M
Moderator Irene
Guest
Eller hvordan var det for deg? 
Kjærligheten til babyen kom med en gang hvis det er det man kaller morsfølelse Men det å forstå at jeg var blitt mamma det tok derimot litt lengre tid 
Jeg sa til samboer når vi dro fra sykehuset; Det føles som at vi har hatt han "på lån" fra sykehuset, tenk at vi skal få lov å ha han med oss hjem" Etter noen dager hjemme hadde det sunket inn
Men det å forstå at jeg var blitt mamma det tok derimot litt lengre tid Jeg sa til samboer når vi dro fra sykehuset; Det føles som at vi har hatt han "på lån" fra sykehuset, tenk at vi skal få lov å ha han med oss hjem" Etter noen dager hjemme hadde det sunket inn 
B
Blue Angel
Guest
Jaaaaaa : D
Tja, vet ikke egentlig. Følte en enorm kjærlighet for lille umiddelbart, men tok nok noen uker før morsfølelsen kom skikkelig.
Ble satt igang på overtid og hadde ikke sovet ordentlig på mange uker, så dro fødselen ut og endte med hasteks. Hun sov ikke noe særlig de første dagene heller, skulle bare være oppå meg, og da klarte ikke jeg sove pga smerter i arret. Så reiste hjem med enormt søvnunderskudd og brukte vel de første ukene på å gråte for hver minste ting fordi jeg var så sliten. Jeg følte meg veldig fanga den første tiden, lille hang i puppen døgnet rundt og jeg syntes alt var kaotisk. Men plutselig begynte lille å sove mer enn 2 timer i gangen og jeg fikk sovet litt mer, og alt falt egentlig bare på plass.
Ble satt igang på overtid og hadde ikke sovet ordentlig på mange uker, så dro fødselen ut og endte med hasteks. Hun sov ikke noe særlig de første dagene heller, skulle bare være oppå meg, og da klarte ikke jeg sove pga smerter i arret. Så reiste hjem med enormt søvnunderskudd og brukte vel de første ukene på å gråte for hver minste ting fordi jeg var så sliten. Jeg følte meg veldig fanga den første tiden, lille hang i puppen døgnet rundt og jeg syntes alt var kaotisk. Men plutselig begynte lille å sove mer enn 2 timer i gangen og jeg fikk sovet litt mer, og alt falt egentlig bare på plass.
Tok og tar tid her også. Jeg elsker den lille jenta mi mer enn alt. Men må innrømme at jeg skulle ønske at jeg fikk en mer kraftig følelse da hun kom til meg første gang. Det er helt fjernt å tenke at jeg er mor og at jeg har en datter. Men jeg vet ikke, hva innebærer denne morsfølelsen?
Husker jeg gråt på sykehuset når førstemann kom og sa til mannen min at jeg ikke hadde noe morsfølelse liksom.. At babyen der ikke var den som hadde vært i magen! Mannens sitt svar:
"Hvis sykepleieren kommer og tar han fra deg nå. Hva skjer da?"
Jeg: "Aldri i livet, kan hun bare glemme!!"
Mannen: "Er nok morsfølelsen din det der; du beskytter han allerede".
"Hvis sykepleieren kommer og tar han fra deg nå. Hva skjer da?"
Jeg: "Aldri i livet, kan hun bare glemme!!"
Mannen: "Er nok morsfølelsen din det der; du beskytter han allerede".
Følte en utrolig stor glede, stolthet og lykke. Men følte meg virkelig ikke som en mamma føre etter ett par uker etterpå. Alt føltes så uvirkelig at det tok en god stund.
Last edited:
Jaaa, denne gangen kom den med engang, men med storesøster tok det noen uker
Etter fødselen var jeg så sliten etter å ha presset så lenge, så når ho kom på brystet var jeg så utslitt at jeg verken tenkte eller følte så mye som jeg hadde trodd jeg skulle gjøre. Tok ganske mange uker før jeg følte at morsfølelsen var på plass. Selv syntes jeg det var veldig sårt, følte det var noe galt med meg. Jeg elsket jo jenta, men var likevel noe som "manglet". Men når vi fikk slappet litt av for oss selv uten så mye stress og besøk falt alt på plass etterhvert. <3
Ikke her, nei. Prøvde gi han lit pappaen rett etter fødsel, men fikk jo ikke lov til det siden vi måtte få i gang melkeproduksjonen. De 3 månedene nå har også vært ganske harde med myye gråt og kaving. Jeg har ofte kjent på at jeg skulle ønske jeg aldri ble gravid og savnet tiden før..
Endelig begynner det å gå seg litt til nå når vi har begynnt med delamming og mini er litt mer fornøyd.
Er vel tabu og si slike ting, men sånn har der vært for meg..
Endelig begynner det å gå seg litt til nå når vi har begynnt med delamming og mini er litt mer fornøyd.
Er vel tabu og si slike ting, men sånn har der vært for meg..
Jeg skalv så fælt pga adrenalin etter fødselen så jeg turte ikke holde henne når de la henne på brystet så her måtte far steppe inn etter at jeg 3 ganger hysterisk ba han ta henne. Nå måtte jeg inn under narkose etter fødselen så fikk ikke holde snuppa før 3 timer etter fødsel eller noe.
Jeg syns det er helt greit å føle det slik. Det er f*** ikke enkelt å få barn. Men tipper det går seg til for de fleste. Jeg kjente også på det å savne tiden før. Gjør det til tider fremdeles. Spesielt på fine sommerdager. Men hadde aldri vært foruten henne. Om noen år kan jeg gjøre alt jeg gjorde før hun kom uansett. Bare med en herlig liten frøken å komme hjem til<3
Meme83
Flørter med forumet
Sånn har jeg også følte det, savnet tiden før. Da alt var så mye enklere. Tenkt at jeg aldri hadde blitt gravid om jeg visste hvor slitsomt det ble. Men saken er at det hadde jeg vel ville blitt uansett. Og nå som lille gutt er 4månder og hverdagen har begynt å gå seg til. Er alt så mye lettere. Jeg er litt tryggere på meg selv og lille gutt litt lettere å forstå. Og morsfølsen kom for meg etter noen uker.
Absolutt ikke tabu å si! Og viktig å tørre å si det! Gjør deg nemlig ikke til noen dårligere mor likevel!
Pass på å få barnevakt og vær litt alene eller bare vær kjærester! Da kjenner du litt på livet før og kanskje klarer du å savne litt livet nå!!
Jeg har en god kombo av barne og baby-livet, men også kjærestetid og jobb (for meg er jobb viktig - som også er "tabu" å si)! Tøffest er nå, så kan jeg garantere at det bare blir bedre!
Snakk om følelsene og tør å føle!
Dette er enormt og største omveltning er fra 0 barn til 1! (De neste er null stress - syns jeg
)
Det er så godt å høre
Føler alle mødre jeg snakker med bare ser forsktekket på meg når jeg sier det.. Men hvis noen spør, sier jeg alltid at det er tøft, MYE tøffere enn jeg noen gang kunne forestillt meg! Og at det til nå har vært mere slitsomt enn gøy. Føler alle rosemaler babytiden slik, og sikkert derfor jeg også gikk på en liten smell.
Synes også det er litt trist å se på andre som har små babyer og reiser på små ferier med ungen og koser seg gløgg. Vi kunne aldri reist noen plass
Føler alle mødre jeg snakker med bare ser forsktekket på meg når jeg sier det.. Men hvis noen spør, sier jeg alltid at det er tøft, MYE tøffere enn jeg noen gang kunne forestillt meg! Og at det til nå har vært mere slitsomt enn gøy. Føler alle rosemaler babytiden slik, og sikkert derfor jeg også gikk på en liten smell.
Synes også det er litt trist å se på andre som har små babyer og reiser på små ferier med ungen og koser seg gløgg. Vi kunne aldri reist noen plass
Tror det er viktig å huske på at babyer er forskjellige. Vi var forberedt på våken netter og kolikk, men har fått en baby som bare sover godt og er super blid. Poenget mitt er at man kan ikke sammenligne seg med andre og skal man overleve småbarnsperioden så må man være ærlig ovenfor seg selv egoist ovenfor andre ;-)Det er så godt å høre
Føler alle mødre jeg snakker med bare ser forsktekket på meg når jeg sier det.. Men hvis noen spør, sier jeg alltid at det er tøft, MYE tøffere enn jeg noen gang kunne forestillt meg! Og at det til nå har vært mere slitsomt enn gøy. Føler alle rosemaler babytiden slik, og sikkert derfor jeg også gikk på en liten smell.
Synes også det er litt trist å se på andre som har små babyer og reiser på små ferier med ungen og koser seg gløgg. Vi kunne aldri reist noen plass
Bare lurer på hvorfor dere ikke kan reise noe sted?Det er så godt å høre
Føler alle mødre jeg snakker med bare ser forsktekket på meg når jeg sier det.. Men hvis noen spør, sier jeg alltid at det er tøft, MYE tøffere enn jeg noen gang kunne forestillt meg! Og at det til nå har vært mere slitsomt enn gøy. Føler alle rosemaler babytiden slik, og sikkert derfor jeg også gikk på en liten smell.
Synes også det er litt trist å se på andre som har små babyer og reiser på små ferier med ungen og koser seg gløgg. Vi kunne aldri reist noen plass
Husk at ting blir enklere og mye av rosemalingen helt enkelt er akkurat det; rosemaling
Prøv å ikke bry deg om andre og tenk fremover!