Må bare si at jeg er veldig imponert og glad på deres veiene at dere kom dere igjennom det! Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er, men det må være tøft. Og jeg tror at kommer man seg gjennom noe slik kan forholdet styrkes enormt, så gratulerer til dere og kjærlighetenmen man kan ha det bra altså, vi har det hvertfall veldig bra sammen selv om en av oss var utro. Vi hadde det ikke bra den perioden men klarte å få det veldig bra etterpå! Så vi et glad vi ga det et forsøk. Ingen av oss mister kjærligheten pga en feil å godt er det
Å det kan hende du som mange andre hadde endret syn på det om du kom i den situasjonen; )
Her i heimen var vi nemlig også veldig påståelig på at om en var utro så var det kroken på døren, heldigvis endret det seg.
TakkMå bare si at jeg er veldig imponert og glad på deres veiene at dere kom dere igjennom det! Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er, men det må være tøft. Og jeg tror at kommer man seg gjennom noe slik kan forholdet styrkes enormt, så gratulerer til dere og kjærligheten
men man kan ha det bra altså, vi har det hvertfall veldig bra sammen selv om en av oss var utro. Vi hadde det ikke bra den perioden men klarte å få det veldig bra etterpå! Så vi et glad vi ga det et forsøk. Ingen av oss mister kjærligheten pga en feil å godt er det
Å det kan hende du som mange andre hadde endret syn på det om du kom i den situasjonen; )
Her i heimen var vi nemlig også veldig påståelig på at om en var utro så var det kroken på døren, heldigvis endret det seg.
puh.. denne tråden engasjerte meg visst en smule for mye
Som nevnt over her har jeg selv opplevd det. Blir nesten sjokkert over dere som sier "nei, det hadde blitt kroken på døra med en gang, jeg har mer respekt for meg selv, barna mine ville forstått meg når de ble eldre". Jeg er så glad for at jeg prøvde. Var ett helvete, men verdt det nå! Vi har det utrolig bra i dag, og jeg stoler på han. Kan selvfølgelig "stikke litt" innimellom, men det skjer sjeldnere og sjeldnere. Hadde aldri tilgitt meg selv om jeg hadde gått uten å prøve ei gang. Det at jeg/vi prøvde gjør at barna får bo sammen med mamma og pappa. Og sammen med foreldre som har det bra. Det at jeg ble gjør ikke at jeg ikke har respekt for meg selv. Og hadde vi gått fra hverandre hadde jeg aldri brukt utroskapen mot faren senere ovenfor barna. Det er bare fælt! Og fordi man er utro forblir man ikke en drittsekk. Han gjorde en utilgjivelig feil. Men er verdens beste pappa og en fantastisk mann. Vi har kommet styrket ut av det. Unner ikke min verste fiende å oppleve det. Men vær så snill, tenk dere om og gi ting en sjans. Hvertfall om det er barn inne i bilde. Ting er ikke like svart-hvitt når man først står oppe i det
Helt enig med deg!Som nevnt over her har jeg selv opplevd det. Blir nesten sjokkert over dere som sier "nei, det hadde blitt kroken på døra med en gang, jeg har mer respekt for meg selv, barna mine ville forstått meg når de ble eldre". Jeg er så glad for at jeg prøvde. Var ett helvete, men verdt det nå! Vi har det utrolig bra i dag, og jeg stoler på han. Kan selvfølgelig "stikke litt" innimellom, men det skjer sjeldnere og sjeldnere. Hadde aldri tilgitt meg selv om jeg hadde gått uten å prøve ei gang. Det at jeg/vi prøvde gjør at barna får bo sammen med mamma og pappa. Og sammen med foreldre som har det bra. Det at jeg ble gjør ikke at jeg ikke har respekt for meg selv. Og hadde vi gått fra hverandre hadde jeg aldri brukt utroskapen mot faren senere ovenfor barna. Det er bare fælt! Og fordi man er utro forblir man ikke en drittsekk. Han gjorde en utilgjivelig feil. Men er verdens beste pappa og en fantastisk mann. Vi har kommet styrket ut av det. Unner ikke min verste fiende å oppleve det. Men vær så snill, tenk dere om og gi ting en sjans. Hvertfall om det er barn inne i bilde. Ting er ikke like svart-hvitt når man først står oppe i det
Det er veldig verdt det er min mening
Var ikke "myntet" direkte på noenDu gjengir mye av mine innlegg, derfor svarer jeg deg også.
Hvorfor skal noen andre ha en mening om jeg skal kjempe for ett forhold som aldri vil bli bra? For meg er det å ha sex med en annen det største sviket han kan gjøre mot meg, det er for meg en utilgivelig handling.
Jeg hadde aldri blitt lykkelig i ett slikt forhold, jeg hadde aldri kunne tatt på mannen igjen, og jeg kunne aldri sett på han som kjæresten min, jeg hadde aldri trodd på hans kjærtegn, hans kjærlighet, min kjærlighet for han hadde forsvunnet med engang. Er dette virkelig ett forhold verdt å jobbe for? Jeg hadde aldri jobbet og prøvd i ett slikt forhold, jeg er mer verdt enn som så og selv om jeg har fått barn fortjener også jeg å være lykkelig.
Ingen har sagt heller at jeg hadde brukt utroskapen mot faren senere heller. Men barn plukker opp mye på veien og de blir voksene
Jeg er ganske sikker på at barn som har skilte foreldre også er lykkelige, man skal ikke bo sammen for en hver pris. Å bo samme en mann som hadde vært utro ville vært en svært høy pris, så stort hjertet har ikke jeg. Det vil ikke være plass til en slik mann der. Jeg mener at det er ikke en liten feil å ha sex med andre, det er en utilgivelig handling, et valg.
En feil er å kanskje rote bort noen penger, kræsje bilen pga uoppmerksomhet osv.
Vi er veldig uenige i dette, og flott for dere som par at dere er lykkelige i dag. Jeg hadde ikke prøvd engang
Følte bare at mange sa det samme angående at de ville gått på flekken. Jeg hadde mange av de samme meningene som deg. Men det vendte raskt når jeg stod oppe i det selv. Derfor jeg skriver at alt ikke er svart-hvitt. Jeg klarte heller ikke ta på han eller se på han på lenge. Men det er noe jeg jobbet meg gjennom. Sier ikke at mine meninger og erfaringer er det riktige for alle. Men jeg er veldig glad for at jeg ble! Det er en utilgivelig handling-og jeg har ikke tilgitt. Men har lært meg å "leve med det" og har lagt det bak meg. Jeg tror ikke at det er så enkelt som å bare gå uten å prøve. Alt det vi hadde opplevd sammen, barna våre - det fortjente en sjans! Jeg tok et valg; jeg ville heller prøve med alt jeg hadde, enn å bare gå på flekken og sitte å lure på hva som kunne vært. Hadde det ikke gått kunne jeg hvertfall fortalt meg selv at jeg virkelig prøvde. Og det er jeg glad for at jeg gjorde. Man skal IKKE bli for enhver pris. Det er ikke alltid det beste for barna at foreldrene bor sammen. Men jeg mener at man bør gjøre alt man kan for at det skal være sånn respekterer at andre har en annen mening. Ville bare gi dere min side, og det er at det faktisk går ann å komme seg videre sammen. Og om ikke annet, så er det hvertfall vært ett realt forsøk.
Var ikke "myntet" direkte på noen
Må bare si at dere to har faktisk endret meningen min
etter å ha lest gjennom her(det er jo et ganske engasjerende tema) har jeg tenkt mye på det. Tror jeg kunne tilgitt utroskap, i alle fall prøve, men håper så klart jeg aldri kommer i en slik situasjon Veldig likt slik jeg føler det, og her var ikke engang barn i bildet. Ting er ikke alltid svart-hvitt nei, og man vet aldri hva man føler før man sitter der selvSom nevnt over her har jeg selv opplevd det. Blir nesten sjokkert over dere som sier "nei, det hadde blitt kroken på døra med en gang, jeg har mer respekt for meg selv, barna mine ville forstått meg når de ble eldre". Jeg er så glad for at jeg prøvde. Var ett helvete, men verdt det nå! Vi har det utrolig bra i dag, og jeg stoler på han. Kan selvfølgelig "stikke litt" innimellom, men det skjer sjeldnere og sjeldnere. Hadde aldri tilgitt meg selv om jeg hadde gått uten å prøve ei gang. Det at jeg/vi prøvde gjør at barna får bo sammen med mamma og pappa. Og sammen med foreldre som har det bra. Det at jeg ble gjør ikke at jeg ikke har respekt for meg selv. Og hadde vi gått fra hverandre hadde jeg aldri brukt utroskapen mot faren senere ovenfor barna. Det er bare fælt! Og fordi man er utro forblir man ikke en drittsekk. Han gjorde en utilgjivelig feil. Men er verdens beste pappa og en fantastisk mann. Vi har kommet styrket ut av det. Unner ikke min verste fiende å oppleve det. Men vær så snill, tenk dere om og gi ting en sjans. Hvertfall om det er barn inne i bilde. Ting er ikke like svart-hvitt når man først står oppe i det
