Kreftsyk svigermor

[adhd mamma]

Jeg fikk nettopp beskjed av gubben at svigermor har fått brystkreft. Dama er klin kokos sprø og ekstremt krevende til vanlig og hun hater meg. Jeg synes forferdelig synd på både henne, gubben og søsknene hans. Men jeg er redd for at hun skal prøve å ta over livet vårt igjen. For ca 2 år siden ble hun enke og da ringte hun å forventet at vi skulle komme for å måke gårdsplassen.

Hun tjener veldig godt med penger og har arvet flere millioner av sine foreldre for noen år siden. Jeg mener at alt hun kan kjøpe seg ut av som snømåking, husmaling, husvask og annet hun ikke orker bør hun kjøpe seg fri fra. Vi har et lite barn, jobber fulltid, jeg har ikke lappen, hun ønsker ikke hjelp av meg og vi kan ikke slippe alt vi har for henne. Selvfølgelig blir hun dødssyk så er vi der.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, trenger bare å lufte tankene. Kvinnemenneske hater meg, hva f* skal jeg gjøre? Fikk i tillegg beskjed om at jeg ikke fikk snakke med familien min om dette. Gubben har vokst opp med at alt ties i hjel, jeg har vokst opp med at alt prates i hjel.

 

[Rustad90]

Vet du hva? Du har bare værsågod å ta deg sammen!!! Kreft er skummelt, sårt, vondt og helt grusomt å få! Hun, mannen dinog søsknene hans er livredde og trenger at alt er på stell nå! Ta deg sammen, hjelp til og vær der for dem på den måten de trenger det!

 

[Salvia]

Hvis dere to ikke kommer over ens så skjønner jeg deg. Men for mannen din sin del er det nok nå du bør vike og støtte dem, enn så vanskelig det kan være.
Høres ut som hun er ensom og redd for å miste familien sin.

Hvis hun ikke vil at det skal deles sier det seg selv at man ikke forteller sin egen familie om det. Det er ikke deres sak.

Har du snakket med mannen din om disse issuene?

 

[Cosacita]

Oi. Det må være utrolig traumatisk å miste mannen sin og så to år senere få brystkreft.
I min svigerfamilie er det en selvfølge at man hjelper til om et familiemedlem sliter, og jeg syns måking absolutt ikke er for mye forlangt når en nettopp har mistet mannen sin. Det kan virke litt frekt å forvente at folk skal stå på pinne for deg, men av og til trenger man det. Det er veldig syns at dere har så dårlig kjemi. Det kan ikke være lett å forholde seg til en person en ikke liker som er så tett innpå en, det kan jeg forstå.

Jeg skjønner at dere har en hektisk hverdag, men når hun ber om hjelp, kan ikke samboeren din samarbeide med sine andre søsken slik at den som er mest fleksibel der og da kan ta det? Det er det som gjøres her.

Brystkreft er utrolig skremmende. Min mor hadde det ifjor, heldigvis en godartet en så hun er frisk nå, og hun er fortsatt litt nede på grunn av det. Hun mistet også sin egen mor det året. (De hadde ikke det beste forholdet, men slike ting forsvinner litt når en dør)

Om hun ikke ønsker din hjelp, så er det vel ikke du som blir spurt heller? Dessuten er det din samboers mor, så det er jo han som har det største ansvaret av dere to for å hjelpe henne. Det virker kanskje litt strengt, men dette handler ikke om deg nå, men din svigermor som er blitt syk.

 

[adhd mamma]

Vet du hva? Du har bare værsågod å ta deg sammen!!! Kreft er skummelt, sårt, vondt og helt grusomt å få! Hun, mannen dinog søsknene hans er livredde og trenger at alt er på stell nå! Ta deg sammen, hjelp til og vær der for dem på den måten de trenger det!

Mener du virkelig at istede for at vi skal kunne komme dit som en familie å tillbringe tid sammen med henne å ha det hyggelig, så skal gubben min dra dit alene for å stå ute å måke snø??????Jeg vet at kreft er jævelig og jeg sier ikke at vi ikke skal hjelpe henne. Men vi bor nesten en time unna og kan ikke hjelpe henne med ting i hverdagen som hun kan og bør betale andre for å gjøre, slike ting som fører til at hun ikke treffer oss men vi bare er ute på gårdsplassen feks. Når mannen hennes døde for ca 2 år siden tilbød jeg meg å hjelpe til, men jeg fikk beskjed om at hun ikke ville ha utenforstående inn i huset. Jeg har vært sammen med mannen min i snart 16 år.

Mannen min må hente barnet vårt i barnehage for jeg har ikke muligheten, mener du at jeg skal gå ned i stilling fordi hun trenger hjelp til å måke snø????????

Hun skal få hjelp, støtte men vi kan ikke gi opp hele livet vårt for henne. Selv om jeg ikke har et godt forhold til dama så har jeg ligget og grått i hele natt og tenkt på henne fordi jeg synes det er trist for mannen min, søsknene hans og barnet mitt som kanskje ikke får bli kjent med farmoren sin.

I tilleg så kjenner alle på jobben min, min svigermor så jeg kan ikke nevne for noen her hvorfor jeg er på gråten hele tiden, når jeg da ikke får snakke med noen i mitt liv om det og gubben er stum som en østers for han liker ikke å snakke om vanskelige ting så blir det vanskelig for meg. Som du sier "Kreft er skummelt, sårt, vondt og helt grusomt å få" men det er også vanskelig å være pårørende, spesielt når du blir holdt utenfor.

Jeg prøvde å lufte mine følelser anonymt her fordi jeg ikke får snakke med noen som kjenner min svigermor. Hun er manipulerende og vanskelig å ha med å gjøre på en god dag så beklager at jeg er redd for hvordan hun kommer til å bli nå som hun er syk.

 

[K+N=ML]

Vet du hva? Jeg skjønner deg veldig godt og vet også hvordan det føles. Hele familien til samboeren hater meg og min familie ( mamma, 2 søstre og stefar), spesielt besteforeldrene hans. Han har vokst opp der og de er som foreldrene hans. de å forventer at han skal stikke opp til en hver tid, selv om vi bor 1 time unna og hjelpe til med småting , som andre i familien som bor nærmere fint kan gjøre eller kjøpe seg hjelp til. Men når "svigermor" fikk hjerneblødning og senere et mildt hjerneslag, ble jeg kjempe lei meg, og spesielt på samboerns vegne. Men ho kom seg kjempe bra og er så og si frisk i dag. Det siste som kom fra den kanten nå, er at de kommer ikke på besøk for det er slutt mellom meg og samboeren. Så stille derfra nå om dagen.
Men det beste er vel å være støttende ovenfor mannen din og ikke bland deg for mye i hva som skjer.
Ja, kreft er jævlig, vet det, men ho må faktisk være litt medgjørlig selv også. Og prøve å tenke litt på andre, kreft eller ei. ( min mening)

 

[Sylvanas]

Mener du virkelig at istede for at vi skal kunne komme dit som en familie å tillbringe tid sammen med henne å ha det hyggelig, så skal gubben min dra dit alene for å stå ute å måke snø??????Jeg vet at kreft er jævelig og jeg sier ikke at vi ikke skal hjelpe henne. Men vi bor nesten en time unna og kan ikke hjelpe henne med ting i hverdagen som hun kan og bør betale andre for å gjøre, slike ting som fører til at hun ikke treffer oss men vi bare er ute på gårdsplassen feks. Når mannen hennes døde for ca 2 år siden tilbød jeg meg å hjelpe til, men jeg fikk beskjed om at hun ikke ville ha utenforstående inn i huset. Jeg har vært sammen med mannen min i snart 16 år.

Mannen min må hente barnet vårt i barnehage for jeg har ikke muligheten, mener du at jeg skal gå ned i stilling fordi hun trenger hjelp til å måke snø????????

Hun skal få hjelp, støtte men vi kan ikke gi opp hele livet vårt for henne. Selv om jeg ikke har et godt forhold til dama så har jeg ligget og grått i hele natt og tenkt på henne fordi jeg synes det er trist for mannen min, søsknene hans og barnet mitt som kanskje ikke får bli kjent med farmoren sin.

I tilleg så kjenner alle på jobben min, min svigermor så jeg kan ikke nevne for noen her hvorfor jeg er på gråten hele tiden, når jeg da ikke får snakke med noen i mitt liv om det og gubben er stum som en østers for han liker ikke å snakke om vanskelige ting så blir det vanskelig for meg. Som du sier "Kreft er skummelt, sårt, vondt og helt grusomt å få" men det er også vanskelig å være pårørende, spesielt når du blir holdt utenfor.

Jeg prøvde å lufte mine følelser anonymt her fordi jeg ikke får snakke med noen som kjenner min svigermor. Hun er manipulerende og vanskelig å ha med å gjøre på en god dag så beklager at jeg er redd for hvordan hun kommer til å bli nå som hun er syk.

Enig med deg! Dessuten er det lov til å tenke at man ikke legger ut alt på nettet, og at det kanskje ligger enda mere bak. Denne dama virker ikke god, selvfølgelig blir dette vanskelig for deg.
Jeg hadde nok snakket med min familie uten lov. Herregud, hvorfor i alle dager skal dette være en hemmelighet for dem? Hva sier mannen din om oppførselen hennes?

 

[MaiMamma2015]

Jeg fikk nettopp beskjed av gubben at svigermor har fått brystkreft. Dama er klin kokos sprø og ekstremt krevende til vanlig og hun hater meg. Jeg synes forferdelig synd på både henne, gubben og søsknene hans. Men jeg er redd for at hun skal prøve å ta over livet vårt igjen. For ca 2 år siden ble hun enke og da ringte hun å forventet at vi skulle komme for å måke gårdsplassen.

Hun tjener veldig godt med penger og har arvet flere millioner av sine foreldre for noen år siden. Jeg mener at alt hun kan kjøpe seg ut av som snømåking, husmaling, husvask og annet hun ikke orker bør hun kjøpe seg fri fra. Vi har et lite barn, jobber fulltid, jeg har ikke lappen, hun ønsker ikke hjelp av meg og vi kan ikke slippe alt vi har for henne. Selvfølgelig blir hun dødssyk så er vi der.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, trenger bare å lufte tankene. Kvinnemenneske hater meg, hva f* skal jeg gjøre? Fikk i tillegg beskjed om at jeg ikke fikk snakke med familien min om dette. Gubben har vokst opp med at alt ties i hjel, jeg har vokst opp med at alt prates i hjel.

Jeg hadde nok snakket med familien min uansett. Ikke alle nødvendigvis, men en jeg kan betro meg til hvor jeg vet det ikke kommer videre. Det er fordi at jeg, som deg, er vant til å snakke om ting og dele hvis noe er vanskelig. Det er åpenbare vanskeligheter mellom deg og din svigermor som din mann ikke kan nekte deg å snakke om til andre. Det at det blir enda vanskeligere nå som hun er syk, kan han heller ikke nekte deg å snakke med noen om. Det preger jo tydeligvis deg, og da er det ikke greit at du skal holde det inni deg fordi han tier alt ihjel. Kan jo bli sjuk av mindre. Det er jo ikke snakk om at du skal fortelle hele verden at hun har kreft, men det er snakk om at du skal få snakke om ting som plager deg. Men dette er min mening da.
Og selv om hun har kreft så betyr ikke det at man kan oppføre seg som man vil. De fleste gjør jo ikke det, men noen vil nok kunne bruke en sykdom som unnskyldning for å kunne holde på som de vil. Har sett det flere ganger jeg. Sorry, men det er ikke greit. Hun har jo tydeligvis alltid vært sånn, så det virker ikke som om det er en reaksjon på at hun har blitt syk heller.
Min far fikk kreft i fjor, men har da aldri krevd at vi skal stå på pinne for han. Og jeg har en livsvarig kronisk sykdom, men krever ikke at min familie skal komme løpende til meg når jeg har det dårlig.

 

[Mrs. Lynch]

Jeg skjønner deg godt jeg!

Men hva sier mannen din til dette da?

 

[Alaskahusky]

Om du ikke vil snakke med familien din fordi mannen din ikke vil at du skal finnes det alltid noen du kan ringe. Du kan ringe krefttelefonen, de er der for den syke og de pårørende. Har selv ringt dit og det hjalp å bare få luftet noen " forbudte tanker"

 

[Chamonix]

Høres ut som dere står i en forferdelig situasjon. Syns mannen din denne oppførselen hennes er grei? Kan ikke annet enn å sende deg en klem

 

[Vidorra]

Skjønner deg veldig godt. Erfaringsmessig er det veldig vanskelig å forandre godt voksne menneskers tankegang. Skal de ikke betale for hjelp, så skal de bare ikke det. I mitt tilfelle er personen svært manipulerende og spiller på følelser. Som utenforstående ser man på det med litt andre øyne enn de som står nærmest. For dem involveres følelser mye lettere, mens hos de som står litt utenfor er det enklere å se det praktiske.

Han og søsknene burde snakke sammen og legge klare føringer for hvordan dette skal være. Husvask, snømåking o.s.v. må noen andre ta spør du meg. Så får dere ta dere av omsorgen og kjærligheten. Viktig at alle står sammen og fremmer den samme holdningen.

Lykke til. Håper din svigermor blir frisk.

 

[adhd mamma]

Det viste seg at hun har ingen spredning, så godt som 80% sannsynlighet for at hun ikke får tilbakefall engang, det betyr så godt som 100% sjanse for å overleve. Hun forventer at gubben skal ta fri fra jobb og kjøre henne til behandling hver uke. Hun ringer også flere ganger i uka for å få hjelp til alt mellom himmel og jord. Vi voksne har så lite tid sammen i hverdagen og når hun ringer 3 kvelder i uka etter at guttungen har sovnet blir jeg lei. Men hvis gubben ringer henne er det bare sutring, klaging og jeg kunne vært død prat så han orker ikke ringe henne når det passer best for han, bedre å vente til hun ringer for da ber hun bare om hjelp og klager ikke på samme måte.

 

[Kengu]

Det viste seg at hun har ingen spredning, så godt som 80% sannsynlighet for at hun ikke får tilbakefall engang, det betyr så godt som 100% sjanse for å overleve. Hun forventer at gubben skal ta fri fra jobb og kjøre henne til behandling hver uke. Hun ringer også flere ganger i uka for å få hjelp til alt mellom himmel og jord. Vi voksne har så lite tid sammen i hverdagen og når hun ringer 3 kvelder i uka etter at guttungen har sovnet blir jeg lei. Men hvis gubben ringer henne er det bare sutring, klaging og jeg kunne vært død prat så han orker ikke ringe henne når det passer best for han, bedre å vente til hun ringer for da ber hun bare om hjelp og klager ikke på samme måte.

hadde det vært min mamma så hadde jeg tatt fri og kjørthenne når man får sånn behandling er det rimelig heftig og man kan bli gasnke dårlig , så jeg hadde stilt opp.
Jeg synes i grunn helt ærlig at du er litt vanskelig.

 

[Miss_30]

hadde det vært min mamma så hadde jeg tatt fri og kjørthenne når man får sånn behandling er det rimelig heftig og man kan bli gasnke dårlig , så jeg hadde stilt opp.
Jeg synes i grunn helt ærlig at du er litt vanskelig.

Er vel ikke bare å ta seg fri flere ganger i uka over lengre tid for å kjøre noen til og fra sykehuset?

 

[adhd mamma]

hadde det vært min mamma så hadde jeg tatt fri og kjørthenne når man får sånn behandling er det rimelig heftig og man kan bli gasnke dårlig , så jeg hadde stilt opp.
Jeg synes i grunn helt ærlig at du er litt vanskelig.

Hun har rett på pasientreise. Fordi han måtte kjøre henne en dag da guttungen var syk og jeg hadde kjøretime og han hadde lovet å være hjemme måtte jeg betalte 1350kr for ubenyttet time. Jeg hadde forstått det bedre om hun ønsket å bli hentet, med tanke på å føle seg uvell osv. Når gubben tar fri får han ikke betalt.

 

[Kengu]

Hun har rett på pasientreise. Fordi han måtte kjøre henne en dag da guttungen var syk og jeg hadde kjøretime og han hadde lovet å være hjemme måtte jeg betalte 1350kr for ubenyttet time. Jeg hadde forstått det bedre om hun ønsket å bli hentet, med tanke på å føle seg uvell osv. Når gubben tar fri får han ikke betalt.

Ja hun har rett på pasintreise, men det er ikke alltid det er noe særlig..
Der pappa var på behandling samlet de opp fra mange steder og kjørte en minibuss, det betydde mange stopp, det tok lang tid, det er ikke alltid like gøy å sitte på buss og være dårlig med mange andre heller..

 

[Lutzern]

Jeg skjønner deg godt. Be mannen din forklare at han ikke har kapasitet til å måke snø og dagligdagse ting da han har fullt opp med sitt. Er det noe spesielt er det noe annet. Og be henne hyre en ungdom el til å måke. Synes du skal få snakke med hvem du vil.

 

[LittleBiii]

Jeg skjønner deg veldig godt. Men samtidig så må det være utrolig sårt og vanskelig for mannen din som for kort tid siden mistet pappaen sin, og som nå fikk en støkk om at han kanskje kunne miste mammaen sin også. Må være en utrolig vanskelig situasjon for dere. Sender deg en god klem <3

 

[Solsikke2016]

Høres egentlig ut som det er mannen din og du som har ett kommunikasjonsproblem. Og det virker som både du og svigermor er sjalu på hverandre. Begge vil ha/forventer mannen skal stille opp for dere først. Stakkars mann. Hva vil han? Hva og hvem vil han prioritere i denne situasjonen? Du kan jo ikke bestemme det for han.