Kroppen som gravid
- Trådstarter Hazydazy
- Opprettet
Hvilke endringer er det du tenker på? Jeg er plaget av endringene i kroppen min, som kvalme, oppkast, vond rygg, endret søvn, og forstppelse... Men jeg syns kroppen min ser veldig fin ut, vet mange syns set er vanskelig at kroppen endrer seg mye utseendemessig på kort tid!
Enn så lenge synes jeg at jeg ser ganske uformelig ut. Bærer dypt, så midjemålet blir liksom bare større uten at det er en tydelig kul (heldigvis siden jeg skjuler graviditeten). Men siden jeg vet hva "uformeligheten" gjemmer, så synes jeg det er koselig likevel, og gleder meg til jeg får mer tydelig gravidmage og ting er ute i det blå. Fjerde barnet her også.
Jeg gleder meg til å få tydelig babymage. Altså at magen blir stor og rund pga en baby... Den har vært stor helt fra uke 4-5, men det er luft og at alt er blitt slapt og deigete :/ Før jeg ble gravid hadde jeg synlig sixpack, så det var litt hardt psykisk da magen ble til en pløsete bolledeig nesten over natten. Selve fosteret ligger så langt nedi bekkenet at det ikke er synlig ennå, jeg kan bare kjenne at det er en hard liten appelsinstørrelse kul der nede.
Jeg plages mer over de fysiske endringene jeg kjenner, enn de jeg ser. Som at kroppen ikke fungerer når jeg skal trene, det er kjipt å være trøtt og kvalm, jeg får vondter her og der, osv.
Jeg plages mer over de fysiske endringene jeg kjenner, enn de jeg ser. Som at kroppen ikke fungerer når jeg skal trene, det er kjipt å være trøtt og kvalm, jeg får vondter her og der, osv.
Veldig enig!
Hazydazy
Glad i forumet
Så bra at du gleder deg
Jeg har jogget endel å holdt meg i form på den måten, men ble kvalm å lå rett ut frem til uke 11. Har klart å få til litt jogging igjen nå, magen min har akkurat poppet fram, er 15+4 i dag.
Jeg var å badet i svømmehallen i går med barna mine å oppdaget da jeg sto der i bikinien hvordan jeg så ut å lufta bare datt ut av meg. Hele kroppen min hadde plutselig forvandlet seg.
Åååh, denne traff meg midt i hjertet 
Gråt masse i helgen over hvordan jeg så ut - og så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg gråter, føler meg overfladisk og som en dårlig mamma allerede
Jeg har trent beinhardt i 2-3 år for å komme i god fysisk form, og i sommer, den uka jeg var gravid, er første gangen siden jeg var 12 år at jeg har orket å gå i bikini, og følt meg kjempeflott og komfortabel. Nå føler jeg meg akkurat som jeg gjorde når jeg var 15 kilo overvektig, og det plager meg virkelig.
Ja ja, bare å bruke det som inspirasjon til å trene, selv om man er sliten!
Gråt masse i helgen over hvordan jeg så ut - og så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg gråter, føler meg overfladisk og som en dårlig mamma allerede Jeg har trent beinhardt i 2-3 år for å komme i god fysisk form, og i sommer, den uka jeg var gravid, er første gangen siden jeg var 12 år at jeg har orket å gå i bikini, og følt meg kjempeflott og komfortabel. Nå føler jeg meg akkurat som jeg gjorde når jeg var 15 kilo overvektig, og det plager meg virkelig.
Ja ja, bare å bruke det som inspirasjon til å trene, selv om man er sliten!
Slenger meg på her.. Det er så utrolig teit å tenke som jeg gjør, men jeg klarer ikke la være. Føler jeg har donert bort kroppen min i en halv evighet nå, og jeg vet det fremdeles er mye som gjenstår med både mage, fødsel og amming. Ikke minst er dette førstemann, og vi ønsker jo flere på sikt. Hormonene det siste året har ikke hjulpet på akkurat, og jeg var allerede ukomfortabel etter flere ivf-behandlinger, overstimulering og hele pakken. Nå vokser kroppen på rare steder, og det er tungt å svelge at det er jeg som må gjennom alt, mens mannen bare får være gratispassasjer. Samtidig er det jo ingenting jeg ønsker meg mer enn denne bylten som vokser i magen.. huff
Hazydazy
Glad i forumet
Synes ikke det er teit at du tenker sånn! Det er ikke lett å fordøye det som skjer, selv om det er helt fantastisk at vi bærer frem barn.
Hazydazy
Glad i forumet
Vi er ikke dårlige mødre selv om vi føler det vi føler om endringene med kroppene våres. Jeg er super glad i barna mine å klandrer ikke dem for det som skjer med kroppen under graviditeten.Åååh, denne traff meg midt i hjertet
Jeg har trent beinhardt i 2-3 år for å komme i god fysisk form, og i sommer, den uka jeg var gravid, er første gangen siden jeg var 12 år at jeg har orket å gå i bikini, og følt meg kjempeflott og komfortabel. Nå føler jeg meg akkurat som jeg gjorde når jeg var 15 kilo overvektig, og det plager meg virkelig.
Ja ja, bare å bruke det som inspirasjon til å trene, selv om man er sliten!
Skulle ønsket alle som sliter med å godta det som skjer med kroppen under svangerskapet slapp det, for det er ikke noe godt å ha det sånn. Har grene flere ganger i dag pga det. Prøver å ta meg sammen, men ikke lett det heller alltid.
Haff. Ikke lett. Prøver å minne meg selv på at grininga også er hormonell, og at jeg nok synker nedi disse kjipe tankene om kroppen min fordi jeg har alt av følelser utenpå kroppen nå uansett. Herregud, jeg klarte i går å overbevise meg selv om at babyen min enten kommer til være dødfødt, eller alvorlig skadd, fordi jeg har dukket en god del fun light. Ante ikke at kunstig søtning var fy-fy for gravide, jeg
Gikk rett i kjelleren. Så det er mye følelser om det meste nå om dagen, og kroppen min er en av tingene jeg noier på....
Hazydazy
Glad i forumet
Ja merker også hormonene spinner. Jeg ville ikke ha bekymret meg så mye over at du har drukket ting med kunstig søtningsstoff i. Jeg har drukket light brus i alle svangerskapene mine å har bare fått friske barn [emoji4] tror du skal drikke en god del før det har noe å si. Men vi bekymrer oss vell for alt nå. Jeg har også slike inni mellom. Tenker at han inni magen er død fordi jeg snakker så negativt om kroppen min..vet ikke hvorforHaff. Ikke lett. Prøver å minne meg selv på at grininga også er hormonell, og at jeg nok synker nedi disse kjipe tankene om kroppen min fordi jeg har alt av følelser utenpå kroppen nå uansett. Herregud, jeg klarte i går å overbevise meg selv om at babyen min enten kommer til være dødfødt, eller alvorlig skadd, fordi jeg har dukket en god del fun light. Ante ikke at kunstig søtning var fy-fy for gravide, jeg
Åååh, denne traff meg midt i hjertet
Jeg har trent beinhardt i 2-3 år for å komme i god fysisk form, og i sommer, den uka jeg var gravid, er første gangen siden jeg var 12 år at jeg har orket å gå i bikini, og følt meg kjempeflott og komfortabel. Nå føler jeg meg akkurat som jeg gjorde når jeg var 15 kilo overvektig, og det plager meg virkelig.
Ja ja, bare å bruke det som inspirasjon til å trene, selv om man er sliten!
Tenk da - så godt utgangspunkt kroppen din har for de endringene som kommer!! Og det er takket være deg og din innsats! Jeg har selv trent altfor lite de tre siste årene grunnet et svært krevende studie, og forbanner meg selv for det nå, når jeg kjenner meg såå svak og sliten etter de tre første månedene i graviditeten med kvalme, lite mat, og mye sofaligging. Blir andpusten av å bære en handlepose opp tre etasjer
Helt krise
Kvalmen har endelig gitt seg og jeg har kommet igang med regelmessig trening, men jeg må jo faktisk prøve å bygge litt styrke bak i ryggen, i bekken og i kjernen de kommende månedene, for at kroppen skal klare seg gjennom det som skal komme - i motsetning til deg som kun kan "opprettholde" feks en god holdning for et voksende frontparti eller god bevegelighet. Selvsagt forandrer kroppen seg, og ikke minst kroppssammensetningen, noe mange ikke er komfortable med, så jeg føler meg heldig som virkelig trives med de foreløpige endringene. (Ikke hold dette mot meg når det lakker mot jul og jeg har en kropp full av vann og et hovent fjes, haha I tilfelle innfører jeg nok fotoforbud på diverse julebord
) Det jeg tenker er uansett at alt som skjer nå er over om bare seks måneder!! Tenk det!
Og da kommer det nye utfordringer
Tenk da - så godt utgangspunkt kroppen din har for de endringene som kommer!! Og det er takket være deg og din innsats! Jeg har selv trent altfor lite de tre siste årene grunnet et svært krevende studie, og forbanner meg selv for det nå, når jeg kjenner meg såå svak og sliten etter de tre første månedene i graviditeten med kvalme, lite mat, og mye sofaligging. Blir andpusten av å bære en handlepose opp tre etasjer
Åh, den trengte jeg nå <3 Føler meg som en vrengt klut, men veit jo at styrken er der, og at kroppen min er bedre rusta til å gå igjennom dette enn det jeg tror, fordi jeg føler meg sliten og skjør
PS - jeg kunne løpe ei mil på ca 50 min og løfte godt over dobbel kroppsvekt i markløft to uker før jeg ble gravid... Fire uker etter at jeg ble gravid hørtes jeg ut som en 70-åring med langt fremskreden lungesykdom bare av å bære en handlepose opp trappa hjemme... Så eh... det at du klarer hele tre etasjer høres imponerende nok ut for meg!! Helt i sjokk over hvordan hormonene sendte meg rett i bakken, for det er jo virkelig ikke sånn at grunnformen kan kollapse på så få uker - det veit jeg at er fysisk umulig (er PT).
Kjenner meg igjen i det siste.... "tenk om det skulle være noe galt med barnet i magen, da er det din feil som har vært så negativ i det siste". Håpløs tankegang, men..... Litt letta over at det er flere av oss som kjenner litt på dette. Synes alle enten trener som faen med magen struttende, eller så ligger de på sofaen med god samvittighet og klarer å le litt av at man legger på seg og kroppen endres. Jeg klarer ingen av delene
Hahaha
Det der med kondisen var jeg virkelig ikke forberedt på jeg heller. Har ikke løpt mila på under timen kan jeg vel medgi (kudos!), men er slank med sunne vaner, har en hund jeg går gode turer med og har nå fått inn en økt i ny og ne. Men den dalende kondisjonen var et av de første symptomene jeg la merke til i uke 5: syklet endel i sommer og flere ganger måtte jeg gå av sykkelen midt i en lang slaaaak "bakke" - for å konse på å trekke pusten! Ble så forskrekket at jeg googlet det, og fant kilder som sa at idet man blir gravid får man 30% mindre lungekapasitet
Syns nå det høres i overkant mye ut, men etter å ha kjent det på kroppen, så tror jeg på det jeg, as
Den der kroppen altså, den er en magisk maskin i disse månedene, som både gir og tar
Last edited:
Jeg synes forresten hverdagskroppen er bedre å takle enn pyntekroppen... Jeg ble helt på gråten og holdt på å nekte blankt å gå i et besøk som krevde penklær, da jeg så hvordan jeg så ut i penklærene mine. Samme kjolen jeg hadde brukt en måned tidligere, med helt flat mage, så jeg nå ut som en hval i, med bolledeig-oppblåst-pløsemagen min. Kviser og tørr hud i fjeset, ringer under øynene og kjempetrøtte øyne gjorde ikke tingene bedre. Jeg hater å pynte meg normalt sett også, for jeg føler at alle tenker sånn "neimenn se, hun har prøvd å pynte seg", men det ble tusen ganger verre når kroppen ikke lenger var som normalt.
Gruer meg allerede til neste helg, da jeg skal i en 60-årsdag Nå vet jeg ikke engang om jeg har noe som passer, siden press akkurat i linningsområdet nå er ubehagelig.
Gruer meg allerede til neste helg, da jeg skal i en 60-årsdag
Nå vet jeg ikke engang om jeg har noe som passer, siden press akkurat i linningsområdet nå er ubehagelig.
Jeg synes forresten hverdagskroppen er bedre å takle enn pyntekroppen... Jeg ble helt på gråten og holdt på å nekte blankt å gå i et besøk som krevde penklær, da jeg så hvordan jeg så ut i penklærene mine. Samme kjolen jeg hadde brukt en måned tidligere, med helt flat mage, så jeg nå ut som en hval i, med bolledeig-oppblåst-pløsemagen min. Kviser og tørr hud i fjeset, ringer under øynene og kjempetrøtte øyne gjorde ikke tingene bedre. Jeg hater å pynte meg normalt sett også, for jeg føler at alle tenker sånn "neimenn se, hun har prøvd å pynte seg", men det ble tusen ganger verre når kroppen ikke lenger var som normalt.
Gruer meg allerede til neste helg, da jeg skal i en 60-årsdag
Kjenner meg igjen her også..... Har omtrent godkjent at jeg må tusle rundt i vide bukser på jobben (hvor jeg vanligvis alltid går pynta og skjørt og hæler), men når jeg skal ut i helgene og oppdager at ingen skjørt eller penklær passer.... Utrolig deprimerende!