Kom morsfølelsen rett etter fødsel?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Irene
  • Opprettet Opprettet
Nr 1 kom ikke de følelsen før flera Mnd senare. Men de var før eg hade det psykisk tung i slutet av svangerskapet og efter fødsel. Nr 2 og nr 3 kom rett med en gang eg fick de på brøstet :-)
 
Bare lurer på hvorfor dere ikke kan reise noe sted?
Husk at ting blir enklere og mye av rosemalingen helt enkelt er akkurat det; rosemaling:p Prøv å ikke bry deg om andre og tenk fremover! :)
Fordi han bare kaver og griner hele tiden :/ ser ut som det holder på å snu litt nå, heldigvis.
 
Jeg lå i narkose når lillemann kom til verden, og i en god time etter også. Husker mannen kom trillende med ham og jeg var helt i ørska. Kunne ikke skjønne at han var min, så tror faktisk ikke det egentlig gikk opp for meg før jeg våknet skikkelig den morgenen (han ble født like etter midnatt og jeg sov til rundt kl 2) og ble trilla opp på føden og fikk være sammen med både lillemann og papsen ❤️
 
Tok og tar tid her også. Jeg elsker den lille jenta mi mer enn alt. Men må innrømme at jeg skulle ønske at jeg fikk en mer kraftig følelse da hun kom til meg første gang. Det er helt fjernt å tenke at jeg er mor og at jeg har en datter. Men jeg vet ikke, hva innebærer denne morsfølelsen?
Signerer denne!
 
Jeg skalv så fælt pga adrenalin etter fødselen så jeg turte ikke holde henne når de la henne på brystet så her måtte far steppe inn etter at jeg 3 ganger hysterisk ba han ta henne. Nå måtte jeg inn under narkose etter fødselen så fikk ikke holde snuppa før 3 timer etter fødsel eller noe.

Kjenner meg sååå igjen! Hadde en rask fødsel som endte opp med at kroppen ristet i to-tre timer etterpå.. Holdt han hele tiden mens jeg ventet på å få dra ned på operasjonsstua for å syes. Husker jeg fikk mange gratulasjoner av jordmødre/sykepleiere på vei ned til o.stua, men det føltes så fjernt ut... Var borte i 3,5 time mens far hadde han. Kjemperart å komme opp igjen til rommet etter å h a vært i narkose og fått en god dose morfin :P så den morsfølelsen kom heller ikke med en gang.. Men hiv og hoi: jeg elsker gutten min <3
 
Kjenner meg sååå igjen! Hadde en rask fødsel som endte opp med at kroppen ristet i to-tre timer etterpå.. Holdt han hele tiden mens jeg ventet på å få dra ned på operasjonsstua for å syes. Husker jeg fikk mange gratulasjoner av jordmødre/sykepleiere på vei ned til o.stua, men det føltes så fjernt ut... Var borte i 3,5 time mens far hadde han. Kjemperart å komme opp igjen til rommet etter å h a vært i narkose og fått en god dose morfin :P så den morsfølelsen kom heller ikke med en gang.. Men hiv og hoi: jeg elsker gutten min <3
Jeg husker jeg gledet meg til å bli lagt under i narkose slik at jeg slapp alt mas og sluttet å skjelve. Det er fælt å miste kontrollen over kroppen på den måten :(
 
Jeg husker jeg gledet meg til å bli lagt under i narkose slik at jeg slapp alt mas og sluttet å skjelve. Det er fælt å miste kontrollen over kroppen på den måten :(
Jaaa.. Helt rart å ikke klare å gjøre noe med det. Fikk på en måte aldri "landet" rett etter fødselen. Uten å høres ut som en som er avhengig av noe dop/rus, så kan jeg kjenne igjen den følelsen av å glede seg til narkose. Husker jeg våknet opp og følte en ro i kroppen - noe som var enormt godt etter den påkjenningen.
 
Back
Topp