Kom morsfølelsen med ein gong etter fødselen?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Linda
  • Opprettet Opprettet
Gleden og lykkelighetsfølelsen var det umiddelbart, samt innstinkt og omsorg, morsfølelsen tok litt lenger tid <3
 
Ja, i samme sekund som jeg så henne for første gang :) Sånn var det med storebror også!
 
Nei :) Tok en stund før den kom med førstemann, både for meg og mannen.
Morsfølelsen lar vente på seg denne gangen også, men nå som jeg vet at den kommer etterhvert, er det lettere å takle.
 
Ja, den kom med en gang. Og det var jeg egentlig litt overrasket over, for jeg forventet egentlig at det kunne ta tid :-)
 
Jeg lå 10,5 time på recovery, helt neddopet på Morfin, og da husker jeg at jeg ikke tenkte så mye på det :-/ Men med en gang jeg fikk sett han ligge der i kuvøsen sin med ledninger overalt kom morsfølelsen med en gang, selv om jeg ikke fikk holde han før flere dager etter.
 
Nei, var helt sjokkert over at det kom et menneske ut av meg :p Omsorgen har vært der hele tiden, men den skikkelige morsfølelsen begynner først å vokse nå.
 
Den kom med en gang :) var innstilt på at det kom til å ta tid (bla siden jeg tok KS), så var overrasket over at den kom så fort! :)
 
Nei. Men storebror tok det vel ett år, omsorgen var der, men gode lykkelige følelsen lot vente på seg.

Med lillesøster så vet jeg ikke enda. Det har skjedd så mye i livet mitt siden hun kom til at jeg har ikke fått følt på det enda. Omsorgen er der.

Jeg bruker lang tid på å bli ordentlig glad i nye mennesker, er nok litt derfor også.
 
Den kom allerde i svangerskapet :)
 
Jeg kom til å tenke på en tanke jeg fikk når jenten var ca en uke. Jeg gikk hjemme i stuen å bar henne i armene mine. Jeg husker at jeg tenkte "du er bare så nydelig, tenk hvis du hadde vert min".
Jeg klarte ikke å forstå hvor heldig jeg er<3
 
Med første tok det flere mnd. Kjærligheten var der, men ikke morsfølelsen. Denne gangen kom den med en gang!
 
Jeg var veldig redd for at noe skulle skje han i begynnelsen og følte omsorg og beskyttelsesinstinkt....men var samtidig veldig redd, redd for at jeg ikke skulle bli en god mor, følte at jeg ikke var god nok, angret til og med av og til, var irritert når han skrek (mest for jeg var redd) var mye tårer og stress...jeg var selfølgelig glad i han. Det et først nå jeg føler at jeg kan se framover og koser meg skikkelig med han. Jeg var veldig redd for at morsfølelsen ikke skulle komme, men det har den gjort:) tror det er like så vanlig at den lar vente på seg som at den slår deg for fult rett etter du får den lille bylten på brystet:)
 
Så mange fine og ærlige svar. Ubeskrivelig fint å lese, jeg syns det var utrolig tøft, rart og sårt og ikke kjenne morsfølelsen umiddelbart etter babyen vår kom. Jeg var så redd det skyltes ks, og at den dermed aldri ville komme. Å lese at dette gjelder flere er utrolig godt.
Morsfølelsen vokser for hver dag nå :)
 
Litt usikker på hva man legger i ordet morsfølelse. Instinktet til å beskytte og gi omsorg får de fleste vel, sånn etter fødsel. Er ikke dette en slags morsfølelse da? Eller menes det å være glad i barnet? Eller bare følelsen av å være mor? Hm.. Jeg føler at jeg blir bare mer og mer glad i jenta mi for hver dag som går. Hun vokser og blir mer og mer en liten person som begynner å vise personligheten sin. Kanskje det er dette som er morsfølelsen alle snakker om? Å rett og slett være glad i?
 
med første tok det litt tid, men med lillemann her så kom den med en gang. Jeg var litt overrasket over det for jeg forventet at det sikkert tok litt tid med han også
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp