Konstant engstelig..

jentemamma92

Glad i forumet
Dere som har mistet tidlegare! Kass uke mista dere og kortid begynte dere å blø?
Er så redd for at eg går rundt å trur eg er gravid, men egentlig har eg mista, uten å vite det endo.
 
Mista 6+2.. Begynte å blø da. Mista uke 12. Begynte å spotte uka før (ma). Har du mista ville du nok begynt å kjenne at symptomene forsvant og du hadde begynt å blø kort tid etterpå.
Kroppen ordner som oftest fint opp selv, tror ikke du trenger å gå rundt å bekymre deg:) vet hvor vanskelig det er å ikke tenke sånn, men du kan prøve å fokusere på at du får ikke gjort noe til eller fra så engstelsen har ikke noe for seg uansett:)

Håper spira klorer seg fast og at du klarer å slippe bekymringen litt :)
 
Da jeg var gravid i høst, spottet jeg i ca 3 dager samtidig som jeg fikk positiv test. Så spottet jeg litt i uke 6, og rundt uke 8 begynte jeg å spotte mer, og daglig. Blødde da hver dag, men ikke konstant, og gradvis mer og mer, til jeg aborterte 11+4. Så det var ikke en overraskelse i alle fall.

Nå har jeg kommer til 7 uker uten spotting eller blod i det hele tatt, så da tar jeg det som et godt tegn i forhold til sist, selv om det er normalt med småblødninger også. :)
 
Ok tusen takk.! Er i uke 8+3 uten noko antydning til blod! Har 2 barn fra før, og trudde eg sku bli mindre bekymret denne gangen, men neida.
Har liksom hørt så mangen sei at "alle mister hvertfall ein gang". Å siden eg ikkje har mista, har eg alltid tenkt at då blir dette min tur! Hehe. Uffameg :-)
 
Mista 6+2.. Begynte å blø da. Mista uke 12. Begynte å spotte uka før (ma). Har du mista ville du nok begynt å kjenne at symptomene forsvant og du hadde begynt å blø kort tid etterpå.
Kroppen ordner som oftest fint opp selv, tror ikke du trenger å gå rundt å bekymre deg:) vet hvor vanskelig det er å ikke tenke sånn, men du kan prøve å fokusere på at du får ikke gjort noe til eller fra så engstelsen har ikke noe for seg uansett:)

Håper spira klorer seg fast og at du klarer å slippe bekymringen litt :)

Har lest at man ikke nødvendigvis mister symptomene og at man heller ikke trenger å blø om man har MA?
 
Ikke godt å være så bekymret, nei. Til utsagnet om at "alle mister hvertfall en gang", er det bare å si at dette ikke stemmer.
 
Første gang jeg mistet er jeg litt usikker på hvor langt jeg var på vei siden jeg ble gravid mens jeg gikk på P-piller og det er så mange år siden nå, men kommer aldri til å glemme smertene og mengden blod som kom.

Andre gang jeg ble gravid noen år etter endte det i ma, da hadde jeg en liten dråpe blod i uke 8 tror jeg det var. Hadde utvendig ul og legen mente at alt så bra ut (men jeg så stor forskjell fra da og når jeg gikk gravid med frøkna og nå. Frøkna og nå så man klart og tydelig noe i uke 6 og nå utvendig i uke 7+3. Da så man jo ingenting så følte meg litt lurt av legen) jeg klarte ikke slå meg til ro så tok enda en privat ul en uke senere, hun jeg var hos da mente jeg var kortere på vei rundt uke 4-5 mens jeg var sikker på at jeg skulle ha vært i uke 9. Fikk beskjed om å sjekke på nytt en uke senere, og fikk da konstanterer ma og fosteret hadde sluttet å utvikle seg i uke 4-5 samme sa de på sykehuset før jeg fikk abort pillene. Jeg hadde ikke blødd noe mer enn den ene lille dråpen i uke 8.

Denne gangen blødde jeg litt i uke 4+4 men alt virker som det går bra og utvikler seg normalt, så jo også fine hjerteslag i uke 7 og fosteret hadde perfekt størrelse med tanke på hvor langt jeg var på vei når jeg tok ultralyden :)
 
Har lest at man ikke nødvendigvis mister symptomene og at man heller ikke trenger å blø om man har MA?
Det stemmer nok... Det vil si at det kan gå en stund... Fosteret slutter å vokse og kroppen tror fortsatt den er gravid så den fortsetter å produsere hcg, som gir svangerskapssymptomene. Men til slutt vil kroppen innse at det ikke er noe liv å da vil hcg synke og slimhinnen kortes ned slik at blødningene starter.

Det kan desverre gå mange uker ja, men tror at i de fleste tilfeller har kroppen skjønt det etter en stund. Men ja, jeg gikk 4uker i god tro om at jeg var gravid åsså var det ikke noe utvikling, den siste uken begynte jeg å skjønne det å mistet veldig "gravid" følelsen..
 
Skjønner så veldig godt hvordan du har det!
Jeg går selv rundt og er livredd! Livredd for at jeg igjen skal oppleve en MA, sånn som jeg gjorde sist :(
Kjenner etter på symptomer hele tiden og klarer knapt glede meg.

Håper så inderlig det er en liten spire med liv i på ul ved 7+6
 
Skjønner så veldig godt hvordan du har det!
Jeg går selv rundt og er livredd! Livredd for at jeg igjen skal oppleve en MA, sånn som jeg gjorde sist :(
Kjenner etter på symptomer hele tiden og klarer knapt glede meg.

Håper så inderlig det er en liten spire med liv i på ul ved 7+6
Uff! Håper alt går bra! Eg har heldigvis ikkje opplevd SA eller MA! men det gjer meg nesten meir redd!
 
Jeg går også rundt å er konstant bekymret :(
Hadde SA i januar i uke 5, er gravid igjen og er nå 12+2.
Skal på tidlig ul på tirsdag, er livredd for at det ikke skal være noe hjerteslag :(
 
Håper eg er av dei som ikkje gjer det! Virker som det er så mangen her inne som har mista!

Det som er viktig å huske på er at ikke alle gravide er inne på forumet. Og de som "skriker høyest" er gjerne de som har stresset mest med å bli gravide, eller har hatt problemer tidligere.

I de fleste tilfeller går det bra. Vi er tross alt laget for å lage nye liv ;)
 
Som flere sier, husk at vi er skapt for å lage barn, og at sånne forum som dette er grobunn for massehysteri, da det gjerne er de triste og tøffe historiene som fester seg..

Når det er sagt så ER det vanlig å miste, men det betyr ikke at alle skal miste en gang. For alt du vet kan du ha vært gravid, og så mistet rett rundt mensen, og at du ikke vet at du var gravid. Altså at du allerede har "brukt opp" din "alle mister en gang".. Hvis det hjelper deg å tenke sånn da..

Jeg mistet i februar i år, da begynte jeg å blø ca 3 dager etter IKM. 4+5 var aborten et faktum og blødningen fortonet seg som en vanlig menstruasjon. Hadde jeg ikke prøvd å bli gravid, og ikke holdt oversikt over syklus og testet tidlig - så hadde jeg aldri visst at jeg var gravid da.

Har også mistet i uke 12 - Det var en HELT annen opplevelse. Et smertehelvette og en blødning jeg ikke engang orker å beskrive. Det var så vondt og forferdelig at jeg eier ikke ord. Samtidig må jeg tenke at denne gangen skal det gå fint, og at babyen som kommer til slutt er den det er meningen at jeg skal få.

Kroppen er en smart sak, og i de aller fleste tilfeller hvor man mister er det på grunn av alvorlige feil med fosteret som gjør at det ikke er forenelig med liv. Så, prøv å pust med magen, og tenk heller på at det er MINDRE sjans for SA når du har to fullgåtte svangerskap bak deg, uten at du har mistet (enn f.eks. for meg som har større risiko fordi jeg har bare ett svangerskap og to SA bak meg)..
 
Som flere sier, husk at vi er skapt for å lage barn, og at sånne forum som dette er grobunn for massehysteri, da det gjerne er de triste og tøffe historiene som fester seg..

Når det er sagt så ER det vanlig å miste, men det betyr ikke at alle skal miste en gang. For alt du vet kan du ha vært gravid, og så mistet rett rundt mensen, og at du ikke vet at du var gravid. Altså at du allerede har "brukt opp" din "alle mister en gang".. Hvis det hjelper deg å tenke sånn da..

Jeg mistet i februar i år, da begynte jeg å blø ca 3 dager etter IKM. 4+5 var aborten et faktum og blødningen fortonet seg som en vanlig menstruasjon. Hadde jeg ikke prøvd å bli gravid, og ikke holdt oversikt over syklus og testet tidlig - så hadde jeg aldri visst at jeg var gravid da.

Har også mistet i uke 12 - Det var en HELT annen opplevelse. Et smertehelvette og en blødning jeg ikke engang orker å beskrive. Det var så vondt og forferdelig at jeg eier ikke ord. Samtidig må jeg tenke at denne gangen skal det gå fint, og at babyen som kommer til slutt er den det er meningen at jeg skal få.

Kroppen er en smart sak, og i de aller fleste tilfeller hvor man mister er det på grunn av alvorlige feil med fosteret som gjør at det ikke er forenelig med liv. Så, prøv å pust med magen, og tenk heller på at det er MINDRE sjans for SA når du har to fullgåtte svangerskap bak deg, uten at du har mistet (enn f.eks. for meg som har større risiko fordi jeg har bare ett svangerskap og to SA bak meg)..
Tusen takk!
Heilt sant at sånne forum kan skape hysteri! Meen, dinna tråden har faktisk hjelpt meg å slappe meir av.
Nå styrer eg heller unna alle SA og MA trådene :-) sjølv om det er grusomt for dei som opplever det! Håper spiren sitter hos deg til Januar!
 
Hadde MA som ble oppdaget 11+5.. Babyen hadde sluttet å vokse i uke 5 eller 6.... Så tok tid :(
Begynte aldri å blø selv, og hadde symptomer og alt virket greit før ul... Et utrolig sjokk :(
 
Back
Topp