Kun to mnd til termin, masse tanker og følelser!

Amaryllis85

Glad i forumet
Nå nærmer terminen seg virkelig!! Og med det kommer det masse tanker og følelser! Dette er vårt første barn. Vi har prøvd i mange år, så hun er absolutt ønsket og velkommen! Det har vert meg og mannen i mange år nå. Vi har kunnet gjøre hva vi vil, når vi vil. Jeg er vant til "frihet".
Og så blir jeg bekymret.. Tenk hvis jeg ikke trives som mamma, går det faktisk an? Hva hvis jeg blir trøtt og sliten hele tiden? Hva hvis jeg ikke duger som mor, eller hun ikke liker meg?
Er jeg den eneste som tenker sånn? Jeg gleder meg virkelig til å treffe hun, men jeg blir samtidig veldig nervøs!!
 
Helt normale tanker kjære deg <3
 
Her også venter vi vår første, og vi har prøvd i 2 år før det klaffet.. kjenner også at jeg kan få litt "kalde føtter" og bekymre meg for hvordan livet nå blir.. spesielt når jeg tenker langt frem i tid kjenner jeg at det er kjempeskummelt! For en oppgave liksom! Å ha ansvar for et liv! Hvordan han blir når han vokser opp! Hjelp!

Kommer vi til å trives i rollen? Vil vi fortsatt kunne holde på med aktivitetr vi liker?

Er skrekkblandet fryd, og det tror jeg er helt naturlig! Vi er i alle fall flere med de tankene!
 
Tenker at det er helt normalt med de tankene.
Men det vil gå kjempe bra! :) Det blir ikke lenger dere to, det blir dere tre.
Det blir ikke dere to og henne. Det blir dere! :)

Når barnet kommer, så er det bare sånn. Og det er det beste som noen gang har skjedd!

Jeg ble mamma som 19 åring første gang. Forventet det verste, men fikk det beste <3 :)
Og det eneste jeg har gått glipp av er vel en og annen fylletur til Aiya napa f.eks :p
 
Nå nærmer terminen seg virkelig!! Og med det kommer det masse tanker og følelser! Dette er vårt første barn. Vi har prøvd i mange år, så hun er absolutt ønsket og velkommen! Det har vert meg og mannen i mange år nå. Vi har kunnet gjøre hva vi vil, når vi vil. Jeg er vant til "frihet".
Og så blir jeg bekymret.. Tenk hvis jeg ikke trives som mamma, går det faktisk an? Hva hvis jeg blir trøtt og sliten hele tiden? Hva hvis jeg ikke duger som mor, eller hun ikke liker meg?
Er jeg den eneste som tenker sånn? Jeg gleder meg virkelig til å treffe hun, men jeg blir samtidig veldig nervøs!!

Tenker akkurat det samme...:nailbiting: Pappaen er heldigvis kjempe flink til å støtte opp og motivere :Heartred Hadde ikkje klart meg uten han:)
 
Ble mamma første gang 21 år.
Da var vi unge studenter.
Hadde mange av de samme tankene som deg, og selv om vi har "ofret" mye av ungdomstiden kunne vi ikke hatt det annerledes.

Du blir fort vant til å være dere tre.
Du kommer til å bli trøtt og sliten, men det vil føles tomt og rart om du en dag får fri og kan sove lenge! :-)
Barnet ditt vil elske deg over alt på jord! :-)

Det er helt normalt å tenke sånn, og jeg er selv nervøs for å bli trebarnsmor. Ikke for å bli mor igjen, men redd for å ikke kunne dele tid og oppmerksomhet mellom dem.
Fokuset er på barna, og det kommer du til å merke også. :-)
 
Tusen takk, skjønne damer <3 dere har nok helt rett. Bare panikken som tar meg av og til!! Beundrer dere alle, og spesielt dere som ble mødre i ung alder!! Jeg nærmer meg 30, og kjenner at jeg er usikker på alt. Kan ikke forestille meg usikkerheten når man er ti år yngre!!
 
Tenker at det er helt normalt med de tankene.
Men det vil gå kjempe bra! :) Det blir ikke lenger dere to, det blir dere tre.
Det blir ikke dere to og henne. Det blir dere! :)

Når barnet kommer, så er det bare sånn. Og det er det beste som noen gang har skjedd!

Jeg ble mamma som 19 åring første gang. Forventet det verste, men fikk det beste <3 :)
Og det eneste jeg har gått glipp av er vel en og annen fylletur til Aiya napa f.eks :p

Syns det var så nydelig skrevet av deg, at det blir oss tre <3
 
Dette går så bra! :D Dette har dere ventet så lenge på, og nå er dere snart i mål! Disse tankene er helt normale, og lenge etter babyen er født kan man fortsatt stille seg spørsmålet "er jeg en god mor?" Det tror jeg du blir. :) Etter tre år så kan jeg fortsatt lure på om jeg er en god mor, men innerst vet jeg jo at jeg er det. Det jeg lurer på nå er hvordan jeg skal kunne klare å ta vare på TO, men det skal nok også gå fint. :)
 
Jeg får også lignende tanker innimellom og vi prøvde i 2 år før det ble klaff. Føler meg litt dustete innimellom når jeg de 2 årene var mer eller mindre besatt av å bli gravid og nå når jeg er det får jeg litt småpanikk over hva jeg har begitt meg ut på.. :p Men jeg og gleder meg MASSE til å hilse på jenta vår!! Litt skrekkblandet fryd er vel bare sunt og et tegn på at man virkelig vil det beste for det lille nurket som kommer. :) Jeg tenker det er mer bekymringsverdig om man er helt likegyldig.. :)
 
Det er bare å glede seg!! Livet blir aldri samme.. Samtidig som livet aldri har vært mer betydningsfullt :)

En større kjærlighet vil du aldri oppleve!

Change is good!
 
Dette går så bra! :D Dette har dere ventet så lenge på, og nå er dere snart i mål! Disse tankene er helt normale, og lenge etter babyen er født kan man fortsatt stille seg spørsmålet "er jeg en god mor?" Det tror jeg du blir. :) Etter tre år så kan jeg fortsatt lure på om jeg er en god mor, men innerst vet jeg jo at jeg er det. Det jeg lurer på nå er hvordan jeg skal kunne klare å ta vare på TO, men det skal nok også gå fint. :)

Takk for gode ord <3 man blir nok usikker i perioder, det er nok helt vanlig! Og kanskje bra, for å stoppe opp og kjenne litt på nettopp alle følelsene!

Du klarer nok helt helt fint å ta vare på to stykker :-) alt er nytt i begynnelsen, men plutselig er vel ting som om de aldri har vert annerledes :-)
 
Takk for gode ord <3 man blir nok usikker i perioder, det er nok helt vanlig! Og kanskje bra, for å stoppe opp og kjenne litt på nettopp alle følelsene!

Du klarer nok helt helt fint å ta vare på to stykker :-) alt er nytt i begynnelsen, men plutselig er vel ting som om de aldri har vert annerledes :-)

Ja, det går seg vel til. :)

Jeg tenker jo litt også at det kan være bra å måtte stoppe opp litt og lure på slike ting. Kanskje det kan gjøre en litt mer bevisst på å være en god forelder og passe på å ikke havne i negative spor? :)

Du vil sikkert savne friheten til å gjøre hva du vil, men det er en tid for alt. ;) Det blir nok av tid til å reise og drive med hobbyer når barna er blitt større. :)
 
Jeg får også lignende tanker innimellom og vi prøvde i 2 år før det ble klaff. Føler meg litt dustete innimellom når jeg de 2 årene var mer eller mindre besatt av å bli gravid og nå når jeg er det får jeg litt småpanikk over hva jeg har begitt meg ut på.. :p Men jeg og gleder meg MASSE til å hilse på jenta vår!! Litt skrekkblandet fryd er vel bare sunt og et tegn på at man virkelig vil det beste for det lille nurket som kommer. :) Jeg tenker det er mer bekymringsverdig om man er helt likegyldig.. :)


Hihi litt artig at du skriver det. Vi har prøvd i fire og et halvt år, og jeg og fokuserte på baby hele veien, dette skulle gå så bra! Og nå blir jeg nervøs for alle tanker ;-)
Vi skal nok klare oss helt fint :-) tror dette blir fantastisk <3
 
Ja, det går seg vel til. :)

Jeg tenker jo litt også at det kan være bra å måtte stoppe opp litt og lure på slike ting. Kanskje det kan gjøre en litt mer bevisst på å være en god forelder og passe på å ikke havne i negative spor? :)

Du vil sikkert savne friheten til å gjøre hva du vil, men det er en tid for alt. ;) Det blir nok av tid til å reise og drive med hobbyer når barna er blitt større. :)

Som flere har skrevet, så er det nok bedre å ha sånne tanker enn å ikke tenke noe om det i det hele tatt!

Ja, blir nok tid til egne aktiviteter senere :-)
 
Back
Topp