Kramper......

Bare Sissi

Glad i forumet
Huff i går på jobb startet det med utrolige harde mens kramper i magen som gikk bak i kors ryggen.. det ville ikke slippe taket.. gikk med dette til jeg kom hjem i 3 tiden..
gikk noen timer så jeg la meg på sofaen og da startet det igjen men denne gangen mest i rygge...... måtte gå på do for og sjekke... men ingen anntydning til blod.....
trenger jeg og bekymre meg da??? flere som har hatt det sånn????
 
*sniker litt fra november 2010* [;)]

Jeg har hatt menskramper og murringer siden dag 1 av graviditeten, og har nesten hatt det hver dag - noen ganger er det skikkelig vondt også!! Men jeg var på tidlig UL når jeg var 6+3 uker på vei, og der fant jordmora et bankende hjerte - og hun sa det var helt normalt å kjenne disse smertene og krampene, for det er jo faktisk ganske mye som skjer der nede i huleboertilværelsen disse første ukene[:D]

Det er flere ganger jeg har tenkt "jaja, når gikk det nok galt gitt.." og forventet å se blod når jeg gikk på toalettet, men det har ikke skjedd enda[:)] Det går og an å få en time til tidlig UL - bare for å bli beroliget for at alt er bra inni der[;)] Jeg forstår absolutt hvordan det er, og det er sikkert mange andre også som er i samme båt.

Masse lykke til[;)]
 
Det var godt å høre Malla_85 [:)] For jeg hadde sinnsykt mye mensmurringer i natt og fikk ikke sove, så godt å høre at dette er normalt :)
 
ORIGINAL: rita.

Det var godt å høre Malla_85 [:)] For jeg hadde sinnsykt mye mensmurringer i natt og fikk ikke sove, så godt å høre at dette er normalt :)


Jeg ville tatt det med ro så lenge du ikke blør[;)] Det er kanskje litt groteskt å si det, men skjer noe galt med fosteret så er det ikke noe vi kan gjøre for å forhindre det heller. Livet må bare gå sin gang... Vet det er utrolig vanskelig å tenke slikt, sliter med seg selv, men sånn er det bare[;)]
 
ORIGINAL: Malla_85

ORIGINAL: rita.

Det var godt å høre Malla_85 [:)] For jeg hadde sinnsykt mye mensmurringer i natt og fikk ikke sove, så godt å høre at dette er normalt :)


Jeg ville tatt det med ro så lenge du ikke blør[;)] Det er kanskje litt groteskt å si det, men skjer noe galt med fosteret så er det ikke noe vi kan gjøre for å forhindre det heller. Livet må bare gå sin gang... Vet det er utrolig vanskelig å tenke slikt, sliter med seg selv, men sånn er det bare[;)]



Sant det du sier :) Det som skjer det skjer, og det beste for både oss og fosteret er vel å være positiv [:)]
 
Visst det er murringer er det ingen fare.
Kroppen går igjennom en KJEMPE forandring nå og livmoren jobber på jobber på.
All vekst foregår i enden av de samme leddbåndene og de samme musklene som var festet til livmoren for du ble gravid. Derfor blir det ubehag og smerter når disse leddbåndene blir strukket [:)]

Men du må selvfolgelig ta kontakt med legen om smerten oker!
 
Back
Topp