krangling

L

lene80

Forelsket i forumet
hvordan er det når dere krangler med kjæresten,samboern etc.(hvis dere krangler da) ? her er det så irriterendes for jeg har visst aldri noe jeg skulle sagt[:(] uansett hva det er om.flere som har det slik eller?
 
Off ja..har kranglet litt mye i det siste..har lite tid sammen bare oss to. Vi krangler nok  mest om alt han ikke gidder å gjøre her hjemm, og alt jeg mener han skulle tatt initiativ til å gjøre selv... Synes bare at han ofte tenker bare på seg selv.. Hvis jeg sier noe og prøver å diskutere så blir han bare sur og ikke sier noe i det hele tatt..ÅÅÅÅ!!
 
samme her,har ikke krangla så mye før men nå har det tatt helt av her.kan ikke være i samme rom nesten.helt håpløst[:'(]
 
det er ikke lett.. har hatt det sånn eg og.. men no er det er bra periode... så lenge det varer.. forstår ikke koffor de er sånn eg??
 
 
mannfolk[:@] krangler litt mye vi også,men man må vel lære seg å svelge noen kammeler(er ikke flink til det jeg da) min stemor pleier å si at vi må lære oss og leve sammen[;)]
 
veldig lite krangling her egentlig er han i dårlig humør lar jeg har være og motsatt.. men de gangene det smeller så varer det veldig kort og vi blir fort venner igjen..vi er veldig like så det funker egentlig veldig bra... har virkelig satt oss på prøve det siste året da vi har .. total renovert et hun driver firma sammen jeg er gravid og han har vært operert.. og det har gått kjempebra!! så nå som ting er litt i orden her skal vi nok takle et barn... føler vi at det blir problemer tar vi kontakt med en rådgiver..
 
Etter han gikk tilbake på jobb fra 3 uker sykemelding har det blitt masse krangel.
Har jobbet så og si vær dag i 2 uker overtid. Helgen som var, var det han fri helg og jobbet lørdag og søndag.
Så me mine hormoner er ikke lunta så lange [:-]
Her om dagen gikk den en vannflaske i veggen [&:] 
Jeg er en som freser fra meg og glemmer det mens han kan gå å vær sur opptil en dag [:@]
 
er ikke så mye krangling her akkurat...
er vel heller jeg som kjefter å smeller for ting han ikke ser må gjøres her hjemme[:'(]
 
hormonella det er meg det (bestevennina mi kaller meg det,hehehe)
 
Vi krangler heldigvis ikke ofte. Skjer vel mer at jeg blir sur for enkelte ting, men da prøver jeg å tenke gjennom hvorfor jeg blir sur... Ofte er det på bagateller, og da prøver jeg å unngå å ta det opp. Han er enklere enn meg, for jeg tror jeg irriterer meg over småting, og vet det innerst inne at det er unødvendig. I tillegg griner  jeg ofte når jeg blir sint, og det vil jeg helst unngå.
 
Men jeg sier i fra om det er noe jeg virkelig mener, og vet jeg har rett på altså!
 
Vi har det bra, og ikke noe poeng og ødelegge med filleting...
 
Off ja..har kranglet litt mye i det siste..har lite tid sammen bare oss to. Vi krangler nok  mest om alt han ikke gidder å gjøre her hjemm, og alt jeg mener han skulle tatt initiativ til å gjøre selv... Synes bare at han ofte tenker bare på seg selv.. Hvis jeg sier noe og prøver å diskutere så blir han bare sur og ikke sier noe i det hele tatt..ÅÅÅÅ!!


det var som om du tok ordene fra min munn...
I tillegg føler jeg ikke at han lytter hvis jeg snakker.. det er en grusom følelse synes jeg... plutselig sier han bare noe som ikke hadde noe med det jeg sa i hele tatt... Da føler jeg meg ganske lita altså...[:(]
 
Vi krangle mye til tider, men sia æ blei gravid har vi vel bære krangla en gang, trur æ... Og da måtte æ etterpå krype til korset og innrømme at d va hormonan...
Men til vanlig har æ ALLTID rett! D e bære sånn d e! Vi kan krangle så bustan fyk, og han himle som regel med øyan og syns æ e hysterisk, men etter ei stund, når vi begge har roa oss, snakke vi alltid ordentlig og fredelig og saklig, og som sagt: æ hadde rett! [;)]
Heldigvis e ingen av oss langsint!
 
må si at under visse deler av graviditeten har jeg vært slem mot sambo.. han har fått mange nye navn i denne perioden!! bla.. fitteskinn!![8|] han bare måpte av meg når jeg kalte han det ble ikke sur engang bare lo av meg...
så jeg velger og ikke regne det som krangling bare midlertidig sinnsykdom
 
Vi kranglet mye mer før - kanskje fordi vi var to egenrådige mennesker som var vant til å bo for oss selv.. hadde vel litt vanskelig å legge fra oss vaner fra singel-livet og ta hensyn til hverandre. Har jobbet oss gjennom det meste føler jeg (med noen stygge krangler hvor jeg griner hver gang... det kommer av seg selv når jeg blir ordentlig sinna). Blir det krangler nå så er vi vel flinkere til å snakke sammen om det etterpå.. som regel er det jo bare filleting allikevel
 
vi krangler aldri. selvfølgelig kan vi ha diskusjoner, vi har ulike meninger om noe, men finner alltid en måte å bli enige på og komprimisse. Vi har det utrolig flott sammen, så jeg håper og tror at dette vil vare for alltid.[:)]
 
hm. Det er noe med det å få barn inn i livet. Før vi fikk Mia kranglet vi nesten aldri. Vi hadde det helt perfekt sammen. Men nå er det noe helt annet. Vi krangler altfor ofte å nå syntes jeg synn i Mia som må høre på. Spesielt naår jeg blir så sint å provosert at jeg bruker "utestemme" inne. Men så er det jo en grunn til at jeg blir så sint da. Mannfolk!!![>:] Men nå begynner jeg å vurdere samlivsrådgiving. Men det er vel noe oppskryt har jeg hørt.... jeg vet ikke..
 
her er begge 2 så sta at vi blir fort enige i at vi ikke er enige.
 
Og vi sier at vi krangler ikke, vi har bare heftige diskusjoner.
 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp