Kvinnefrigjøring?!?

S

Skillet

Andre møte med forumet
Tenkte overskriften fikk en del til å kikke innom denne tråden... [:D]

Jeg synes på en måte samfunnet vårt har dreid i feil retning i det siste...

Mange eldre som alltid sier " Ting var så mye bedre før". Nå skal jeg ikke påstå at alt var bedre før, men det er visse ting som var bedre før.

F.eks før kunne mannen være i arbeid, og tjente da nok til at familien hadde det den trengte og ungene hadde en mor som var hjemme og gav ungene den kjærligheten de trengte. Nå er samfunnet amerikanisert slik at det er "mye vil ha mer", og vi kan aldri tjene nok penger eller kjøpe mer ting for å bli lykkelige...

Og i tillegg til dette skal alle rollene som har vært typisk mann og typisk kvinne viskes ut slik at alt blir nøytralt. Noe som naturen har brukt tusener på tusener av eveolusjon på å sanne. Dette skal vi "fikse".

Og det siste er et forslag fra SV, tror jeg, om å få alle unger til å begynne i barnehage som 4 åring. Obligatorisk. Virker som det er barnhagene som skal oppdra ungene våre. Er jo ikke så lenge siden barnehage var forbeholdt eliten i dette landet...

Men men. Er vel kanskje slik det skal være.. Eller??
 
Hehe... Poenget mitt var det at ting virket så mye enklere før.

Nå er det så mange som skal fortelle oss hva som er rett og hva som er feil. Om det gjelder oppdragelse, ernæring, etikk osv osv.

Virket som før var det rom for å kunne utvikle seg, nå har vi kun en "ramme" som vi må vokse inn i og forholde oss til...
 
Faktisk... så syns jeg at enkelte ting var bedre med oppdragelse før i tiden.. Når jeg vokste opp, jeg hadde SYKT mye respekt for fremmede, jeg var alltid høflig. Nå om dagen virker det som om mange barn gir f***. Er frekke i kjeften mot alle og slikt... Og jeg sitter å lurer litt på, fordi jeg fikk meg noen klaps på stumpen som liten, og en ørefik... liker ikke kalle det ørefik da det egentlig var klaps på kinnet.. men det blir jo omtrent sett på som barnemishandling i dag.. Jeg ser faktisk ikke på meg selv som mishandlet av mine foreldre av den grunn... Det skjedde jo færre ganger enn det jeg kan telle, men pokker så godt det hjalp når pappa skulle telle til tre.. DA trodde jeg at det var klaps på stumpen og hånden på hjertet, det funka frem til jeg var atten... (Joda, veit jeg ikke ville fått fysisk avstraffelse i den alderen, men at straff kom etter 3..)...
Ikke at jeg sier at barn BØR bli slått, men jeg skjønner ikke hvorfor det blir klassifisert som barnemishandling når det evt skjer en gang i blandt...
Og besteforeldre? Ikke SNAKK om at de skulle skulke skolen elelr ikke gjøre leksene sine, fordi da ble det straff... Vi var mer disiplinerte tidligere, vi hadde flere "midler" å rutte med, som vi hadde LOV til å rutte med. (Igjen, jeg er ikke FOR at man skal slå barn, men jeg tror det ligger mye bak).
 
Plutselig så står vi her, en generasjon som har blitt oppbrakt på "gamlemåten" med klaps her og der, og skal bringe opp våre egne barn, UTEN å få lov til det.. hva gjør man da? Jeg tror kanskje at da man klassifiserte klapp som mishandling, så burde man også veiledet mer om alternative metoder... Nå om dagen begynner man å komme tilbake til normalt igjen, fordi vi har program som nanny 911 og slikt. Og dermed har en måte å straffe og disiplinere, uten å være fysisk. Tror det er mye av grunnen til at man har hatt mye "slakk oppdragelse".
 
(Og enda en gang, jeg er IKKE for å slå barn på noen måte, men jeg TROR at det var mye pga fysisk avstraffelse at barn hadde MYE mer respekt og disiplin i gamle dager)
 
Ja, man kan jo lure... Enig i at et klaps på kinnet ikke trenger å være mishandling... Hørte nettopp om ei som er lærer og ble politianmeldt fordi hun løftet en unge ned fra pulten (han satt på bøkene hennes, og nektet å flytte seg...)!!! Da er det noe riv, ruskende galt, spør du meg! Hun slo ikke eller noen ting, bare brukte de kreftene hun måtte for å flytte ungen bort fra pulten... Men, noen foreldre tror jo tydeligvis at deres barn aldri gjør noe galt...
 
Gikk selv aldri i barnehage, for mamma var hjemme med oss, og det tror jeg var veldig bra. Selv om det kanskje er litt vanskelig nå, fordi alle andre barn er i bhg, så det er ingen å leke med hvis man er hjemme. Men håper veldig at vi skal klare å få det til  slik at babyen vår slipper å gå i fulltidsbarnehage, spesielt de første årene! Vil jo gjerne ha masse tid sammen med min egen unge!!!
 
ORIGINAL: Cali

Faktisk... så syns jeg at enkelte ting var bedre med oppdragelse før i tiden.. Når jeg vokste opp, jeg hadde SYKT mye respekt for fremmede, jeg var alltid høflig. Nå om dagen virker det som om mange barn gir f***. Er frekke i kjeften mot alle og slikt... Og jeg sitter å lurer litt på, fordi jeg fikk meg noen klaps på stumpen som liten, og en ørefik... liker ikke kalle det ørefik da det egentlig var klaps på kinnet.. men det blir jo omtrent sett på som barnemishandling i dag.. Jeg ser faktisk ikke på meg selv som mishandlet av mine foreldre av den grunn... Det skjedde jo færre ganger enn det jeg kan telle, men pokker så godt det hjalp når pappa skulle telle til tre.. DA trodde jeg at det var klaps på stumpen og hånden på hjertet, det funka frem til jeg var atten... (Joda, veit jeg ikke ville fått fysisk avstraffelse i den alderen, men at straff kom etter 3..)...
Ikke at jeg sier at barn BØR bli slått, men jeg skjønner ikke hvorfor det blir klassifisert som barnemishandling når det evt skjer en gang i blandt...
Og besteforeldre? Ikke SNAKK om at de skulle skulke skolen elelr ikke gjøre leksene sine, fordi da ble det straff... Vi var mer disiplinerte tidligere, vi hadde flere "midler" å rutte med, som vi hadde LOV til å rutte med. (Igjen, jeg er ikke FOR at man skal slå barn, men jeg tror det ligger mye bak).

Plutselig så står vi her, en generasjon som har blitt oppbrakt på "gamlemåten" med klaps her og der, og skal bringe opp våre egne barn, UTEN å få lov til det.. hva gjør man da? Jeg tror kanskje at da man klassifiserte klapp som mishandling, så burde man også veiledet mer om alternative metoder... Nå om dagen begynner man å komme tilbake til normalt igjen, fordi vi har program som nanny 911 og slikt. Og dermed har en måte å straffe og disiplinere, uten å være fysisk. Tror det er mye av grunnen til at man har hatt mye "slakk oppdragelse".

(Og enda en gang, jeg er IKKE for å slå barn på noen måte, men jeg TROR at det var mye pga fysisk avstraffelse at barn hadde MYE mer respekt og disiplin i gamle dager)

 
Det du kaller respekt og disiplin, vil jeg heller karakterisere som frykt. Man skal ikke skremme barn til å respektere andre. Hvor lett er det for et barn å snakke om sine problemer og følelser med voksne mennesker som slår dem? Jeg mener at tydelige grenser er en trygghet for barn og jeg har ikke noe problem med å sette meg i respekt uten å ty til vold. Uansett om du ikke slår hardt, så er det faktisk det det er!
 
mhm... om du leser det jeg faktisk skrev LITT bedre, så ser du det at det jeg MENTE, var at når de plutselig begynte å karaktisere klaps som barnemishandling, så var det mange som ikke helt visste hva de skulle gjøre. Noen barn er vanskligere enn andre, og trenger andre metoder enn det som fungerer på det gjennomsnittlige barnet...
DA var det mange som fikk problemer med oppdragelsen fordi de ikke hadde kunnskapen/tålmodigheten som trengtes for å sette seg i respekt, og at det er derfor mange eldre ser på barn (inkludert meg selv) og tenker :DRITTUNGER, de eier jo ikke respekt overhodet.

Jeg veit bare hvordan det var med meg selv og mange av mine veninner, som har diskutert dette her, da VI var små, var vi UFATTELIG vansklige, så fikk vi klaps.. Men ingen av oss har tatt skade av det, ingen av oss har hatt problemer med å åpne oss for foreldrene våres av den grunn. Vi visste jo at vi gjorde noe galt, vi ble advart, vi tok straffen vi fortjente og vi VISSTE vi fortjente den.
Og jeg snakker om at jeg fikk ett klaps på kinnet en gang, og ris kanskje 2-3 ganger, så det er ikke sånn "spis opp maten din" og om man nekta så fikk man ett klaps utav det blå. Sånn at du ikke misforstår det. Og det var pokker meg nok til at jeg respekterte de og var disiplinert UTEN å være redd.
 
På samme måte så ser jeg svært få av den eldre generasjon som fungerer helt normalt, min far ble slått med gaffel over hånden om han var uhøflig med bordet, han fikk ris om han ikke oppførte seg, samme som alle 3 brødrene hans (Nei, jeg syns ikke dette er greit det er ett eksempel).
Om du spør han, om han syns han hadde en jævlig oppvekst? Nei... Han og faren hadde ett fantastisk vennskap, og stod hverandre veldig nære, og han VISSTE han fortjente de straffene han fikk. (Jeg syns det her var HELT forferdelig når jeg var 10-11 år og sa at det var jo barnemishandling og det som verre var, syns fortsatt det er forferdelig, men faren min syns ikke det, han syns han fortjente det. (han var ekstremt rampete.... historiene farmor forteller er helt ville *Ler*)
 
Er enig med deg at det bør holde med andre alternativer, for i dag er man vanvittig informert i forhold til for 10 år siden, og det forbedres hele tiden. Men det forandrer ikke min mening om at jeg TROR barn var mer disiplinerte før i tiden pga de fikk tydligere og verre straffer enn de får i dag.. Det forandrer heller ikke min holdning på at ett klaps en gang i blandt om INGENTING fungerer, ikke er barnemishandling. Syns det blir for overhysterisk... (igjen.... da snakker jeg om det jeg og mine veninner var igjennom 1 klaps og ris 2-3 ganger.... i løpet av livet vårt. ikke som vanlig avstraffelse... dere skjønner sikkert hva jeg mener :)..
 
Jeg er til dels enig i noe du skriver, men når du skriver at far jobber og mor er hjemme, blir det litt sånn.. tja.
Far må jo kanskje jobbe mye for å kunne forsørge hele familien, og jeg syntes at en far skal være en pappa, ikke en forsørger.
Og barn har godt av å være i barnehagen, men jeg vil ikke ha min dit før h*n nærmer seg tre år..
 
Jeg må si jeg er veldig glad jeg lever nå og ikke før. Noen gode grunner til det:
 
* Jeg liker å jobbe og jeg liker ikke å stelle hjemme, jeg hadde blitt mye mer uglesett før. Nå er det akseptert at en kvinne jobber og liker det.
 
* Mannen min og jeg har et likeverdig forhold. Vi deler de kjedelige oppgavene likt og vi deler gledene. Vi er like mye verdt og vi tjener like mye penger. Jeg kunne aldri vært sammen med en mann som ville det annerledes. Jeg føler meg som et helt menneske og ikke som en husholderske eller en pyntegjenstand.
 
* Det er så mange gode fedre nå som virkelig bryr seg om barna sine fra første dag. Det var ikke like akseptert for menn å involvere seg i de små som det det er nå.
 
* Mitt inntrykk er at barn og ungdommer generelt er snillere nå. Det er mindre mobbing enn før (forskjellen er at da brukte de ikke ordet mobbing)
 
* Nå har barn og ungdom har rett til å bli hørt. De får lov til å mene noe og skal ikke bare være kuede vesener som skal holde kjeft til de blir snakket til.
 
* Det er de fleste steder mulig å sende barna i barnehagen om man selv ønsker det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp