Klipping...

R

RAB

Glad i forumet
Noen erfaringer?? Er ikke redd for fødselen, for med knert gikk alt såå fint. Men er redd for en ting...og det er å revne og bli klippi....høres GRUSOMT ut? Hvordan foregår slikt?? Får man "valg" eller klipper de uten å si noe eller...hvordan foregår slikt??
 
Det er vel ganske vanlig å revne litt, det er ikke alltid en trenger å sy etterpå og så sant det ikke er alvorlige rifter, så gjør det ikke vondt og gror på noen dager. De klippet litt da jeg fikk sønnen min, de spurte ikke akkurat om lov, men så i fra om at de ville gjøre det. Jegkjente ingenting og det var ikke noe vondt etterpå, litt ømt, men det må en nesten regne med;) jeg merket ikke noe til det etter det var grodd.
 
Snuppa mi måtte forløses med tang fordi hun satt fast i bekkenet mitt og da ble jeg klippet ganske mye. Men hadde fått masse bedøvelse og hadde så vondt med riene fra før at jeg ikke merket at jeg ble klippet, fikk heller ikke beskjed før etterpå. Var ganske øm der nede en god stund og fikk et ganske stort arr, men huden der nede gror og tilpasser seg så det går nok bra. Mange som sier det er bedre å revne enn å bli klippet, men med klipping kan de kontrolere litt hvor stort det blir. Men uansett så reparerer kroppen seg. Ikke tenkt på det. De klipper kun når de ser behovet for det.
 
Vet ikke helt hva jeg skal si. Hadde ikke noe god opplevelse av å revne sist i hvert fall, hadde en jm som ikke brydde seg om sånt så jeg pressa jo full kraft, å ungen kom ut som en rakett! Over 20 sting å hovna opp i underlivet viss jeg satt mye den første tiden etterpå. Det gjorde forferdelig vondt både å revne å sy etterpå, men har ingen varige men etter det der nede. Det var bare litt stramt.. Så syns ikke revning er en god ide, og liker vel heller tanken på kontrollert klipp en revning i hytt å pine, men jeg har ikke prøvd det heller så.. Kanskje dumt av meg å svare siden dette er "skrekk-historien" min, men litt godt å få skrive ned det en tenker på også. Gruer meg endel til denne fødselen pga dette.
 
Tror ikke det er noe poeng å uroe seg for dette på forhånd:) Da jeg fikk nr 1 var det en laaang fødsel som inkluderte et klipp! Da jordmoren sa hun ville klippe litt ble jeg skikkelig stressa og nervøs men selve klippet kjentes bare som et kjapt stikk egentlig.. Men det er jo fint de ser om det trengs- heller bli klipt kontrollert enn å revne her og der..

Fikk en stor gutt med ganske stor hodeomkrets så jeg er glad for snippet og glad jeg ikke revnet.
 
Uff, hørtes ikke godt ut med 20 sting!! Det gikk sikkert litt fort i svingene der ja..Men denne gangen kan du sikkert få snakket med jordmor om forrige opplevelse slik at dere kan ha en dialog på det? Iallefall så du kjenner du blir hørt!

Ellers finnes det jo ymse oljer en mener skal gjøre mellomkjøøttet mer tøyelig da..siste mnd en skal smøre/massere tror jeg? Ikke prøvd dette selv men tenker det er verdt forsøket:)
 
Jeg revna en del sist.. Men kjente ikke noe til det.. Var så vondt fra før.. Så om det var fødselen eller revninga som var vond, har jeg faktisk ikke snøring på.. Men jeg overlevde.. Helt uten bedøvelse.. De klipper eventuelt for å ha kontroll på ting. Bedre det, enn å revne ukontrolert..
 
Klipping er ikke noe å uroe seg for. De klippet litt da jeg fikk jenta mi, og jeg merket det ikke en gang. Hun sa bare "nå må vi klippe litt" og så klippet hun. Det er bedre og bli klippet enn å revne for når de klipper så har de i hvert fall kontroll på det :)
 
joa...bedre å blir klippi enn å revne ukontrollert...enig med dere...best er det å slippe alt...selv fikk jeg noen rifter...og rakk ikke tenke så mye på denne bekymringen under selve fødselen :-) heldigvis...men man gjør seg jo noen tanker før...og det nærmer seg :-)
 
Prøv å ikkje tenke så masse på dette, lettare sagt enn gjort, det veit eg. Det eg kvir meg allermest til er akkurat den delen av fødselen. Ikkje minst etterpå...

Men, ein ting er sikkert, eg vart klipt to store klipp forrige gang, i tillegg revna eg grundig og vart sydd over 200 sting (iflg legen), men det var ikkje vondt verken å revne eller bli klipt, ikkje i forhold til resten i allefall ;o) Eg merka det nesten ikkje der og da, men har hatt store problemer og mykje smerter med det i ettertid. Min vart tatt med tang altså, så det er ikkje vanlig å "sprekke" på den måten under vanlig fødsel.

Uansett så er det ingenting anna å gjera enn å lytte aktivt til jordmor når dei sier  at du skal holde igjen, presse osv, og så må dei vurdere om det er nødvendig med klipp osv.
Ville i tillegg har skrevet eit fødebrev til sjukehuset der du tar med din frykt for å revne, da kan det hende dei er ekstra forsiktige.
Det gjorde eg sist, og dei vart faktisk oppriktig lei seg da eg revna så mykje, men dei måtte jo berre få guten ut, så det var jo ein bagatell i den store sammenhengen. Men, det forsøkte i allefall alt dei kunne for å unngå det!!
 
Jeg ble advart på forhånd av jordmor, at hun kom til å måtte klippe. Hun satt en sprøyte, og det kjentes jo som et lite stikk :) Ikke behagelig, men ikke verdens undergang. Hun fortalte meg ikke NÅR hun klippa, men at hun kom til å klippe i en rie. Jeg merka ikke i det hele tatt at jeg ble klippa. 2 ganger klippa ho meg. Vet ikke hvor mange sting jeg måtte sy, men det ble en del. Føltes som om jeg lå der og ble sydd i en halv evighet, men det var nok pga jeg ville kose mer med babyen min <3 :P

Jeg hadde litt problemer med å gå etterpå. Gikk veldig trått, og måtte ha noe å lene meg til. Kanskje litt stramme sting?? :P Men med litt grønnsåpebad for underlivet mitt, så ble det litt bedre :P 

Nå snart 4 år etterpå, så verker det fortsatt litt der jeg ble klippa og sydd. Men det er vel sånne fantomsmerter eller et eller annet. Verker i kneet mitt fortsatt etter en operasjon jeg måtte ta for 9 år siden, så er nok helt vanlig. 

Gruer meg litt til neste fødsel, men kjenner to barnesykepleiere som har sagt til meg at neste gang er det ikke sikkert jeg trenger å bli klipt, for førstemann har jo banet vei :P Så jeg får ta det som det kommer :P Gleder meg til jeg skal til jordmor neste gang, for jeg føler jeg må snakke med henne om det. Og litt om frykten for å gjøre alt galt som 2 barnsmor i de første månedene.
 
Jeg merket overhodet ikke at jeg ble klippet. Eldsta ble tatt med vakuum, og hadde veldig stor hodeomkrets, så det hadde ikke gått på annet vis. Andre gang gikk det mye lettere, og måtte bare sy et lite pyntesting.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp