Kommentarer fra andre

Fishy013

Fishy013

Flørter med forumet
Fler som synes dette er vanskelig?
Spesielt på jobb, men også privat har jeg fått kommentarer på at jeg ikke er "stor nok", (har gått opp ca. 2 kg hittil) og råd om å legge på meg mer..
Føler liksom jeg må forsvare utseendet mitt litt innimellom, og merker det går inn på meg.

Mange har også begynt å ta på magen min uten forvarsel. En servitør (!) gjorde det forrige uke, og igjen gjør mange på jobben dette. Jeg opplever det som ubehagelig, men synes det er så vanskelig å ta opp uten å lage dårlig stemning.

Noen som har erfaring med hvordan håndtere slikt? Jeg vet de mener det godt, og at de er engasjerte, men skal jeg være ærlig har jeg begynt å engste meg litt mtp utseende, vekt, utvikling, når det er så mange som mener så mye..

Følte jeg bare måtte få det ut et sted, heh
 
Jeg har sagt ifra når noen har tatt på magen min. Jeg syns ikke det er greit i det hele tatt og hadde aldri gjort det med noen andre.

Ei på jobben ble ganske fornærmet, men vi fikk en ganske grei diskusjon om det etterpå.

Ellers har ingen kommentert noe på hvordan jeg ser ut og sånt, tror jeg har vært tydelig nok til folk at det er ikke greit sånn generelt og ihvertfall ikke nå.

Sliter mer med svigermor som gråt hysterisk for at vi ikke vil ha henne boende her i opptil en måned etter fødselen... Hun er og dødelig fornærmet over at vi holder henne utenfor og ikke snakker om navn vi tenker på(selv om vi sier HELE TIDEN at INGEN har fått vite noen..).
 
Nei, ingen har kommentert kroppen min på den måten før, og i hvert fall ikke tatt på magen min! Har vel sikkert blitt litt paff av å plutselig være "allemannseie" også, hehe.

Så utrolig kjedelig med svigers! Har en mor som er ganske likedan, men BOENDE etter fødsel i EN MÅNED? Herrefred, den var ny. Høres ut som du er flink til å stå på krava i hvert fall- og det trengs! :)
 
får også kommentarer omtrent daglig om hvor liten jeg er, å hvor hun lille gjemmer seg. Tror overhode ikke folk mener noe vondt med det, kanskje det er en slags enkel måte for folk å starte samtalen på. Det er jo også tilfellet, magen min er liten. Blir overhodet ikke fornærmet, men syntes det er mye koseligere dersom folk heller sier at jeg har en fin eller søt babymage :-)

Her har også folk begynt å ta på magen, men ingen har vært borti som jeg hadde følt meg ukomfortabel med. Mange spør faktisk om å få kjenne :-) syntes egentlig det er rart at folk vil kjenne sett bort i fra når babyen sparker. Men altså, hadde noen fremmede tatt på magen min, hadde jeg tatt på deres! Vil tro de hadde ledd av det, å kanskje innsett at okei, det er faktisk litt rart å ta på magene til andre. - uten å lage dårlig stemning!

Ikke bekymre deg for hvordan du ser ut:Heartpink Ingen bestemmer hvordan kroppen er under svangerskapet.
 
Dette kjenner jeg meg veldig igjen i, og det har ledet til en del usikkerhet hos meg fordi det er snakk om daglige kommentarer om hvor liten magen min er...

Til og med en markisemontør vi hadde innom på befaring følte at det var passende å kommentere hvor liten jeg var i forhold til kona hans da hun var 24 uker på vei :banghead:

Heldigvis er jordmor og lege veldig avslappet på dette da alt ser bra ut med baby... og minner meg på ar jeg som er 183 høy og slank har mye plass inni torsoen. Allikevel blir jeg usikker og gidder nesten ikke fortelle at jeg er gravid fordi jeg vet at magestørrelse blir tema. Arg!

Samme gjelder dette med at folk tar på magen... min mor ble svært fornærmet da jeg ba henne spørre før hun klår. Det mente hun jeg måtte tåle. Da tok jeg på magen hennes og på min brors mage noen ganger den ettermiddagen og kommenterte at de kjentes mette ut - og hun skjønte poenget:notworthy
 
Tja.. jeg får stadig kommentarer på om jeg straks skal ha - både pga størrelsen på magen og det faktum at jeg bærer veldig lavt. Eller om vi er sikre på at det ikke er tvillinger. Jeg forstår jo kommentarene for magen er stor og lav, så bryr meg ikke.
Men en kollega kommenterte før jul at det så «rart ut» med så lav mage, og det kjente jeg stakk litt.

noen tar på magen men svært få.. og ikke helt fremmede - det hadde kanskje føltes rart,
Men jeg er også veldig avslappet til det
 
Jeg kjenner meg igjen i kommentarer, men har heldigvis ikke blitt tatt uoppfordret på magen.

Har aldri forstått behovet for å kommentere gravide. Selv om man ikke mener noe vondt så vet man aldri hvordan det blir mottatt. Det er unødvendig å påpeke kroppen til andre uansett om man er «mindre» eller «større» enn det dama/søstra/mora til naboen var i tilsvarende uke :hilarious:
 
Jeg har faktisk opplevd noe annet som faktisk gjorde meg irritert og en smule såret, selv om jeg bjeffet litt tilbake og latet som jeg ikke lot det gå inn på meg..
Jeg er altså 38år og lykkelig gravid med min nye kjæreste.. (Har tre barn fra før fra et tidligere forhold..)
Episoden gikk ut på at vedkommende, en nyansatt på skolen, synes tydeligvis at jeg hadde passert grensen for å kunne ha blitt gravid med vilje og spurte derfor rett ut om det var planlagt..? Og at det jo fantes så mange muligheter nå for å undersøke diverse avvik osv, så det kunne jo gå HELT fint å være gravid i min alder..???
At det går an?
Jeg svarte at : Nå synes jeg du skal ta deg fem minutter og tenke over hva du faktisk sa!
Og så gikk jeg...
 
Kjenner meg mye usikker og fordi jeg ikke har vært hos jordmor og målt sf-mål etc ennå, og aner heller ikke om jeg er stor eller liten ift hvor langt jeg er på vei..men skal heldigvis på kontroll til uka, så da får jeg jo vite det :)

Ser det er mange som har opplevd mye rart her, er jo nesten så man må le litt også, av hvor absurd det kan bli! Kjenner også igjen mange "standardkommentarer" her, som:

-sikker på det ikke er tvillinger?
-så høyt/lavt du bærer!
-var det planlagt, eller uhell?
-jeg/dama/naboen var mye større/mindre i uke xx!
-bare vent, om noen uker er alt mye verre!

Synes det er kjempekult at mange av dere tør å si i fra- jeg er veldig konfliktsky, og synes det er vanskelig å finne en god måte å gjøre det på. Men nå blei jeg jaggu litt inspirert!
 
68Fastback skrev:
Jeg har faktisk opplevd noe annet som faktisk gjorde meg irritert og en smule såret, selv om jeg bjeffet litt tilbake og latet som jeg ikke lot det gå inn på meg..
Jeg er altså 38år og lykkelig gravid med min nye kjæreste.. (Har tre barn fra før fra et tidligere forhold..)
Episoden gikk ut på at vedkommende, en nyansatt på skolen, synes tydeligvis at jeg hadde passert grensen for å kunne ha blitt gravid med vilje og spurte derfor rett ut om det var planlagt..? Og at det jo fantes så mange muligheter nå for å undersøke diverse avvik osv, så det kunne jo gå HELT fint å være gravid i min alder..???
At det går an?
Jeg svarte at : Nå synes jeg du skal ta deg fem minutter og tenke over hva du faktisk sa!
Og så gikk jeg...
Klikk for å utvide …

Hæ?! Hva folk kan få seg til å si er helt forbløffende! Godt at du satte vedkommende på plass..
 
68Fastback skrev:
Jeg har faktisk opplevd noe annet som faktisk gjorde meg irritert og en smule såret, selv om jeg bjeffet litt tilbake og latet som jeg ikke lot det gå inn på meg..
Jeg er altså 38år og lykkelig gravid med min nye kjæreste.. (Har tre barn fra før fra et tidligere forhold..)
Episoden gikk ut på at vedkommende, en nyansatt på skolen, synes tydeligvis at jeg hadde passert grensen for å kunne ha blitt gravid med vilje og spurte derfor rett ut om det var planlagt..? Og at det jo fantes så mange muligheter nå for å undersøke diverse avvik osv, så det kunne jo gå HELT fint å være gravid i min alder..???
At det går an?
Jeg svarte at : Nå synes jeg du skal ta deg fem minutter og tenke over hva du faktisk sa!
Og så gikk jeg...
Klikk for å utvide …

Kjære vene, noen ganger kommer det mye rart fra folk! Bra du sa i fra ja! Og hvem har egentlig noe med bakgrunnen for graviditeten?! Lurer på om de liksom forventer å få hele historien om unnfangelsen og alt som ledet opp til det og, hah..
 
Fishy013 skrev:
Kjenner meg mye usikker og fordi jeg ikke har vært hos jordmor og målt sf-mål etc ennå, og aner heller ikke om jeg er stor eller liten ift hvor langt jeg er på vei..men skal heldigvis på kontroll til uka, så da får jeg jo vite det :)

Ser det er mange som har opplevd mye rart her, er jo nesten så man må le litt også, av hvor absurd det kan bli! Kjenner også igjen mange "standardkommentarer" her, som:

-sikker på det ikke er tvillinger?
-så høyt/lavt du bærer!
-var det planlagt, eller uhell?
-jeg/dama/naboen var mye større/mindre i uke xx!
-bare vent, om noen uker er alt mye verre!

Synes det er kjempekult at mange av dere tør å si i fra- jeg er veldig konfliktsky, og synes det er vanskelig å finne en god måte å gjøre det på. Men nå blei jeg jaggu litt inspirert!
Klikk for å utvide …
Jeg var akkurat som deg tidligere, synes det var vanskelig å «ta igjen.» Men den følelsen man sitter igjen med etterpå er så vond og frustrerende! «Hvorfor sa jeg ikke noe imot?» Man føler seg så tråkka på.. Veldig mye bedre følelse hvis man klarer å stå opp for seg selv.. -men det er jo en treningssak egentlig.. Bare å begynne å øve :)
 
Fishy013 skrev:
Kjære vene, noen ganger kommer det mye rart fra folk! Bra du sa i fra ja! Og hvem har egentlig noe med bakgrunnen for graviditeten?! Lurer på om de liksom forventer å få hele historien om unnfangelsen og alt som ledet opp til det og, hah..
Klikk for å utvide …
Noen er bare så korttenkte..! Ja kanskje jeg skulle gått i detalj og forklart akkurat hvor planlagt det var, haha.. Og hvor frisk jeg er og hvor utrolig bra denne graviditeten går:joyful:
 
Vel, svigermor har sendt noen slibrige kommentarer som jeg vet handla om størrelsen min..... ikke lyst å dra dit igjen på lenge for å si det sånn :confused:
 
Spirevipps skrev:
Vel, svigermor har sendt noen slibrige kommentarer som jeg vet handla om størrelsen min..... ikke lyst å dra dit igjen på lenge for å si det sånn :confused:
Klikk for å utvide …
Det skjønner jeg..!! Snakk med mannen din, så kan han ta det opp med moren sin om du synes det er vanskelig..
 
Jeg har heldigvis ikke opplevde slike ubehageligheter fra andre, slik jeg leser over her. Men jeg kjenner jeg er sååå leeeei av at kolleger (spesielt) og noen få andre, skal vurdere og kommentere mageformen min som guttemage eller jentemage, og ta på magen min. Heldigvis var det en kollega som sa det høyt til de andre på mine vegne: at hun hatet at andre folk tok på hennes mage da hun var gravid.
Etter det sluttet de som pleide å gjøre det. Det gjorde godt.
At familie spør synes jeg bare er hyggelig :)

Jeg setter pris på hyggelige kommentarer, en kollega sa jeg så fin og slank ut og at hun var misunnelig, da takket jeg henne for det var av kjærlighet, ikke en slik kommentar av vurdering.

Ellers er jeg lei av å diskutere formen min, og bli sammenlignet med alle andre.
Jeg pleier ikke å snakke om formen min ellers, så hvorfor nå som jeg er gravid (jeg babler nok om det med min samboer og jordmor).
Jeg bare svarer kort at den er fin. Orker ikke å legge ut om diverse, for meg er det personlig. Samtidig som jeg ikke ønsker å bli sammenlignet.

Men jeg setter pris på all omtanke og gode ord altså, og å skravle om babyopplegg.
 
Last edited:
Jeg syns vi henger oss alt for mye opp i det der Magen er og blir den rosa elefanten i rommet om den ikke adresseres ☺️ Tror ingen mener noe vondt med det de sider å gjør til en gravid, men alle er kanskje ikke like flinke til å tenke gjennom hvordan det kan tolkes.
Helt OK å si i fra at man ikke liker å bli tatt på magen osv, men ingen grunn til å bruke tid på å irritere seg over det Det er noen få mnd i løpet av livet vårt ☺️
 
Mine dine våre ❤️❤️❤️ skrev:
Jeg syns vi henger oss alt for mye opp i det der Magen er og blir den rosa elefanten i rommet om den ikke adresseres ☺️ Tror ingen mener noe vondt med det de sider å gjør til en gravid, men alle er kanskje ikke like flinke til å tenke gjennom hvordan det kan tolkes.
Helt OK å si i fra at man ikke liker å bli tatt på magen osv, men ingen grunn til å bruke tid på å irritere seg over det Det er noen få mnd i løpet av livet vårt ☺️
Klikk for å utvide …

tror det er viktig å huske at vi alle er ulike her også da.. for noen så føles det ganske ille akkurat dette. Så selv om jeg ikke bryr meg så tenker jeg at det kan bety ganske mye for andre. Husker f.eks svigerinna mi som har hatt spiseforstyrrelse slet masse fordi hun fikk så mange kommentarer.. for henne trigget det voldsomt mange følelser fra tiden hvor hun slet som verst! Og siden vi ikke VET bakgrunnen til andre så bør man holde enkelte meninger for seg selv.

Våre to siste barn er f.eks prøverørsbarn. For meg har det likevel gått bra å få spørsmål om vi ikke skulle ha flere, aldersforskjell ++ jeg svarte ærlig, satte endel folk ut pga d, men ble ikke lei meg. Men jeg vet at veldig mange ufrivillige barnløse synes disse spørsmålene er voldsomt vonde. Så man bør jo ikke spørre..
 
Hemmeligfrøken skrev:
tror det er viktig å huske at vi alle er ulike her også da.. for noen så føles det ganske ille akkurat dette. Så selv om jeg ikke bryr meg så tenker jeg at det kan bety ganske mye for andre. Husker f.eks svigerinna mi som har hatt spiseforstyrrelse slet masse fordi hun fikk så mange kommentarer.. for henne trigget det voldsomt mange følelser fra tiden hvor hun slet som verst! Og siden vi ikke VET bakgrunnen til andre så bør man holde enkelte meninger for seg selv.

Våre to siste barn er f.eks prøverørsbarn. For meg har det likevel gått bra å få spørsmål om vi ikke skulle ha flere, aldersforskjell ++ jeg svarte ærlig, satte endel folk ut pga d, men ble ikke lei meg. Men jeg vet at veldig mange ufrivillige barnløse synes disse spørsmålene er voldsomt vonde. Så man bør jo ikke spørre..
Klikk for å utvide …
Helt enig i at folk bør tenke seg om :) poenget mitt er bare at det skjer ikke Vi kan irritere oss så mye vi vil, men vi kommer liksom ikke helt utenom ☺️ Sånn er det dessverre. Men den magre trøsten er jo også at ingen mener noe vondt med det de gjør og sier til en gravid ❤️ Folk er bare uvitende, nysgjerrige og lite gjennomtenkte ‍♀️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp