Kommentarer fra andre

[Scorpio86]

Jeg har fått høre flere ganger «åh, så stor du begynner å bli» og «se på den store magen a!». Synes ikke det er spesielt koselig, selv om de mener godt.

i forrige svangerskap ble jeg helt satt ut av hvor allmannseie man plutselig er når man er gravid, så om folk tok på magen min, tok jeg på magen deres. Da trakk de fort til seg fingrene! De fleste tok det med en gang, ble litt flaue og unnskyldte seg, men blant annet moren min skjønte ikke hvorfor det ikke var greit før jeg forklarte henne det.

 

[Lavendella]

Folk er forskjellig, ja. Jeg får kommentarer om at magen min er så liten, at man ser jo nesten ikke at jeg er gravid. Synes det er sårende å høre.. Jeg ser jo selv at magen er større, og er kjempestolt av den voksende magen min. Blir kjempeglad når kollegaer o.l. kommenterer at magen er fin og rund! Og lei meg når de sier den er liten..

 

[_LykkeL]

Ei venninne av mamma som jeg også kjenner litt begynte å sende meg masse oppskrifter på sunne måltider etter at vi hadde vært på restaurant, til slutt sendte hun like gjerne link til hele oppskriftsarkivet til Grete Roede. Da kom spiseforstyrrelsen tilbake og har ikke klart å kose meg med mat siden...

EDIT: glemte å tilføye at jeg er helt innafor normalen på målene hos jordmor

 

[HellaBella]

Jeg har faktisk opplevd noe annet som faktisk gjorde meg irritert og en smule såret, selv om jeg bjeffet litt tilbake og latet som jeg ikke lot det gå inn på meg..
Jeg er altså 38år og lykkelig gravid med min nye kjæreste.. (Har tre barn fra før fra et tidligere forhold..)
Episoden gikk ut på at vedkommende, en nyansatt på skolen, synes tydeligvis at jeg hadde passert grensen for å kunne ha blitt gravid med vilje og spurte derfor rett ut om det var planlagt..? Og at det jo fantes så mange muligheter nå for å undersøke diverse avvik osv, så det kunne jo gå HELT fint å være gravid i min alder..???
At det går an?
Jeg svarte at : Nå synes jeg du skal ta deg fem minutter og tenke over hva du faktisk sa!
Og så gikk jeg...

asså passe frekt! Småttinger som ikke veit, og som tror «livet» er over når de har passert 30. Så bra svar du hadde der

 

[HellaBella]

Ei venninne av mamma som jeg også kjenner litt begynte å sende meg masse oppskrifter på sunne måltider etter at vi hadde vært på restaurant, til slutt sendte hun like gjerne link til hele oppskriftsarkivet til Grete Roede. Da kom spiseforstyrrelsen tilbake og har ikke klart å kose meg med mat siden...

EDIT: glemte å tilføye at jeg er helt innafor normalen på målene hos jordmor

nei, så kjedelig.. trist med sånne mennesker!
Vet ikke helt hva jeg skal si, annet en at jeg håper du kan sleppe det og nyte graviditeten.

Moren min har vært litt samme faktisk, kommentert mye hvor «stor» jeg er, og flira til barna mine.. «hun kommer til å bli gedingen om det fortsetter i dette tempo». Kjøpte boka til hun matlaging Berit Nordstrand «ny start» til meg, osv. Jeg blir egentlig mest irritert!

svigerfar kan si sånn; «ehhh, var det mai/juni du skulle ha?!?!?! Hahaha, er du sikker på det? At det ikke er i mars?? Hahaha..» Jeg ler ikke..

 

[_LykkeL]

nei, så kjedelig.. trist med sånne mennesker!
Vet ikke helt hva jeg skal si, annet en at jeg håper du kan sleppe det og nyte graviditeten.

Moren min har vært litt samme faktisk, kommentert mye hvor «stor» jeg er, og flira til barna mine.. «hun kommer til å bli gedingen om det fortsetter i dette tempo». Kjøpte boka til hun matlaging Berit Nordstrand «ny start» til meg, osv. Jeg blir egentlig mest irritert!

svigerfar kan si sånn; «ehhh, var det mai/juni du skulle ha?!?!?! Hahaha, er du sikker på det? At det ikke er i mars?? Hahaha..» Jeg ler ikke..

Altså, lurer på hva de tenker de som sier/gjør sånn. Hvertfall de som har vært gravid før selv og VET hvordan hodet kan vri å vende på alt som blir sagt... Skal ikke være lett altså!

 

[Gardinstanga]

Sniker fra juni.

Jeg husker at jeg en gang for lenge siden...må være 10-15 år siden kommenterte at en kollega hadde liten mage.
I mitt hode var dette et kompliment, jeg trodde da at det liksom var en bra ting at man ikke er så svær. Det er jo mye verre med de som har diiiigre mager fulle av strekkmerker.

Men min kollega ble dødelig fornærmet husker jeg og jeg ble så forvirret . Jeg klarte ikke å forstå hva som er negativt med å ha liten mage...

Hvorfor er mange så lett fornærmet? Jeg er overhode ikke det

 

[Mvilhaliten]

Helt enig i at folk bør tenke seg om poenget mitt er bare at det skjer ikke Vi kan irritere oss så mye vi vil, men vi kommer liksom ikke helt utenom Sånn er det dessverre. Men den magre trøsten er jo også at ingen mener noe vondt med det de gjør og sier til en gravid Folk er bare uvitende, nysgjerrige og lite gjennomtenkte ‍

Her tror jeg faktisk det utgjør en forskjell om man tør å si ifra. Jeg har som noen over nevnte også blitt gravid med prøverør og har mange spontanaborter og fæle opplevelser bak meg. I tillegg var det i utgangspunktet tvillinger dette svangerskapet - så alle kommentarer som tilsier at noe er «feil» stikker dypt og gjør meg bekymret. Så her er jeg HELT uenig. Det lønner seg å si ifra og drive litt voksenopplæring. Det har virket for meg - og de jeg har forklart dette til setter faktisk pris på at jeg tar meg tid til å forklare. Flere har også kommet tilbake til meg og sagt at de har lært at man ikke skal si sånne ting fordi jeg sa ifra. Taushet er aldri løsningen!

 

[Mvilhaliten]

Sniker fra juni.

Jeg husker at jeg en gang for lenge siden...må være 10-15 år siden kommenterte at en kollega hadde liten mage.
I mitt hode var dette et kompliment, jeg trodde da at det liksom var en bra ting at man ikke er så svær. Det er jo mye verre med de som har diiiigre mager fulle av strekkmerker.

Men min kollega ble dødelig fornærmet husker jeg og jeg ble så forvirret . Jeg klarte ikke å forstå hva som er negativt med å ha liten mage...

Hvorfor er mange så lett fornærmet? Jeg er overhode ikke det

Hei! Det handler ikke om å bli dødelig fornærmet, men kanskje bekymret/usikker/såret. Det er jo veldig bra hvis du ikke lar deg påvirke eller blir bekymret, men for andre (inkludert meg selv), er det lite som skal til. Med en ganske tøff vei og mye komplikasjoner (diagnose infertil, habituell abort, endometriose, vanishing twin), så er slike kommentarer noe jeg slettes ikke trenger. Jeg opplyser rolig og forklarende når noen kommenterer slik på enten min eller andres graviditet. Uten å bli fornærmet, men sier at jeg syns det er litt vanskelig med slike kommentarer. Og siden man aldri vet, så er det litt som å spørre en 30-åring om når ungene kommer. Det gjør man liksom ikke i 2020 Etter min mening.

 

[Livvea]

Sniker fra juni.

Jeg husker at jeg en gang for lenge siden...må være 10-15 år siden kommenterte at en kollega hadde liten mage.
I mitt hode var dette et kompliment, jeg trodde da at det liksom var en bra ting at man ikke er så svær. Det er jo mye verre med de som har diiiigre mager fulle av strekkmerker.

Men min kollega ble dødelig fornærmet husker jeg og jeg ble så forvirret . Jeg klarte ikke å forstå hva som er negativt med å ha liten mage...

Hvorfor er mange så lett fornærmet? Jeg er overhode ikke det

Jeg ser den, og jeg kunne også sagt det samme tidligere, og ikke skjønt hvorfor.

Det jeg selv kjenner på nå, er rett og slett bare at uansett hvor jeg snur meg, er det en kommentar. Og det er jo velment. Men blir bare såå sliten av å snakke om kroppen min heele tiden. Vi kan heller snakke om baby

 

[Gardinstanga]

Jeg må bare si i forrige svangerskap og dette har ikke fått en eneste kommentar på kroppen min, og ingen har prøvd å ta på den heller.
Så jeg sliter med å sette meg inn i problemstillingen.

Selv har jeg sluttet å kommentere NOE som helst rundt graviditet. For man aner jo ikke hva folk tar seg nær av...