer jeg møter på hennes alder. Noen dager kan hun hvine, skravle og le høyt, men ofte kan hun gå mange timer uten å lage lyd i det hele tatt føler jeg. Hun er generelt lavmælt, pludrer litt men aldri med særlig høyt volum. Kan det rett og slett være fordi det gjerne er stille er hjemme og vi ikke snakker særlig høyt? I en del andre hjem (med eldre søsken og flere familiemedlemmer) er det jo betraktelig høyere volum, så kanskje de babyene jeg sammenligner henne med påvirkes av sine omgivelser og må skravle høyt for å bli hørt ;-)

Jeg synger mye, og prater en del med henne, men kanskje ikke så mye som jeg burde? Føler fremdeles på at det er litt unaturlig å snakke til noen som ikke svarer tilbake, hehe. Vanskelig å finne noe å snakke om på en måte, men jeg babler jo i vei om lekene hennes og hvor pappaen er og hva vi skal gjøre i dag.

Det er (så vidt vi vet) ikke noe i veien med hørselen, hun snur seg etter lyder og gir respons når vi snakker med henne, selv om det ikke alltid er med lyd. Og vi vet jo at hun kan, for noen dager får jeg nesten gnagsår i ørene, men som sagt er hun veldig stille sånn generelt. Det er sikkert ikke noe å tenke på, men som norsklærer blir jeg jo litt bekymret for språkutviklingen, hehe. Hva tror dere, er det noen babyer som bare er stille av seg? Lager deres babyer mye leven?

Alt for tidlig å si nå om babyen din blir en skravlepappegøye eller ikke! min første var veldig stille og rolig som baby, nå som treåring går skravla i ett! Han er så skravlete og aktiv at vi blir litt slitne her i heimen om dagen!

Når babyen din er 2 år gammel tar de opp dette med språkutvikling på hs. Så ikke bekymr deg allerede nå! Alle er forskjellige! Akkurat som oss voksne

 

[ME_89]

Det er jo bare noen babyer som ikke er så høylytte av seg! Svigermor fortalte meg om svogeren min som ikke lagde en eneste lyd (nesten) da han var baby og samboeren min var liten. Men da samboeren min en dag var på besøk hos besteforeldrene deres så snakka han plutselig masse! Han var bare litt forsiktig av seg når det var masse lyder og ting som skjedde rundt han alle er jo forskjellige. Min er veeeldig sosial og snakker hele tiden, men han har ikke vært så raskt ute med det motoriske. Tror nok ikke det er noe å bekymre seg for. Du kan jo evt høre med hs.

 

[medønskeomentil2015]

Vår første var veldig rolig leeenge. Observerte og studerte omgivelsene rundt seg mye. Husket det bekymret meg en del dengang. Hun er nå tre, og den største skravlebøtta som fins! Hun skravler i ett sett, aldri fred å få!

 

[Nolle]

Min blir veldig stille så snart det er andre folk i nærheten enn meg og pappaen. Men så blir han varm i trøya etter hvert og kan lage litt lyder. Han pludrer ikke så mye, men lager mange fæle lyder harking og latehosting og av og til hyling. Hviskring av og til også, ganske komisk å høre når han sitter i baksetet og hviskrer til seg selv Ellers har jeg bevisst prøvd og gjøre han vant til et litt høyt lydnivå, ved å feks rope litt når vi herjer, eller la han se på når pappaen holder på med et bråkete verktøy. Vil ikke at han skal bli så sensitiv for lyder som jeg selv er.