Gråt er den mest primitive formen for kommunikasjon og det spiller ingen rolle om det gjelder et spedbarn, en trassen 3 åring eller et barn på 12.
Jeg gråter og hvis jeg er lei meg eller helt fra meg.
Hvis et barn gråter må man jo finne ut hvorfor og gjøre noe med det. Og det finnes flere typer babygråt.
Det er behov for mat og den er lett gjenkjennelig og før gråten kommer smatter de og viser tunge.
Smertegråt er lav og hummende og konstant i tonen. Det med kolikkbaby kjenner den igjen.
Hysterisk gråt er sjelden smerte, men frustrasjon over å ikke bli forstått.
Hvis babyens behov ikke blir møtt når den gråter vil du ende opp med en som blir innesluttet og usikker.
Man må bare finne ut hva babyen trenger.
Om en har en baby som ikke liker å ligge alene ville jeg tenkt at babyen trenger nærhet. Størstedelen av dens liv har vært i mors mage. Klart verden er stor, skummel og kald.
Jeg vil anbefale bæretøy og iherdig trening på å la baby ligge i feks vippestol eller lignende som lett kan flyttes rundt til der du trenger å være.
Jeg har gjort det med begge mine. Vippestol når jeg må på do eller må vaske flasker. Hun ligger ved siden meg i sofaen hvis jeg er der. Så samsover vi de fleste netter.
Jeg lar hele tiden baby vite at jeg er der ved det minste tegn hun gir og det er minimalt med gråt. Hun vet jeg kommer til unnsetning hvis hun trenger meg. Og både pappa og storesøster gjør det samme. Trygg baby er en glad baby og glade babyer gråter lite.