Konkurrerer du?

Vet ikke om jeg vil kalle det konkurrere, men jeg måler meg selv opp mot andre hele tiden! Jeg blir så irritert på meg selv når jeg ser andre som har klart mye mer enn meg. Spesielt det faktum at jeg ikke skaffet meg bedre utdanning mens jeg enda var på skole. Jeg måler meg veldig opp i forhold til kropp/form, når jeg ser noen superfit sprette forbi meg så forbanner jeg sjokoholikern i meg :p En dag skal jeg se så flott ut tenker jeg da. Så måler jeg meg litt i forhold til hvor pent og ryddig det ser ut hjemme(Det ser ikke ut...) og hvor mye jeg får gjort utenom, f.eks hobby,trening og verv. Tror aldri jeg blir fornøyd med meg selv så lenge jeg måler meg opp mot supermødre, så dette må jeg bare slutte med.
 
Nei. Jeg har en mann som syns jeg er fin som jeg er, og det er nok for meg. Hva ungene angår så gjør jeg det jeg mener er best, så får andre gjøre det de mener er best
 
Eneste jeg konkurrerer mot er vel meg selv ;-)
 
Tror jeg også er født uten konkurranseinstinkt. :p Har aldri interessert meg for noen typer konkurranser, aldri drevet med konkurranseidrett, og konkurrerer ikke på noe av det du nevner heller. Jeg bryr meg om hva jeg selv får til og ikke, og setter nok høye krav der på en del områder, men sammenligner meg ikke med andre.
 
Vet ikke om jeg vil kalle det konkurrere, men jeg måler meg selv opp mot andre hele tiden! Jeg blir så irritert på meg selv når jeg ser andre som har klart mye mer enn meg. Spesielt det faktum at jeg ikke skaffet meg bedre utdanning mens jeg enda var på skole. Jeg måler meg veldig opp i forhold til kropp/form, når jeg ser noen superfit sprette forbi meg så forbanner jeg sjokoholikern i meg :p En dag skal jeg se så flott ut tenker jeg da. Så måler jeg meg litt i forhold til hvor pent og ryddig det ser ut hjemme(Det ser ikke ut...) og hvor mye jeg får gjort utenom, f.eks hobby,trening og verv. Tror aldri jeg blir fornøyd med meg selv så lenge jeg måler meg opp mot supermødre, så dette må jeg bare slutte med.

Hmm... Er du meg, du? :P
 
Tsk. Konkurrerer blir ikke helt riktige ordet. Men jeg sammenligner meg selv med det jeg tror er normalen (.. Altså. Egentlig sammenligner jeg meg med superkvinnen!), og føler meg dårlig fordi jeg ikke klarer være i nærheten av det..
Blir ekstra vanskelig ettersom min mor er en såkalt superkvinne, i mine øyne. Driver med litt sau og høns, har en grei jobb, huset er alltid plettfritt, hun baker og har tid til hobbyer - og stiller alltid opp for barn og barnebarn. Misunner den energien..
 
Nei, det har jeg ikke tid og/eller energi til ;p Konkurrerer nok litt med samboeren, men mest på gøy da ;)
 
På utseende vet jeg at jeg kommer til kort (min mening) ;)
Så jeg prøver å ikke sammenligne. For det er ikke vits. Det samme med personlige egenskaper.

Ang barneoppdragelse så kan jeg sammenligne, men ikke konkurrerer. Spesielt når jeg ser noen som har gjort det litt anderledes og at barna kanskje ikke hører så godt på foreldra. Da kan jeg tenke på oss og hva som fungerer for oss og smile litt. ;)
 
Back
Topp