Lære hva NEI! Betyr?

Vi starta når han var rundt året og begynte å gå. For da skulle alt utforskes... Han skjønte fort tenninga
 
Skulle jeg ha latt tingene stå hadde jeg ikke gjort annet enn å springe rundt å si "nei". Synes ikke det er veldig trivelig, dessuten virker "nei" mot sin hensikt for det er tydeligvis kjempemorsomt når man kommer springene etter. Og det betyr ikke at han ikke forstår hva nei betyr.

Synes det er mye bedre å bare fjerne tingene enn å springe rundt å si nei hele dagen. Det er unødvendig å bruke energi på det, da kan man hellere bruke den energien på noe som er trivelig og produktivt istedet for negativt å utrivelig.

Synes det er litt egoistisk å nekte å fjerne ting bare fordi barnet må lære hva nei betyr, det lærer de tidsnok i denne "trass" alderen (som jeg mener ikke finnes).
 
Når ungene har vært små har vi ikke hatt noe fremme som har vært farlig om de tok tak i eller lekte med.
Jeg ser ingen grunn for at barnet må høre mye nei bare fordi det skal la visse ting stå i fred.

Vi har lagt inn en god del innsats for at barna skal slippe å høre negativt ladede ord de første årene.
I stede for å si nei, ikke, stopp så har vi funnet måter å få vinklet atferden i positiv retning.
Førstemann her sa ja leeeenge før han sa nei.
Men barna finner jo mye inspirasjon i språk og oppførsel fra barnehagen, så man er jo ikke "garantert" at barna ikke plukker opp uønskede ord bare fordi man ikke bruker det hjemme. Mye faller på hvordan de ansatte i barnehagen bruker språket og hva de aksepterer av barna.
 
Jeg fjerna jo alt som kunne fjernes seff, mente mer som nei til å klatre på bord og stoler, åpne skuffer og skap, sleike på søppelbøtta og dænge løs på tv'n ...
 
I senere tid gjorde han jo likevel d han ikke fikk liv til av overnevnte ting mens han rista på hodet og ropte nei nei nei
 
Nå har jeg to fra før, og de har vært som natt og dag når det kommer til grensesetting. Eldste gjorde sjeldent noe ulovlig mer enn en gang, mens han på 20 mnd er høyt og lavt hele dagen. Her snakker vi bordklatring, rive ut av alle skap og skuffer, dra aske ut av ovnen og knuse cdcover :p Så her blir nei brukt flittig, sammen med en forklaring på hvorfor det ikke er lov. Går sakte inn, men noen unger er bare sånn.
 
Synes at små barn på lik linje med oss voksene har rett til å føle seg hjemme. Dvs. At stortsett alt som er i huset er vårt og ikke "mitt eller ditt". Så det som ikke tåler barnehender blir bakket bort for en stund, og det som står fremme må de få lovt å undersøke. Det finnes nok av "nei-ting" som stikkontakter og andre farlige ting i hus, man trenger ikke mer enn nødvendig.

Husker så godt når jeg var liten når mine foreldre fortalte meg at et ikke var mitt at jeg ble veldig lei meg, så her er alt vårt(bortsett fra få ting).

Jeg har ikke trua på grensesetting, grenser har ikke skapt annet enn krig og uenighet.. Og det har ingenting med å ikke forstå at nei betyr nei. Sier man nei til alt mister det sin effekt, så når du faktisk trenger at ungen hører etter et nei kan det faktisk være at ungen ikke tar deg seriøst. Det er veldig viktig å ha respekt for "nei", spesielt senere i livet. "Nei, jeg vil ikke" må faktisk respekteres ellers kan man risikere å trokke over andres intime grense og overkjøre andre. Men dette er da strengtatt en helt annen diskusjon :)
 
Back
Topp