Kryss fingrene

Første skikkelige økt ble på 3 timer. Økt 2 ble på 1 time. Ville ta tutten, men den faller for fort ut, så etter 30 min med å prøve tutt ble han sint og da nytter bare pupp.
 
Håper lakenskrekken ikke blir vedvarig....det må bi slitsomt :/

Jeg bruker å la snuppa skrike litt før jeg går å trøster henne, hun sovner som regel etter 15-20 minutter med suttring, det er ikke panikkskriking men oppmerksomhetsskriking hun driver med, for når jeg går opp å skal se på henne, så stopper hun å skrine når hun ser meg, og smiler fra øre til øre, så hun prøver å sjamere meg så jeg skal plokke henne opp :P Det fungerer på søstra mi å gumora hennes, de plokker henne opp med en gang hun smiler til de :P

Lille sjarmtrollet mitt <3
 
Minstemann her i huset holder det også gående om kveldene. Helt siden han ble født har han ikke villet ta natten før rundt midnatt. Jeg skulle aller helst sett at han tok kvelden 19:30-20:30. Vi står opp 5:30, og da blir det litt i minste laget med søvn på oss, til tross for at lillegutt gjerne sover natten igjennom når han først sovner. Han sover gjerne veldig godt på formiddagen også. Han vil liksom helst at natten skal vare fra 00:00-12:00. Ikke lett å snu...
 
Jeg forstår vi har vært veldig heldige her, vi hadde det slik i starten, men det snudde helt plutselig.
Var også helt gåen, man blir helt tullerusk uten nok søvn :sleep011
 
Minstemann her i huset holder det også gående om kveldene. Helt siden han ble født har han ikke villet ta natten før rundt midnatt. Jeg skulle aller helst sett at han tok kvelden 19:30-20:30. Vi står opp 5:30, og da blir det litt i minste laget med søvn på oss, til tross for at lillegutt gjerne sover natten igjennom når han først sovner. Han sover gjerne veldig godt på formiddagen også. Han vil liksom helst at natten skal vare fra 00:00-12:00. Ikke lett å snu...

Been there, done that :confused: Her ble det ikke natten før i 2-tiden i starten. Heldigvis kan vi styre dagene selv, men det er jo kjipt å sove bort dagene likevel. I hvert fall når det blir så tidlig mørkt. Og så var det et mareritt de gangene vi skulle rekke noe tidlig på dagen. :eek: Vi trenger gjerne halvannen til 2 timer på oss når vi skal ut døra om morgenen slik at vi får dusja og spist frokost og mini får spist ordentlig før vi drar ut, så hvis vi skal ut døra klokka 8, så må vi opp rundt 6. Ikke så veldig kjekt å stå opp da når man ikke har fått minsten til å sove før i 2-tiden. Heldigvis gav det resultater å være konsekvent og legge ham til samme tid hver kveld :)
 
Her nytter det IKKE å legge henne til samme tid hver kveld! :P Hun våkner etter en time uansett, og er rett og slett ikke interessert i å sove mer. Prøvde i går å legge henne kl 22, for da hadde hun sovna på fanget mitt i sofaen, men 22.15 var hun våken igjen. Pludra først litt og så gikk det over til gråt, så da var det bare å plukke henne opp. Jeg blir ALDRI å la henne ligge å skrike i senga til hun sovner nå mens hun er baby, selv ikke sutring engang! Når hun gråter er det jo fordi hun trenger trøst eller kos, og hun skal vite at hun alltid vil få det når hun trenger det. Når hun blir så stor at jeg kan forklare for henne at det er kveld og hun skal sove nå, så kan det hende hun kan få sutre litt når jeg går. Men enn sålenge så fortsetter vi med å bysse henne i søvn!
 
Her nytter det IKKE å legge henne til samme tid hver kveld! :p Hun våkner etter en time uansett, og er rett og slett ikke interessert i å sove mer. Prøvde i går å legge henne kl 22, for da hadde hun sovna på fanget mitt i sofaen, men 22.15 var hun våken igjen. Pludra først litt og så gikk det over til gråt, så da var det bare å plukke henne opp. Jeg blir ALDRI å la henne ligge å skrike i senga til hun sovner nå mens hun er baby, selv ikke sutring engang! Når hun gråter er det jo fordi hun trenger trøst eller kos, og hun skal vite at hun alltid vil få det når hun trenger det. Når hun blir så stor at jeg kan forklare for henne at det er kveld og hun skal sove nå, så kan det hende hun kan få sutre litt når jeg går. Men enn sålenge så fortsetter vi med å bysse henne i søvn!
Så godt å høre at det ikke bare er jeg som ikke vil la babyen min skrike. Da storebror var liten oppfordret barselgruppen OG helsesøster meg til å gjøre det... men heldigvis at jeg heller fulgte mitt eget hjerte.
 
De kan si hva de vil "ekspertene", men den ene søstra mi lot ungen sin skrike/sutre seg i søvn og nå har 3-åringen deres nattskrekk og tørr ikke sove på sitt eget rom om natta! :( ...om det er en direkte sammenheng vet man jo ikke. Men den andre søstra mi gjorde som meg, og byssa guttene sine da de var små, så plutselig en dag kunne de ligge i si ega seng mens hun lå ved siden av og de sovna sånn og til slutt kunne hun gå ut og de sovna av seg selv. Jeg tenker iallfall å skape et trygt barn som tørr å sove alene i mørket...selv om det kanskje vil ta tid å komme dit! ;)
 
Så godt å høre at det ikke bare er jeg som ikke vil la babyen min skrike. Da storebror var liten oppfordret barselgruppen OG helsesøster meg til å gjøre det... men heldigvis at jeg heller fulgte mitt eget hjerte.

Huff for et forferdelig råd å gi foreldre o_O Kunne aldri latt henne ligge å skrike selv, da får jeg vondt inni i meg selv rett og slett. Jeg lar henne kun ligge hvis det er litt kjefting, det pågår bare en liten stund så sovner hun. Men hvis det blir gråt av det tar jeg henne opp, jeg sitter alltid ved siden av henne til hun sovner:-)
 
De kan si hva de vil "ekspertene", men den ene søstra mi lot ungen sin skrike/sutre seg i søvn og nå har 3-åringen deres nattskrekk og tørr ikke sove på sitt eget rom om natta! :( ...om det er en direkte sammenheng vet man jo ikke. Men den andre søstra mi gjorde som meg, og byssa guttene sine da de var små, så plutselig en dag kunne de ligge i si ega seng mens hun lå ved siden av og de sovna sånn og til slutt kunne hun gå ut og de sovna av seg selv. Jeg tenker iallfall å skape et trygt barn som tørr å sove alene i mørket...selv om det kanskje vil ta tid å komme dit! ;)
Jeg tror så absolutt det er viktig å gi barnet trygge assosiasjoner ang leggesituasjonen! 3åringen min er en drøm å legge, håper jeg får til det samme med lillebror :)
 
Her og legger vi Emmeth når han har sovnet i armene våre, så er det bare og legge han i seng. Noen ganger sovner han av seg selv i senga, men ikke ofte. Synes ikke noe om og la de små ligge og skrike, stakkars! De trenger nærhet og kos, ikke noe annet enn det:rolleyes:
 
Jeg pleier og si til Emmeth at nå er det natta og da skal vi sove. Så går jeg inn til han om han mister smokken og sutrer litt, koser han på kinnet og går ned igjen. Sovner som regel da:) Han sovner som regel i armene våre også legger vi han i senga:) Han sovner som regel mellom 20.00-22.00:)
 
Jeg har troen på at all jobben med å få henne til å sove nå vil betale seg igjen når hun blir eldre med ei trygg jente som liker senga si! Mamma kjørte samme regla med meg da jeg var baby, og da jeg ble et par år ba jeg om å få gå og legge meg fordi jeg var så glad i senga mi ;)
 
Jeg ville heller ikke latt fie skrike lenge før jeg går å snakker å beroligger henne, jeg lar henne være når jeg hører at dt bare er suttre skriking/klaging :-P

Men vis hun skriker av panikk eller for hun er redd, så plukker henne opp med eg gang :-)

Sent from my LT26w using BV Forum
 
Ikke aktuelt å la Asle ligge å gråte her heller. Vi legger han ofte mens han er våken, og noen ganger kommer det klagelyder, men det er ikke gråt, og de stilner raskt når han får lagt seg til :) Hvis han gråter er jeg på pletten og koser med ham eller tar ham opp og gir ham litt mer mat med en gang. Får ofte høre at jeg er for snar med å plukke ham opp og at han ikke har vondt av å ligge å gråte litt, men det driter jeg i. Jeg ser ikke noe poeng i å la et lite barn ligge å gråte hvis man har mulighet til å gjøre noe med det. Sitter man på do og er alene hjemme, så er man unnskyldt ;) men for ellers så plukker jeg ham opp med en gang. Gråt er jo den eneste måten de har for å fortelle at noe er galt, de gjør det jo ikke for å være slemme :confused:
 
Helt enig! På dagtid kan jeg la henne ligge på leketeppet å klage litt før jeg plukker henne opp. Hun kan godt lære at jeg ikke kommer løpende i det øyeblikket hun kjeder seg alene på gulvet. Men det er bare snakk om et par minutter mens jeg gjør meg ferdig med det jeg eventuelt holder på med, og da er det ikke direkte gråt bare klage-babling ;)

...enkelte ganger må jeg imidlertid legge henne fra meg i rein frustrasjon hvis hun har skreket lenge eller bare klager og gråter uansett hva jeg gjør...men det er ikke i forbindelse med legging. ..og det er til hennes eget beste, så mamman får hoppe opp og ned og telle til ti noen ganger før jeg kan plukke henne opp igjen og fortsette forsøket på å roe henne ned/gjøre henne fornøyd!
 
Back
Topp