Klipping og sying - hjælp!!

S

Sillynelly

Betatt av forumet
Har fått Fødselsboken i posten i dag og bladde litt i den. I stedet for å bli beroliget, fikk jeg litt hetta:sorry:... Er i utredning for KS vs vaginal fødsel, pga økt risiko for komplikasjoner ved evt rift/større skade. Men skjønte først nå at det også er forholdsvis vanlig å bli klippet, og at det er VELDIG vanlig at førstegangsfødende må sy noen sting. Skjønner jo at det klippes for å forebygge kompliserte rifter, men frykter at for min del vil komplikasjonene være like ille uavhengig av klipp eller rift. Kan noen fortelle meg litt om:

1. Hvor vanlig oppfatter dere at det er å bli klippet?

2. Hvordan opplevde du at huden leget seg etter klipping?

3. Hvis du har opplevd både rift/revning og klipping - var det noen forskjell i hvordan huden leget seg etterpå?

4. Hvordan leget underlivet seg etter sying (tenker da på normale rifter, ikke store skader)?

På forhånd takk til dere som vil fortelle hvordan dere opplevde det. Føler meg litt alene om dette, og frykter for konsekvensene for meg ved vaginal fødsel :sorry:.
 
Hvor gammel er denne boken? For det er ikke vanlig å bli klippet nå til dags, ja for 20år siden var det det, men ikke nå. Klipping fører til økt risiko for ytterlig revning fant de ut av. Så klipp gjennomføres kun ved akutt behov.
 
Jeg ble klippet da jeg fødte begge mine. Jeg var nok mer redd for å revne ukontrollert, så det var bedre at de klippet slik at de hadde kontroll.
 
Mymlen93 skrev:
Hvor gammel er denne boken? For det er ikke vanlig å bli klippet nå til dags, ja for 20år siden var det det, men ikke nå. Klipping fører til økt risiko for ytterlig revning fant de ut av. Så klipp gjennomføres kun ved akutt behov.
Klikk for å utvide …
Den er helt ny, og det står som du sier at det ikke gjøres rutinemessig lenger, og kun dersom det er risiko for kompliserte rifter/revning. Men måten det skrives på gir inntrykk av at det fortsatt er nokså vanlig.
 
1. Tror ikke jeg blir klippet? Så de gjør det nok bare om det er nødvendig.

2. Kan desverre ikke svare på det..

3. Jeg fikk bare rifter, men fikk litt rifter over alt der nede, men ikke noe alvorlig.

4. Synes det har leget veldig bra, er ikke noe jeg tenker over nå. Hadde en del sting, var bare litt ekkelt i starten med at det kunne svi litt når jeg skyllet etter dobesøk osv de første dagene, men var ikke vondt, mere ømt og numment på en måte.

Jeg hadde styrtfødsel, så alt skjedde veldig raskt og intenst, så var nok derfor det ble en del rifter. Jeg vil helst føde vaginalt igjen da jeg synes det var en veldig fin opplevelse, intenst og litt smerter selvfølgelig, men føler man på en måte vet hva man skal gjøre når fødsel starter. Instinktene tar over. Jeg rakk ikke å få epidural, så eneste smertelindring var en varm klut på korsryggen, men gikk overraskende fint det også. Nå har ikke jeg hatt keisersnitt, så kan ikke sammenligne.
Masse lykke til :):Heartred
 
Jeg revnet grad 2 under fødsel, opplevde det hele som svært udramatisk.

Kjente ikke revninga under fødselen, du bedøves helt når det syes, merker man ikke særlig (jeg er svært ømfintlig og kilen). Leget seg egentlig raskt og jeg merker foreløpig ingen ting til det (10dager etter fødsel).

For min del opplevdes det som lite dramatisk å revne og syes. Kunne gjort det igjen, på en måte :p
 
Nordlys2018 skrev:
Jeg revnet grad 2 under fødsel, opplevde det hele som svært udramatisk.

Kjente ikke revninga under fødselen, du bedøves helt når det syes, merker man ikke særlig (jeg er svært ømfintlig og kilen). Leget seg egentlig raskt og jeg merker foreløpig ingen ting til det (10dager etter fødsel).

For min del opplevdes det som lite dramatisk å revne og syes. Kunne gjort det igjen, på en måte :p
Klikk for å utvide …
Takk for svar, godt å høre at det har gått så bra med deg. Er godt å høre fra noen med helt ferske erfaringer :). Jeg er ikke noe redd for smerter underveis, heldigvis, tenker at da er det uansett så mye som foregår at man bare kommer seg gjennom det. Men bekymrer meg for at det ikke skal gro skikkelig etterpå.
 
Ble klipt (baby ble tatt med vakum, derav rutine å klippe) og fikk liten rift i tillegg med et par sting.

Riften merket jeg aldri noe til. Der jeg var klipt føltes det stramt og ubehagelig i typ 4 uker, og litt ubehagelig i opptil 8 uker. Ble så helt fin igjen, og etter de 8 ukene har jeg ikke merket noenting til det. Helt fin og flott nedentil:thumright både mannen er fornøyd, og hun jeg vokser meg hos sa det ikke så ut som jeg hadde født engang.

Jeg ville mye heller både revne igjen og bli klipt, enn å ha KS. Ser ikke på keisersnitt som noen enkel fødsel, det kan bli langt verre komplikasjoner ut av det, i tillegg til smerter i lengre tid. Men keisersnitt er helt fantastisk og livreddende når det må til!

Lykke til med både valg og fødsel! Gjør det som blir riktig for deg.
 
Og til 1 spm, etter hva jeg har hørt og lest er det ikke lenger vanlig å klippe. Det gjøres stort sett ved vakum, tang, eller der baby nå raskt ut.
 
Jeg presset i en drøy time før jeg fikk beskjeden om at dersom datteren min ikke kom på neste ri, så måtte de klippe. Grunnen til at de sa det var at det var ganske stramt der nede og jeg blødde visst mye. Fikk motivasjon av den setningen og presset henne ut på neste ri heldigvis. Revnet en del, men kjente ingenting så måtte spørre hvordan det så ut etter jeg fødte. Syns riene var det vonde under fødselen, pressing var litt som å gå presse ut en stor bæsj. Haha.

Sydde i en time etterpå, og fikk andregrads rift i perineum (mellomkjøttet) og førstegrad langs hele den ene kjønnsleppen. Sistnevnte kalte de pyntesting. Det er nå fire uker siden fødsel, og pyntestingene har grodd. Stingene i mellomkjøttet kjennes litt hardt foreløpig, men tipper det bare tar litt lengre tid før det gror ordentlig der. Var vondt i ca. 2 uker, men ble fort bedre. De første dagene var det litt vondt å legge vekt på underlivet da jeg satt, men det gikk seg raskt til.

Klør litt i underlivet nå som jeg lurer på om er fordi stingene gror, men har skjønt at det kan være fordi man kan være litt tørrere i underlivet etter fødsel, men ikke så ubehagelig at man trenger å være redd for det.

Underlivet gror raskt fordi det er såpass blodig, så ville ikke vært for redd for verken klipping eller rifter. I tillegg kjenner de færreste hvor mye de revner av en eller annen merkelig grunn ☺️
 
Min baby hadde brukt for lang tid på å komme ut, og måtte derfor dras ut med vakuum. Da skal ting gå litt fort, så ved forløsningshjelp klipper de heller enn at du revner ukontrollert.

Jeg fikk ikke beskjed om at jeg skulle klippes og var bare sjeleglad noen var der for å befri meg etter en veldig lang fødsel. Å bli klippet da ville være det minste å bekymre seg for. De satt nok også lokalbedøvelse. Uansett kjente jeg ingenting av klippet og fikk som sagt ikke info om at jeg skulle klippes :p

Ble sydd 4 sting etterpå og der var vondt og ømt de to første ukene. Måtte sette meg veldig langsomt og fikk ubehag i stingene om jeg gikk/sto veldig mye. Men etter 2 uker ble det gradvis bedre :)
Må du sy mye anbefaler jeg at du tar 6 ukerskontroll hos gynekolog og gjerne en ekstra sjekk om det ikke er gradvis bedring etter fødsel. Jeg merker ingenting til klippet nå og synes alt er som før nedentil. Stingene løses opp av seg selv.
 
Jeg ble klippet mye med nr 1, han kom med rompa først og hode satte seg fast. Kjente de klipte, men hadde helt andre smerter på det tidspunktet som var mye verre. For å redde livet hans ble han dratt relativt brutalt ut og revnet i tillegg. Måtte sy mye. Var vondt å sitte i noen uker etterpå. Alt grodde helt fint sammen igjen. Var vel normalt etter ca 6 mnd,

Ble akutt ks med nr 2, men vaginal fødsel i hodeleie med nr 3. Ble verken klipt eller revnet da. Til min store overraskelse kjentes underlivet helt normalt ut dagen etter fødsel.

Min opplevelse er at de klipper kun hvis de absolutt må der hvor fødselen ikke utvikler seg helt normalt og de trenger litt større åpning eller vil forebygge regning. Det skjer i et mindretall av fødsler.
 
Jeg revnet såpass mye under min fødsel at det sto to jordmødre og glodde meg opp i hufsa og sydde i litt over to timer etter fødselen. Komplett med kommentarer til hverandre om "Hvor tror du dette skal? Skal jeg prøve å feste det sånn, kanskje..?"..

Jeg merket knapt noe til det under selve fødselen. Det sved bittelitt på et tidspunkt, men jeg trodde helt alvorlig jeg ikke hadde revnet noe, for jeg kjente ikke noe som helst engang da hodet sto i åpningen.

Syingen kjente jeg også lite til, var bare litt kjipt å måtte ligge i ro og skreve i to timer i stedet for å få konsentrere meg om babyen.

Ingen problemer i etterkant. Syingen gjorde ikke vondt, og stingene gjorde ikke vondt. Jeg leste også en bok, hvor det var masse tips om å fylle bind med vann og fryse for å ha på, sitte i grønnsåpevann, føne seg i stedet for å tørke seg, osv, men jeg hadde altså null behov for noe sånt, til tross for at jeg ble sydd så masse at de sa de ikke hadde orket prøve telle stingene engang etterpå.

En venninne fødte omtrent samtidig, og ble klippet (fordi ungen satt fast, og de måtte til med tang og full pakke). Hun sydde bare tre-fire sting, som var over på et minutt, og opplevde ikke klippingen som noe som helst problem.
 
Begge mine fødsler har vært veldig kjappe, og med storesøster så revnet jeg litt. Helt uproblematisk for meg, sydde litt etterpå, men det merka jeg nada til ☺️

Ingen revning denne gang, men sydde to pyntesting som var overfladisk, kun for at det ikke skulle svi ved tissing etter fødsel.

Har kun en venninne (av flere titalls med barn) som har opplevd å bli klipt.
 
Sillynelly skrev:
Har fått Fødselsboken i posten i dag og bladde litt i den. I stedet for å bli beroliget, fikk jeg litt hetta:sorry:... Er i utredning for KS vs vaginal fødsel, pga økt risiko for komplikasjoner ved evt rift/større skade. Men skjønte først nå at det også er forholdsvis vanlig å bli klippet, og at det er VELDIG vanlig at førstegangsfødende må sy noen sting. Skjønner jo at det klippes for å forebygge kompliserte rifter, men frykter at for min del vil komplikasjonene være like ille uavhengig av klipp eller rift. Kan noen fortelle meg litt om:

1. Hvor vanlig oppfatter dere at det er å bli klippet?

2. Hvordan opplevde du at huden leget seg etter klipping?

3. Hvis du har opplevd både rift/revning og klipping - var det noen forskjell i hvordan huden leget seg etterpå?

4. Hvordan leget underlivet seg etter sying (tenker da på normale rifter, ikke store skader)?

På forhånd takk til dere som vil fortelle hvordan dere opplevde det. Føler meg litt alene om dette, og frykter for konsekvensene for meg ved vaginal fødsel :sorry:.
Klikk for å utvide …
Ikke vanlig med mindre det er nødvendig. Altså f.eks å få ut barnet med vakum så må de vanligvis klippe.
Klippet leget like fort som riften.
Riften ser bedre ut og arrvevet er ikke ubehagelig. På klippet har jeg mye stikkinger og ubehag ennå. ( 1 år og 4 mnd etter fødsel)
Husk at du skal samtykke til et eventuelt klipp. Det kan du spesifisere i ditt fødebrev at de ikke skal klippe uten at du samtykker først.
Personlig ville jeg heller ha revnet engang til enn å bli klippt igjen.
 
Litjmora skrev:
Ikke vanlig med mindre det er nødvendig. Altså f.eks å få ut barnet med vakum så må de vanligvis klippe.
Klippet leget like fort som riften.
Riften ser bedre ut og arrvevet er ikke ubehagelig. På klippet har jeg mye stikkinger og ubehag ennå. ( 1 år og 4 mnd etter fødsel)
Husk at du skal samtykke til et eventuelt klipp. Det kan du spesifisere i ditt fødebrev at de ikke skal klippe uten at du samtykker først.
Personlig ville jeg heller ha revnet engang til enn å bli klippt igjen.
Klikk for å utvide …
Tusen takk for svar. Dette er godt for meg å vite! Jeg har operert ut en svulst i mellomkjøttet i sin tid, og det tok evigheter på å lege seg (fortsatt ikke 100%, 10 år senere) og var til dels invalidiserende de første årene. Det er derfor jeg uroer meg sånn for akkurat dette, og frykter nettopp den type ettervirkninger du beskriver og at det aldri vil bli bra igjen.
 
Jeg anbefaler deg virkelig å følge «Fodebagen» på instagram. For to uker siden pratet jordmor nøyaktig dette. Det ligger under høydepunkter «episiotomi»

Legger ved to printscreen.

8193E786-5437-4F19-82F8-C777B171B740.png
CEC4CDED-C48E-4E06-BA56-50FBABC62B6B.png
 
Ble klippet med første. Han måtte ut fort, for hjerterytmen hans ble dårlig. Fikk han ut på bare et par press. Gikk fort, og legen klipte. Jeg var livredd for det på forhånd, men der og da registrerte jeg bare at det skjedde. Riene var vonde og jeg var redd for at det ikke skulle gå bra med ungen. Fikk ikke tid til å tenke noe over selve det å bli klippet der og da, og det var bare noe som måtte gjøres. Jeg synes det var ille å sy etterpå. Bedøvelsen fungerte veldig dårlig på meg. Måtte be om mer mange ganger, men kjente nåla da de sydde. Legen og jordmora synes det var rart, for jeg klagde mer på dette enn smertene ved fødselen. Tror bare man er så ferdig med å ha vondt når ungen er ute, og sying er jo en helt annen, kjip og uproduktiv smerte i forhold til riene som skal få ut barnet, hvis du skjønner. Var litt vondt med stingene i dagene etter, kanskje de første to ukene maks. Vondt å sitte,m. Er visst viktig å sitte fint og rett, ikke på siden slik jeg gjorde. Jeg gikk seks kilometer fire dager etter fødsel (ikke spør..:-p). Det var ikke lurt!! Det ble veldig stramt der i stingene under turen. Tror det er lurt å ta det med ro etter fødsel, særlig hvis man har sydd. For meg ble det vondt og stivt i arret der hun klipte i seks måneder etter fødsel. Det var vanskelig å ha sex uten at det gjorde vondt. For stramt og ømt der hun hadde klipt. Etter seks måneder ble det heldigvis bra, og jeg hadde ikke lengre vondt ved sex. Jeg fødte nr to uten klipping eller noe rift. Nå er jeg gravid med nr tre. Hadde faktisk glemt at jeg bli klippet under fødsel til jeg så denne tråden. Ikke noe jeg tenker på eller frykter for min neste fødsel. Skjer det så skjer det liksom :-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp