Lærdom fra tidligere fødselsopplevelser?

Kikimor

Blir kjent med forumet
Dere som har født før, hva slags lærdom dere tar med dere inn i denne fødselen? Beklager langt innlegg!

Jeg hadde en vanskelig fødsel med første barn som gjør at jeg tenker mye nå på hva jeg er forberedt på denne gangen. Jeg ble igangsatt med riedrypp, hadde fryktelige smerter og ba om epidural. Da ble jeg liggende på rygg med stropper rundt magen, drypp i armen, og epidural i ryggen, men likevel store smerter og uten evne til å bevege meg og følte det hele som nokså traumatisk. Jeg husker både far, jordmor, og lege gråt på et tidspunkt.

Men det som slo meg var at den ene rien jeg taklet godt var den da epidural ble satt inn og anestesilegen ba meg ligge fullstendig rolig. Det får meg til å tenke at kanskje denne gang skal jeg klare en fødsel der jeg unngår for mye medisinering og kan stå oppreist og bevege meg gjennom fødselen.

Er det andre som kan dele tanker om ting dere vil gjøre igjen eller unngå denne gangen? Kanskje er det litt tidlig å tenke på? Og jeg er kanskje litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av å gjøre det jeg kan for en bedre opplevelse denne gang :confused:
 
Hadde ikke en traumatisk fødsel som deg, men jeg vet at jeg vil prøve omtrent alt mulig for å unngå å måtte ligge på rygg i senga under neste fødsel. Det å bli beordret til å legge meg på rygg i senga var et rent helvete :hilarious: Med smertefull bekkenløsning, rier i hoftene og en makk i magen som sprellet som aldri før, var det helt jævlig å i det hele tatt komme seg opp i sengen :(

Denne gangen vil jeg gjerne prøve fødekrakken. Håper jeg får lov til det :rolleyes:
 
Ikke for tidlig å tenke på! Jeg har tenkt på dette siden jeg ble gravid..
Har ingen spesielt traumatiske opplevelser - men sist satt riene i hoftene, og jeg reagerte dårlig på det (det var vondt).
Jeg vurderer ta et sånt "positiv fødsel" fødselskurs. Skal tenke på det neste gang de har tilbud i alle fall :p

Men du kan jo kanskje vurdere å "sign up" for denne i alle fall;
https://pf.positivfodsel.no/12tipsgratis
12 gratis tips for å forbedre fødselsopplevelsen, liksom. Jeg har lest den, og mye av det var ikke egentlig sååå nytt, men.. hvorfor ikke. :)
 
Mitt hovedfokus er å slappe av i kroppen og stole på at den gjør jobben. Det har fungert fint de to siste gangene.
Min første fødsel var også traumatisk, jeg spente alle muskler og var rett og slett livredd.
Nå som jeg vet at kroppen klarer dette, jeg kjenner igjen smertene osv så klarer jeg også å finne trygghet i det at noe av fødselen er kjent, selv om det er en ny fødsel. Jeg vet at smertene mine forsvinner i det øyeblikket babyen er ute, og det hjelper mye.
Prøver å holde meg hjemme så lenge som mulig, samtidig som jeg er obs på at jeg ikke har verdens lengste aktive fødsel. Beveger meg det jeg kan, men hovedfokuset er å slappe av og gjøre ting som gjør meg godt slik at jeg produserer nok fødselshormoner
 
Jeg skal ha planlagt KS igjen, så ikke noe spesielt annet enn å slappe mest mulig av å ikke grue meg:rolleyes: Har sykehusskrekk å må være på sykehuset minst 48 timer etter ks:oops: Med nr 1 og nr 2(vaginale fødsler) dro jeg hjem innen innen 17(nr 1 som ble født kl 19.44 på kvelden) og innen 9 tiner etter fødsel med nr 2. Hu ble født kl 03.46 på natta.
 
Jeg har og tenkt på dette lenge. Forrige fødsel var en veldig langvarig affære med maserier/rier i 3,5 døgn før aktiv fødsel som varte 23t. Sov lite, ble lagt inn pga høyt blodtrykk, fikk fødestue, ble nesten kastet ut av fødestue av jordmor som ikke engang hadde stukket innom eller undersøkt meg på hele vakta. Fikk da byttet jordmor... å nesten bli kastet ut av fødestua etter 3,5døgn med minimalt med søvn og mye smerter var det mest traumatiske for min del, noe som gjør at jeg denne gangen vil prøve å være hjemme så lenge som mulig (så lenge blodtrykket tillater - om jeg ikke blir igangsatt) og ikke minst kommunisere tydelig med jordmor jeg får og stå på mitt litt tidligere på å kreve undersøkelse og ultralyd hvis det drar seg langt ut i tid igjen. Viste seg at lillegutt hadde bittelitt feil innstilling og etter at lege hadde dreid ham litt tok fødselen endelig fart.

Ellers opplevde jeg fødselen som fin med mange flotte jordmødre som tok godt vare på meg og hjalp meg så godt de kunne med smertelindring osv (har testet så og si alt unntatt lystgass) og jeg klarte å puste meg godt igjennom riene, så det tar jeg med meg videre. Og så lever jo håpet om en kortere latens og følgelig litt mer energi til å ta vare på babyen etter nedkomst...
 
Jeg vet ikke om det er noe lærdom jeg tar med meg fra tidligere fødsler.
Én ting er vel at med førstemann så fikk jeg sitte en stund i badekar, og det var veldig godt. Så det kunne jeg tenke meg å gjøre denne gangen også dersom de har det på sykehuset.
Etter det fikk jeg epidural og måtte ligge på rygg. Med andremann lå jeg på rygg hele tiden da de fulgte med på hjertelyden til babyen. Der endte det med hastesnitt etter 7 timer med rier som endte med åpning på 1 cm og en stresset baby.
Jeg håper jeg slipper keisersnitt denne gangen.
Det jeg håper på denne gangen er vel at fødselen kommer til å ta like lang tid som med de to første, da vi bor langt unna sykehuset. Egentlig er det vel vanlig her å dra på sykehuset en uke før termin, men med konfirmasjonen til eldstemann dagen før termin går jo ikke det. Drar man en uke før termin bruker man rutefly, mens hvis fødselen har startet blir det ambulansefly. Da de to første begge kom 9 dager over termin, så satser jeg på at denne også gjør det, slik at jeg straks konfirmasjonen er overstått kan dra på sykehuset.
 
Min fødsel endte i akutt keisersnitt etter nesten 2 døgn med ineffektive rier. Usikker på hva jeg helst ønsker nå, planlagt ks eller håpe at vaginal går fint denne gangen. Min mor har trangt bekken og spurte jordmor og lege om det i forkant da babyen var stor, men de sa det ikke var noe å tenke på og at ingen har for trangt bekken til å føde, det var en myte.. Men hun kom aldri langt nok ned i bekkenet, til tross for drypp og kom til 8 cm åpning, før de tok keisersnitt fordi hun var stresset.. Skulle aller helst hatt en vellykket vaginal fødsel, men tar mye heller planlagt ks om alternativet er samme forløp som sist..
 
Min første fødsel startet med vannavgang, men det tok 36 timer før babyen var ute. På den tiden var det mye vondt, og når babyen kom ut var jeg veldig sliten. Jeg fikk etter ca 20 timer noe som skulle gi meg en pause og sove litt, da jeg enda ikke hadde kommet i aktiv fødsel. Hjalp ikke veldig. Fikk etter ca 25 timer ligge litt i badekar. Fikk etter hvert drypp for å få rier, og måtte ligge i sengen. Babyen måtte overvåkes. Lå og lå og lå.
Med baby nr 2 var det annerledes. Lå hjemme i senga og hadde rier, og de ble tettere og tettere. Til slutt gikk vannet. På sykehuset gikk og sto jeg mye. Sto lent over en benk og kroppen fant automatisk en svinge-bevegelse, jordmor sa at det var kroppens instinkt som sa det skulle gjøres, for å få babyen nedover. Lå lite i senga, kun for å bli undersøkt. På slutten fikk jeg lyftgass, det har jeg brukt i begge fødslene. Babyen var ute ca 8 timer etter vannavgang, og var en mye bedre opplevelse enn første fødsel.
Av dette tar jeg med meg at kroppen har vært igjennom dette før, og får det til. Premien venter, og vil være ute om ikke lenge. Jeg vil prøve å være mest mulig oppe av sengen. Håper å få bruke lystgass om det blir nødvendig. Slappe av i kroppen og la den jobbe. Få i meg litt næring underveis så jeg ikke er helt utslitt når babyen endelig er ute.
Det var egentlig fint for meg også å tenke igjennom dette, så takk :)
 
Med baby nr 2 var det annerledes. Lå hjemme i senga og hadde rier, og de ble tettere og tettere. Til slutt gikk vannet. På sykehuset gikk og sto jeg mye. Sto lent over en benk og kroppen fant automatisk en svinge-bevegelse, jordmor sa at det var kroppens instinkt som sa det skulle gjøres, for å få babyen nedover. Lå lite i senga, kun for å bli undersøkt. På slutten fikk jeg lyftgass, det har jeg brukt i begge fødslene. Babyen var ute ca 8 timer etter vannavgang, og var en mye bedre opplevelse enn første fødsel.
Av dette tar jeg med meg at kroppen har vært igjennom dette før, og får det til. Premien venter, og vil være ute om ikke lenge. Jeg vil prøve å være mest mulig oppe av sengen. Håper å få bruke lystgass om det blir nødvendig. Slappe av i kroppen og la den jobbe. Få i meg litt næring underveis så jeg ikke er helt utslitt når babyen endelig er ute.
Det var egentlig fint for meg også å tenke igjennom dette, så takk :)

Håper du får denne siste opplevelsen igjen denne gangen :Heartbigred Det er godt å høre at du etter en slik første fødselsopplevelse fikk det så godt til andre gang. Det er akkurat en slik endring jeg nå håper på også
 
Takk for at dere deler erfaringer og tanker om fødsler. Det er godt å høre at det ikke er så vanlig med min opplevelse, ei heller at det gjentar seg og det gir meg håp om en bedre fødsel nå :happy: Jeg har gått hen og hyrt en doula/fødselshjelper for å få god hjelp i forkant til forberedelser, for jeg har nok litt å bearbeide fra sist. Jeg tror mye av min første opplevelse kom av at jeg spente meg veldig og følte meg usikker gjennom hver ri. Opplevde også lite omsorg fra jordmor og lege, og i ryggstillingen endte jeg opp med knukket halebein. Jeg var nok maks uheldig sist men med god forberedelse er jeg nokså sikker på å klare meg bedre denne gangen. Uansett er jeg forberedt på hvordan det kan gå :hilarious: Jeg håper også alle dere alle får den opplevelsen dere ønsker:Heartbigred
 
Jeg lå i badekaret her om dagen, og tenkte litt (etter å ha lest litt på det og), og fant ut at.. jeg tror at jeg ved neste fødsel vil ha det relativt mørkt.. og å ligge minst mulig. Å ligge på rygg er jo EGENTLIG ikke en ideell fødestilling, det er jo bare.. praktisk for jordmødrene så de ser lettere.. Tenkte forhøre med litt om mulighetene hos jordmor, en gang før fødsel. Eneste mulighet KAN umulig være å bli trykt ned i en seng liksom...
 
Jeg har det for meg at jeg ikke vil ha smertelindring denne gangen. Sist gang fikk jeg ikke god effekt av epiduralen, men følte allikevel at jeg mistet kontakt/kontroll på kropp og rier.
Denne gangen vil jeg være helt til stede i egen kropp, stå han av i smertene, og ha full kontroll. Er det jeg tenker nå hvertfall.
 
Jeg har det for meg at jeg ikke vil ha smertelindring denne gangen. Sist gang fikk jeg ikke god effekt av epiduralen, men følte allikevel at jeg mistet kontakt/kontroll på kropp og rier.
Denne gangen vil jeg være helt til stede i egen kropp, stå han av i smertene, og ha full kontroll. Er det jeg tenker nå hvertfall.

Jeg liker tanken på å stå han av, for den følelsen av smerte og hjelpeløshet er kanskje verre enn bare smerte?

Jeg ble anbefalt denne siden av en doula, om spinning babies. Er det noen som har hørt om dette?

https://www.spinningbabies.com/about/what-is-spinning-babies/
 
Jeg liker tanken på å stå han av, for den følelsen av smerte og hjelpeløshet er kanskje verre enn bare smerte?

Jeg ble anbefalt denne siden av en doula, om spinning babies. Er det noen som har hørt om dette?

https://www.spinningbabies.com/about/what-is-spinning-babies/

Jeg greier ikke forstå helt.
(Hjernen min er så neddummet for tiden.. jeg føler meg som om jeg har en konstant influensa - den delen hvor man bare er tett i huet. Lett hodepine og tett nese forsterker opplevelsen :p ).
Men, mine første to har ligget med hodet ned, og nærmest festet fra uke 32 ><
Får satse på at jeg ikke trenger å forsøke å snu denne : )
 
Jeg greier ikke forstå helt.
(Hjernen min er så neddummet for tiden.. jeg føler meg som om jeg har en konstant influensa - den delen hvor man bare er tett i huet. Lett hodepine og tett nese forsterker opplevelsen :p ).
Men, mine første to har ligget med hodet ned, og nærmest festet fra uke 32 ><
Får satse på at jeg ikke trenger å forsøke å snu denne : )
:p Føler det sånn selv :confused: og spinning babies fikk meg først til å tenke på den dansende babyen fra Allie McBeal (så gammel er jeg :p). Men filosofien handler visst om å skape best mulig ‘plass’ for babyen å vri seg nedover på vei ut og ikke bli sittende fast for høyt oppe slik at fødselen varer mye lengre. Jeg ble gitt øvelser alt nå for å myke opp i leddbånd og bindevev og gjøre hoftene/bekkenet balansert. Noen av øvelsene er visst også nyttige under fødsel for å hjelpe babyen nedover, som du så :happy:
 
:p Føler det sånn selv :confused: og spinning babies fikk meg først til å tenke på den dansende babyen fra Allie McBeal (så gammel er jeg :p). Men filosofien handler visst om å skape best mulig ‘plass’ for babyen å vri seg nedover på vei ut og ikke bli sittende fast for høyt oppe slik at fødselen varer mye lengre. Jeg ble gitt øvelser alt nå for å myke opp i leddbånd og bindevev og gjøre hoftene/bekkenet balansert. Noen av øvelsene er visst også nyttige under fødsel for å hjelpe babyen nedover, som du så :happy:

Ahh. Vel, fødslene mine har vart hhv 11 og 5 timer fra aller første rie + hodet festet fra uke 32, så tror jeg sånn sett er "good" x)
Men skulle godt ha gjort noen gode øvelser.. ><
 
Jeg droppet alt av smertelindring andre gang, og det har jeg tenkt til nå også. Jeg har aldri prøvd epidural, for jeg har en eller annen merkelig frykt for dette, men hadde pudendal og lystgass med førstemann. Å sette pudendal var nesten det værste med hele fødselen, og lystgassen gjorde at jeg følte at jeg mistet kontrollen over pusten. Synes fødsel uten smertelindring var bedre faktisk. Likevel er det tredje fødsel jeg gruer meg mest til, da jeg hadde ekkel opplevelse med at morkaken ikke ville ut. Pga prøving av mange ulike teknikker for å få den ut, i stedet for å dra rett på operasjonsstuen,endte det med narkose etter en del blodtap. Håper på samtale med lege på forhånd, der vi kan bli enige om å dra rett på operasjonsstuen dersom noe lignende skulle skje denne gang. Noen som har erfaring med fastsittende morkake, og som fikk den lett ut neste gang? Bekymret for at det samme skje igjen...
 
Jeg droppet alt av smertelindring andre gang, og det har jeg tenkt til nå også. Jeg har aldri prøvd epidural, for jeg har en eller annen merkelig frykt for dette, men hadde pudendal og lystgass med førstemann. Å sette pudendal var nesten det værste med hele fødselen, og lystgassen gjorde at jeg følte at jeg mistet kontrollen over pusten. Synes fødsel uten smertelindring var bedre faktisk. Likevel er det tredje fødsel jeg gruer meg mest til, da jeg hadde ekkel opplevelse med at morkaken ikke ville ut. Pga prøving av mange ulike teknikker for å få den ut, i stedet for å dra rett på operasjonsstuen,endte det med narkose etter en del blodtap. Håper på samtale med lege på forhånd, der vi kan bli enige om å dra rett på operasjonsstuen dersom noe lignende skulle skje denne gang. Noen som har erfaring med fastsittende morkake, og som fikk den lett ut neste gang? Bekymret for at det samme skje igjen...
Jeg har ikke erfaring med at morkaken sitter fast. Håper du får god kontakt med legen så du unngår samme situasjon.

Men så bra å høre at du ikke brukte medikamenter andre gang og at du foretrakk det. Det var den mangelen på kontroll over egen kropp jeg også mislikte :hilarious:
 
Jeg droppet alt av smertelindring andre gang, og det har jeg tenkt til nå også. Jeg har aldri prøvd epidural, for jeg har en eller annen merkelig frykt for dette, men hadde pudendal og lystgass med førstemann. Å sette pudendal var nesten det værste med hele fødselen, og lystgassen gjorde at jeg følte at jeg mistet kontrollen over pusten. Synes fødsel uten smertelindring var bedre faktisk. Likevel er det tredje fødsel jeg gruer meg mest til, da jeg hadde ekkel opplevelse med at morkaken ikke ville ut. Pga prøving av mange ulike teknikker for å få den ut, i stedet for å dra rett på operasjonsstuen,endte det med narkose etter en del blodtap. Håper på samtale med lege på forhånd, der vi kan bli enige om å dra rett på operasjonsstuen dersom noe lignende skulle skje denne gang. Noen som har erfaring med fastsittende morkake, og som fikk den lett ut neste gang? Bekymret for at det samme skje igjen...

jeg fødte jo uplanlagt hjemme uten jordmor, men noen unge ambulansearbeidere, så jeg vet ikke om det var derfor ikke morkaka kom ut, men den kom i alle fall ikke ut og jeg ble hastekjørt til sykehuset da morkaka bør være ute innen en time.

Der var det jordmødre som fikk den ut ved å presse den ut. Jeg hadde ingen kontroll på den delen og det var ganske intenst og ikke så veldig digg :sour:

Men de fikk den jo ut, så jeg tror ikke den «satt fast» slik kanskje du har opplevd.
 
Back
Topp