Kjente meg litt igjen her...
Jeg og sambo hadde en ganske stor krangel når vi var på ferie for litt over en uke siden. Noe som gjorde at jeg gikk for meg selv for å gråte lenge og vel, skikkeli hylgråt på terassen. Følte meg som verdens verste menneske, tenkte masse negativt og stresset meg selv opp så til de grader...
Når jeg bestemte meg for å gå tilbake til sambo å snakke med han igjen klarte jeg å roe meg ned litt, slutte å gråte osv, men kjente fortsatt uroen i meg fra langt der inne...
Det resulterte i at jeg fikk falske rier som endte opp med at legen måtte komme på hotellet og gi meg en sprøyte som stoppet riene.
Han gav meg grei beskjed om at å stresse opp barnet med sinne og hysteri var skikkelig dårlig for barnet, følte nesten han kjeftet på meg...
tenker meg om 2-3 ganger for jeg buser ut nå, ikke mer stress på meg...
Men du... nå skremmer jeg deg sikkert her. Sier ikke at dette vil skje hver gang altså, men at du skal være obs på hva stress/ sinne kan utløse.
Pust rolig, tenk sunne tanker... er ikke verdt å hisse seg opp så mye at den lille blir påvirket av det.
Jeg har virkerlig lært. Selv om det ikke er lett å ta seg sammen når hormonene styrer så godt alt man gjør så er det skikkelig viktig faktisk...
Men som jeg sa, dette er worst case scenario dette som hendte med meg...