Kolikk-hvordan går man ikke på veggen?

Masse familie som hjelper til med avlastning men klarer ikke nyte det når du vet at ungen skriker like mye når du kommer hjem. Desverre. Jeg ser meg selv som en sterk person men dette her tar kaka. Man forbereder seg på mye når man skal bli foreldre men dette kan ingen gjøre seg klar for. Mye negativitet her nå, takk Gud for lysglimt med smil og babysnakk. <3 da blir alt glemt noen sekunder.
Uffameg skjønner deg godt :( det er lov å blåse litt ut av seg når det er sånn! Vi andre som har "småplager" må bare bøye oss i støvet for hva dere opplever <3 husk å ta vare på deg selv, ungen skjønner nok mer enn vi tror og da trenger den mamman sin :) få litt avlastning så du kan få litt overskudd :)
 
Masse familie som hjelper til med avlastning men klarer ikke nyte det når du vet at ungen skriker like mye når du kommer hjem. Desverre. Jeg ser meg selv som en sterk person men dette her tar kaka. Man forbereder seg på mye når man skal bli foreldre men dette kan ingen gjøre seg klar for. Mye negativitet her nå, takk Gud for lysglimt med smil og babysnakk. <3 da blir alt glemt noen sekunder.

Det er lov å føle det sann innimellom når det er så tungt! ❤ Så bra at dere får masse avlastning! Krysser alt jeg har av fingre og tær for at kolikken skal gi seg! ❤
 
Føler virkelig med deg og har (dessverre) selv erfart ekstrem utmattelse med vår førstemann. Jeg har egentlig ikke noe glupt å si til deg, bare at jeg har opplevd det selv og så sender jeg en stor klem og krysser fingrene for at dere snart får det litt lettere :-)
 
Føler virkelig med deg og har (dessverre) selv erfart ekstrem utmattelse med vår førstemann. Jeg har egentlig ikke noe glupt å si til deg, bare at jeg har opplevd det selv og så sender jeg en stor klem og krysser fingrene for at dere snart får det litt lettere :-)
Takk. Vet ikke helt hva jeg ville med innlegget men måtte bare få det ut. Man har en god dag eller to å tror det er over men neida på an igjen. Så blir man så skuffet å mister alt håp.
 
Takk. Vet ikke helt hva jeg ville med innlegget men måtte bare få det ut. Man har en god dag eller to å tror det er over men neida på an igjen. Så blir man så skuffet å mister alt håp.
Ja det går liksom veldig opp og ned... - Husker det godt.
Når jeg ser tilbake, er det utrolig hvor lite søvn vi hadde...

Mitt beste råd er vel å prøve og prioritere egen søvn (innimellom)... (Lyktes ikke så bra med det selv dog)
Alt handler om søvn egentlig :-)
 
Må bare få ut noe frustrasjon. Snart 12 uker å like galt. Hva har man gjort for å fortjene å få et barn med kolikk. Det høres muligens dumt ut og vet at mange har det verre. Men akkurat nå så er det det jeg føler. Elsker barnet over alt på jord. Vet det ikke er hans skyld. Er så psykisk og fysisk sliten. Vil bare så gjerne nyte denne tiden. Husker ikke sist jeg lo eller gledet med over hverdagen. Årh. Dagens utblåsning. :(
Føler med deg! Vår eldste holdt på sånn til hun ble 3 måneder, etter det avtok det gradvis fram til hun ble 4 måneder og så en dag gråt hun ikke mer. :)

Hold ut!!!
 
Back
Topp