Kommentarer på familieforøkelse

[Poppi]

Jeg pleier å svare at da får de adoptere selv hvis de syns det er så stas.
Rart hvordan det ofte er folk med 2-3-4 egne unger som sier sånt

Bra svart kopierer

 

[Poppi]

Jeg har bedt enkelte lese litt om hvordan det er å adoptere i Norge. Da får jeg ofte "hva med fosterbarn da?".

Hva med å sette seg litt inn i ting før man mener noe... Folk ass

 

[Poppi]

Jeg fikk migreneanfall på morgenen på jobb og kasta opp på do. Jeg måtte si i fra, visste ikke da helt at det var migrene enda da hodepinen kom senere, så sa jeg hadde kastet opp og måtte dra hjem. Kom på jobb dagen etter og det var jo da tydelig at det ikke var omgangssjuke. En (mann) overordnet av meg sier foran alle: «det var ikke to streker på en pinne da?». Jeg bare sa jeg hadde migrene.
Gikk inn til han etterpå og ga han veldig i klartekst at sånn kan han ikke tulle med da han ikke kan vite hva folk gjennomgår. Ble en spak mann... Blir så jævlig sint ass!

Kjøtthue! Så tøft av deg å si ifra!

 

[LizRachel]

Jeg ble ganske så forbanna på vegne av ei i familien min. Jeg vet at de prøvde lenge på førstemann, og hadde da full forståelse for at de ikke ville vente for lenge med å prøve på nr.2. Gleden var stor da hun raskt ble gravid igjen - det var det absolutt ingen forutsetninger for. Desto mer forbanna ble jeg på dem som hadde innvendinger mot at de ikke ventet en stund! Svigermor fikk høre det for å si det sånn [emoji23]

 

[VictoriaH]

Jeg sier ifra og gjør dem oppmerksom på at ting alltid ikke er så lett. Heldigvis er de fleste takknemlige for jenta vår og tar henne ikke for gitt

 

[Poppi]

Jeg ble ganske så forbanna på vegne av ei i familien min. Jeg vet at de prøvde lenge på førstemann, og hadde da full forståelse for at de ikke ville vente for lenge med å prøve på nr.2. Gleden var stor da hun raskt ble gravid igjen - det var det absolutt ingen forutsetninger for. Desto mer forbanna ble jeg på dem som hadde innvendinger mot at de ikke ventet en stund! Svigermor fikk høre det for å si det sånn [emoji23]

Er det mulig! Bra du sier ifra

 

[LizRachel]

Er det mulig! Bra du sier ifra

Ja huff, ble så irritert. Nå slapp de unna ivf, de fikk det til selv mens de ventet på forsamtalen. Men veien var lang, og de hadde en del runder med annen hormon stimulering, så de har jo følt mye på det samme som oss.

 

[Sanndy]

Merker at spørsmålene hagler inn nå etter at lillemann fylte 2, føler at folk har glemt at vi brukte 3 år på å få det til og var gjennom mange nedturer på den tiden(de aller fleste vet om det) . Blir også veldig provosert av de som sier : "det blir nok lettere neste gang, skjer sikkert med en gang", vet jo at de mener det godt, men jeg har en del utfordringer og synes sånne kommentarer er litt såre.

Nå svarer jeg alltid bare på en fin måte at "det er ikke alltid like lett for alle" når noen spør meg, så kan de tolke det som de vil, samtaleemne skifter ofte ganske fort etter den kommentaren og vi går over til å snakke om noe annet hyggelig

 

[Eiddwen]

Teller til 10 inni meg hver gang noen sier det

Ingen som slapper mer av etter den kommentaren hvert fall, blodtrykket går jo rett opp.

 

[Eiddwen]

Skremmende mange som tror det er så enkelt desverre!!!

Og skremmende mange tror at det er mangel på adoptivforeldre. Det er jo ikke det. Om vi (som "unge" i den sammenheng) stiller oss i køen så dytter vi bare et eldre egnet par ut av køen. Det kommer ikke flere adoptivbarn tilgjengelig for Norge.

 

[Avocado]

Og skremmende mange tror at det er mangel på adoptivforeldre. Det er jo ikke det. Om vi (som "unge" i den sammenheng) stiller oss i køen så dytter vi bare et eldre egnet par ut av køen. Det kommer ikke flere adoptivbarn tilgjengelig for Norge.

Og for å legge til, det er ikke uvanlig med ventetid på 5-10 år på adopsjon. Neimen ikke enkel løsning!

 

[Eiddwen]

Og for å legge til, det er ikke uvanlig med ventetid på 5-10 år på adopsjon. Neimen ikke enkel løsning!

Ja, ingen enkel løsning.

Mange flere aspekter også, men jeg synes særlig den at man redder et barn går igjen av de uten kunnskap om temaet. Og det gjør man ikke lenger med adopsjon i Norge, da må man bli fosterforeldre om det er det som er tanken.

Jeg synes også det er vanskelig å skulle miste noe av den første tiden med et barn. Adoptivbarn er jo vanligvis ikke nyfødt. Og jo mindre de er, jo lengre må man vanligvis bli i adoptivlandet i starten. Jeg synes det virker tøft også. Jeg ønsket meg jo den første tiden, og jeg delte den med familiene våre - ikke bare mannen min.

 

[Lil-17]

Har fått kommentar på at vi kunne bli fosterforeldre dersom ivf ikke gav oss barn.
Men det er stor forskjell på å være biologisk mor og fostermor, tenker jeg.
Det jeg slet med ift det var at mange fosterforeldre får tildelt et barn, de knytter seg til barnet følelsesmessig, legger ned mye tid, kjærlighet, oppdragelse osv, og så blir barnet enten omplassert eller de biologiske foreldrene får barnet tilbake.
Hva da? Da sitter man igjen knust og alene, uten dette barnet man ønsket seg. Gjerne fostersøsken som 'mister' sin søster/bror.
Så er det på'n igjen med nytt fosterbarn..

All ære til de som er fosterforeldre!
Nå når vi har fått vår etterlengtede skatt kunne jeg vurdert å være fostermor. Da har jeg tross alt to barn som er mine selv om fosterbarnet skulle bli omplassert til et nytt hjem.
Det ville nok likevel vært veldig tøft å 'miste' et barn.

 

[Poppi]

Har fått kommentar på at vi kunne bli fosterforeldre dersom ivf ikke gav oss barn.
Men det er stor forskjell på å være biologisk mor og fostermor, tenker jeg.
Det jeg slet med ift det var at mange fosterforeldre får tildelt et barn, de knytter seg til barnet følelsesmessig, legger ned mye tid, kjærlighet, oppdragelse osv, og så blir barnet enten omplassert eller de biologiske foreldrene får barnet tilbake.
Hva da? Da sitter man igjen knust og alene, uten dette barnet man ønsket seg. Gjerne fostersøsken som 'mister' sin søster/bror.
Så er det på'n igjen med nytt fosterbarn..

All ære til de som er fosterforeldre!
Nå når vi har fått vår etterlengtede skatt kunne jeg vurdert å være fostermor. Da har jeg tross alt to barn som er mine selv om fosterbarnet skulle bli omplassert til et nytt hjem.
Det ville nok likevel vært veldig tøft å 'miste' et barn.

Helt enig med deg, det virker utrolig tøft. Bare det å gå det i bakhodet at dette barnet vet du ikke om du skal få ha hos deg eller ikke. Jeg husker at jeg vurderte det som et alternativ om det ikke gikk med IVF, men så syntes jeg det virket litt for tungt.

 

[Gledeståre]

Jeg tenker egentlig at akkurat det er et velment spm.
Jeg spurte det selv til ei her om dagen. Hun ble litt irritert merka jeg, trakk liksom pusten.
Personlig ville jeg ansett det som frekt om hun hadde kjeftet på meg. Jeg har gått til helvetet og tilbake for å få både nr en og nr to føler jeg.

Hun vet at vi har gått gjennom prøverør, men ikke mer enn det. Jeg vet at hun kanskje hadde trengt å gå gjennom det pga lav amh, men så har de bestemt ikke å gå gjennom det.

Likevel setter det ting litt i perspektiv, det er ikke selvfølgelig for andre som spør at man selv sliter. Kanskje vil de åpne en dør for oss for at vi skal føle vi kan prate med noen?
Det var jo akkurat derfor jeg spurte . Jeg har jo masse kunnskaper og erfaringer innen assistert, selv om jeg på langt nær har noen fasit.