komplisert sorg

[paparazzi_mamma]

min bror døde for snart 11 år siden, og jeg klarer ikke komme meg videre. Jeg har så mye savn, bitterhet,sinne og frustrasjon knyttet opp mot dødsfallet hans. Jeg er så sint og bitter på familien min fordi de har holdt tilbake viktig informasjon som f.eks at min bror lå i koma i 12 før han døde. min søster sa til meg i begravelsen at hun hadde større grunn til å sørge over han enn det jeg har.

Jeg mistet min nærmeste venn i en tid hvor hele familien var i utgangspunktet splittet. broren min var min støtte og motivator til å stå i og prøve å få familien samlet.

Nå 11 år seinere er familien ganske samlet, men det er en ting som ødlegger for meg. Jeg sliter ennå med at min bror har gått bort, og prøver jeg å ta opp at jeg trenger støtte og hjelp for å komme meg videre er tilbakemeldingen jeg får negativ.
jeg får bekjed om å ta meg sammen. at jeg må komme meg videre, og at de har komt seg videre så da må jo jeg også klare det snart....

Men hvordan klarer jeg det? det er så mye vonde følelser knyttet til det at noen ganger mister jeg helt livsgnisten.

 

[Galleri]

Det er ikke noen du kan prate med der du bor..Jeg tenker høyt: som feks presten eller noe sånt? Vi sørger alle forskjellig, det er viktig å huske på og prester har jo erfaring med mennesker i sorg. Ingen sorg er lik, og alle familier har sitt... Om du ikke synes presten har noe for seg, så kanskje en psykolg kan være noe? Lykke til i hvertfall

 

[Rebecca85]

Kanskje greit å ta det opp med legen eller en utenforstående som kan forstå deg bedre!

Det er ikke no sorggruppe eller noe lignende der du bor du kan benytte deg av?

 

[januar13]

Først og fremst vil jeg gi deg en stor klem! Sorg er en individuell prosess og du har rett til å sørge selv om de andre har gått videre. 

Slenger meg ellers på rådet fra resten her, finn noen å snakke med. Kanskje du kan ha hjelp i å få se journalen fra sykehuset hvis din bror var syk før han døde? Forstår at det har vært litt hemmelighold, men i en journal står det jo nøyaktig hva som skjedde og hva som var galt. Snakk med noen, prest, diakon, lege, psykolog, kriseteam, sorggruppe, en eller annen. Lykke til! Håper du finner noen eller noe som gjør at ting blir bedre :)

 

[Oh Dear]

---

januar13 skrev:

Først og fremst vil jeg gi deg en stor klem! Sorg er en individuell prosess og du har rett til å sørge selv om de andre har gått videre. 

Slenger meg ellers på rådet fra resten her, finn noen å snakke med. Kanskje du kan ha hjelp i å få se journalen fra sykehuset hvis din bror var syk før han døde? Forstår at det har vært litt hemmelighold, men i en journal står det jo nøyaktig hva som skjedde og hva som var galt. Snakk med noen, prest, diakon, lege, psykolog, kriseteam, sorggruppe, en eller annen. Lykke til! Håper du finner noen eller noe som gjør at ting blir bedre :)

---

Høres fornuftig ut, dette.

Og ingen andre kan kreve noe av deg i forhold til din sorg!

Jeg mistet farfar for ca 13 år siden, men regelmessig kjenner jeg enda savnet som en knyttneve i magen, tenker på hvor ung han var og hvor urettferdig at han ikke får se datteren min og være der i bryllupet mitt.  Når det var din bror, som også var så nær deg, kan jeg ikke forestille meg hvordan det har vært og er for deg. 

 

[mamma10&13]

---

januar13 skrev:

Først og fremst vil jeg gi deg en stor klem! Sorg er en individuell prosess og du har rett til å sørge selv om de andre har gått videre. 

Slenger meg ellers på rådet fra resten her, finn noen å snakke med. Kanskje du kan ha hjelp i å få se journalen fra sykehuset hvis din bror var syk før han døde? Forstår at det har vært litt hemmelighold, men i en journal står det jo nøyaktig hva som skjedde og hva som var galt. Snakk med noen, prest, diakon, lege, psykolog, kriseteam, sorggruppe, en eller annen. Lykke til! Håper du finner noen eller noe som gjør at ting blir bedre :)

---

Jeg synes også det var mye fornuftig her. Jeg mistet min bror i en bilulykke for snart 7 år siden og det går veldig opp og ned, hvordan jeg takler det, jeg sørger veldig likt min far, mens mamma sørger helt anderledes, men alle må sørge og takle sin sorg på sin egen måte.
men når det fremdeles ligger så sterkt i deg og det er mye som må takles rundt tror jeg det aller beste er å finne noen å snakke med om det og som kan hjelpe deg videre.
masse lykke til og sender deg mange klemmer og tanker.

 

[ms.bonita]

vil sende en stor klem!!!  eg vil nok anbefale deg å finne deg noen å snakke med, uansett hvem, for det vil bare blir større og vanskeligere jo lengre du går å grunner over alt. det å få satt ord på følelsene og bitterheten hjelper godt, iallefall i egen erfaring!   masse lykke til!!!