Konfirmasjon

[Superfrosken]

En jeg er tante til har visst snakket om å konfirmeres borgerlig. Min svigerfar (hans farfar) satt og utbroderte om at det var ikke noen konfirmasjon i hans øyne og da var det ikke noe å gi gave til eller komme i selskap.

Er selv konfirmert borgerlig, så kjente jo at jeg ble provosert. Jeg konfirmerte meg ikke for å ha fest eller få gaver. Vet mange som valgte kirke pga gaver.

Men jeg syns det er utrolig stygt gjort å ikke godta ungdommens valg og støtte dem. Skal man virkelig bare tro at de skal følge foreldrenes valg og godta at de tilhører kristendommen fordi de er døpt? Er ikke human-etisk-forbund bra nok? Hva om ungdommen vil konvertere til jødedommen da? Eller islam?

Tradisjonsmessig syns jeg man like greit kunne droppet hele greia og bare holdt en fest for ungdommen sin da. De færreste jeg gikk på skolen med trodde på gud, selv om de ble konfirmert i kirka. I ettertid hadde jeg nok personlig konfirmert meg i kirka, men min litt rufsete gudetro kom vel 10 år for sent.

Fyr løs: konfirmasjon, er det kun for dem som gjør det i kirka, uavhengig av om de tror eller ikke?

Min mann er veldig enig med sin far, så jeg vurderer å begynne å spare til konfirmasjon i tilfelle han brånekter å betale om ungene skulle velge utenfor boksen hans...

 

[Mira95]

En jeg er tante til har visst snakket om å konfirmeres borgerlig. Min svigerfar (hans farfar) satt og utbroderte om at det var ikke noen konfirmasjon i hans øyne og da var det ikke noe å gi gave til eller komme i selskap.

Er selv konfirmert borgerlig, så kjente jo at jeg ble provosert. Jeg konfirmerte meg ikke for å ha fest eller få gaver. Vet mange som valgte kirke pga gaver.

Men jeg syns det er utrolig stygt gjort å ikke godta ungdommens valg og støtte dem. Skal man virkelig bare tro at de skal følge foreldrenes valg og godta at de tilhører kristendommen fordi de er døpt? Er ikke human-etisk-forbund bra nok? Hva om ungdommen vil konvertere til jødedommen da? Eller islam?

Tradisjonsmessig syns jeg man like greit kunne droppet hele greia og bare holdt en fest for ungdommen sin da. De færreste jeg gikk på skolen med trodde på gud, selv om de ble konfirmert i kirka. I ettertid hadde jeg nok personlig konfirmert meg i kirka, men min litt rufsete gudetro kom vel 10 år for sent.

Fyr løs: konfirmasjon, er det kun for dem som gjør det i kirka, uavhengig av om de tror eller ikke?

Min mann er veldig enig med sin far, så jeg vurderer å begynne å spare til konfirmasjon i tilfelle han brånekter å betale om ungene skulle velge utenfor boksen hans...

Helt enig med deg her! Syns sånne meninger som svigerfaren din har er gammeldags og veldig svart-hvitt. Tror mange blir urolige når ikke alle bare kan følge tradisjon og være enige. Jeg har konfirmert meg i kirka utelukkende fordi det ble forventet av familie og fordi "alle andre" gjorde det. Man vil jo bare høre til i den alderen. Jeg angrer ikke på noe og har døpt barna mine pga tradisjon. Men mine barn kommer til å få bestemme helt selv og mannen min er enig. Hadde han vært uenig så tror jeg faktisk at jeg hadde blitt utrolig lei meg. Man kan da ikke gi barn dårlig samvittighet for valg de tar. De kommer jo til å gå resten av livet å lure på om noe de gjør er bra nok for far. Snakker av erfaring

 

[Superfrosken]

Helt enig med deg her! Syns sånne meninger som svigerfaren din har er gammeldags og veldig svart-hvitt. Tror mange blir urolige når ikke alle bare kan følge tradisjon og være enige. Jeg har konfirmert meg i kirka utelukkende fordi det ble forventet av familie og fordi "alle andre" gjorde det. Man vil jo bare høre til i den alderen. Jeg angrer ikke på noe og har døpt barna mine pga tradisjon. Men mine barn kommer til å få bestemme helt selv og mannen min er enig. Hadde han vært uenig så tror jeg faktisk at jeg hadde blitt utrolig lei meg. Man kan da ikke gi barn dårlig samvittighet for valg de tar. De kommer jo til å gå resten av livet å lure på om noe de gjør er bra nok for far. Snakker av erfaring

Har samme erfaring. Sliter fortsatt med at jeg aldri føler meg bra nok.

 

[Julefrue]

En jeg er tante til har visst snakket om å konfirmeres borgerlig. Min svigerfar (hans farfar) satt og utbroderte om at det var ikke noen konfirmasjon i hans øyne og da var det ikke noe å gi gave til eller komme i selskap.

Er selv konfirmert borgerlig, så kjente jo at jeg ble provosert. Jeg konfirmerte meg ikke for å ha fest eller få gaver. Vet mange som valgte kirke pga gaver.

Men jeg syns det er utrolig stygt gjort å ikke godta ungdommens valg og støtte dem. Skal man virkelig bare tro at de skal følge foreldrenes valg og godta at de tilhører kristendommen fordi de er døpt? Er ikke human-etisk-forbund bra nok? Hva om ungdommen vil konvertere til jødedommen da? Eller islam?

Tradisjonsmessig syns jeg man like greit kunne droppet hele greia og bare holdt en fest for ungdommen sin da. De færreste jeg gikk på skolen med trodde på gud, selv om de ble konfirmert i kirka. I ettertid hadde jeg nok personlig konfirmert meg i kirka, men min litt rufsete gudetro kom vel 10 år for sent.

Fyr løs: konfirmasjon, er det kun for dem som gjør det i kirka, uavhengig av om de tror eller ikke?

Min mann er veldig enig med sin far, så jeg vurderer å begynne å spare til konfirmasjon i tilfelle han brånekter å betale om ungene skulle velge utenfor boksen hans...

Jeg konfirmerte meg ikke. Jeg er ikke religiøs, og syns selv det var hyklerisk å skulle kofirmere meg i kirka da kun på grunn av tradisjon. Det syns jeg egentlig er veldig respektløst mot de som har dette som sin tro. Borgelig konfirmasjon var ikke helt bra forhold rundt på den tia i hjemmebyen, så jeg ville ikke det heller.

En konfirmasjon er en feiring av at ungdommen trer inn i de voksnens rekker, og jeg syns det er helt innafor å feire det selv om man ikke vil konfirmere seg. Jeg har heldigvis tolerante og moderne foreldre som støttet meg i mitt valg. De ønsket uansett å feire meg, så da ble det stor bursdag som ble feiret på samme måte som en tradisjonell konfirmasjon.

I dag er vist opplegget til humanetisk forbund ganske bra, der fokuset er å få ungdommene til å reflektere en del over livet og verden. Syns det kan virke som en god dannelsesreise for ungdommen. Men jeg syns ungdommen skal få velge selv, og at vi voksne ikke skal «true» med at det ikke blir noe gave eller fest om de ikke ønsker konfirmasjon. Jeg syns og det beviser en reflektert og voksnen ungdom når de ikke ønsker å gjør det samme som «alle andre», og tar egne valg selv om valget kan være upopulært bland noen i familien.

 

[Superfrosken]

Jeg konfirmerte meg ikke. Jeg er ikke religiøs, og syns selv det var hyklerisk å skulle kofirmere meg i kirka da kun på grunn av tradisjon. Det syns jeg egentlig er veldig respektløst mot de som har dette som sin tro. Borgelig konfirmasjon var ikke helt bra forhold rundt på den tia i hjemmebyen, så jeg ville ikke det heller.

En konfirmasjon er en feiring av at ungdommen trer inn i de voksnens rekker, og jeg syns det er helt innafor å feire det selv om man ikke vil konfirmere seg. Jeg har heldigvis tolerante og moderne foreldre som støttet meg i mitt valg. De ønsket uansett å feire meg, så da ble det stor bursdag som ble feiret på samme måte som en tradisjonell konfirmasjon.

I dag er vist opplegget til humanetisk forbund ganske bra, der fokuset er å få ungdommene til å reflektere en del over livet og verden. Syns det kan virke som en god dannelsesreise for ungdommen. Men jeg syns ungdommen skal få velge selv, og at vi voksne ikke skal «true» med at det ikke blir noe gave eller fest om de ikke ønsker konfirmasjon. Jeg syns og det beviser en reflektert og voksnen ungdom når de ikke ønsker å gjør det samme som «alle andre», og tar egne valg selv om valget kan være upopulært bland noen i familien.

Så flott at du fikk fest likevel! Det sa jeg til min mann at var helt innafor for min del. Er enig, ungdommen trer liksom inn i de voksnes rekker. Det kan feires uavhengig av kirke eller annen religiøs tilknytning.

 

[Pikachuchu]

Husker mamma sa til meg da jeg spurte om borgerlig konf. «Enten konfirmerer du deg i kirka eller så kan du bare glemme hele greia» Men grunnen til at jeg spurte var fordi jeg synes borgerlig virket gøyere enn å måtte henge i kirka. Men ble kirka på meg. Overlevde det, men husker det var skikkelig pyton til tider. Spesielt da vi ble dratt med på KRIK lei med bønnemøte to ganger om dagen. Jeg er vokst opp med kristne tradisjoner, uten noe som helst press fra foreldrene. Har døpt mine barn, men lever selv i «synd» Mannen og jeg er ikke gift!

Men.. to av mine tantebarn er konfirmert borgerlig. Og min mor sa ikke så mye om det. Så ho har lært seg å klappe mer igjen når det ikke er hun som styrer skuta lenger. Det burde jo virkelig din svigerfar også gjøre.

I mitt hode er konfirmasjon mer en tradisjon som feirer at ungdommen trer inn i de voksnes rekker. Samme hvor de gjør det, selv om det bygger på kristendommen. Er jo som at jeg har døpt barna mine, og det er bortimot første og siste gangen de har vært i kirka Ser mer på det som en feiring av at barnet er født og blitt en del av familien.
Blir spennende å se hva mine barn ønsker når de blir større. Vi bor jo midt i bibelbeltet, så tror egentlig det er stor sjans for at de følger vennene sine og ender opp i kirka. For min del spiller det null rolle

 

[Superfrosken]

Husker mamma sa til meg da jeg spurte om borgerlig konf. «Enten konfirmerer du deg i kirka eller så kan du bare glemme hele greia» Men grunnen til at jeg spurte var fordi jeg synes borgerlig virket gøyere enn å måtte henge i kirka. Men ble kirka på meg. Overlevde det, men husker det var skikkelig pyton til tider. Spesielt da vi ble dratt med på KRIK lei med bønnemøte to ganger om dagen. Jeg er vokst opp med kristne tradisjoner, uten noe som helst press fra foreldrene. Har døpt mine barn, men lever selv i «synd» Mannen og jeg er ikke gift!

Men.. to av mine tantebarn er konfirmert borgerlig. Og min mor sa ikke så mye om det. Så ho har lært seg å klappe mer igjen når det ikke er hun som styrer skuta lenger. Det burde jo virkelig din svigerfar også gjøre.

I mitt hode er konfirmasjon mer en tradisjon som feirer at ungdommen trer inn i de voksnes rekker. Samme hvor de gjør det, selv om det bygger på kristendommen. Er jo som at jeg har døpt barna mine, og det er bortimot første og siste gangen de har vært i kirka Ser mer på det som en feiring av at barnet er født og blitt en del av familien.
Blir spennende å se hva mine barn ønsker når de blir større. Vi bor jo midt i bibelbeltet, så tror egentlig det er stor sjans for at de følger vennene sine og ender opp i kirka. For min del spiller det null rolle

De fleste av vennene mine konfirmerte seg i kirka. Husker de sa det var kjedelig med konfirmantundervisning.

Uten at jeg husker spesielle temaer, så husker jeg undervisningen fra borgerlig konfirmasjon som veldig spennende og lærerikt. Tror også at en av grunnene til at jeg valgte det var fordi jeg visste så lite om det. På samme vis som at jeg leste mesteparten av den satanistiske bibelen for å finne ut hva det gikk ut på. Gjett om pappa frika ut?! Haha. Fikk roa han ned.

 

[Sommerfugl_84]

For meg hadde det nesten vært motsatt…
Om jeg plutselig skulle sagt at jeg ville konfirmert meg i kirken for ja mange år siden…

Her er borgerlig konfirmasjon en fullverdig konfirmasjon og vel så det.

Jeg husker min egen konfirmasjonsundervisning som utrolig flott og lærerikt ( som noen flere har nevnt). Jeg ble kjent med nye folk, lærte nye ting og har ikke annet enn godt å si om det.
Humanetiske konfirmasjoner og navnefester er i mine øyne mye mer tilpasset barnet/ ungdommen enn hvordan det gjøres i kirken! Det føles stort og høytidelig, og det føles som om hovedpersonen blir gjort skikkelig stas på!

For oss blir det tredje navnefest om noen måneder…! Vi gleder oss til det!
Når barna blir Større og skal velge hva de vil, humanetisk, kirkelig eller ingen ting.. det får bli opp til dem