Klinkekula

AuroraBorealis

Forumet er livet
Desemberskattene 2014
Junilykke2018
Jeg har nå vurdert i 6 måneder å lage dagbok. Har bare aldri funnet gnisten. Nå derimot, er den kanskje her. Tenker det er bedre å ha en plass å skrive mine tanke ned. Alt, mine syke drømmer. Min fantastisk teflonhjerne. Mannen min. Hunden min. Livet mitt. Svangerskapet mitt. Babyen min.

Synes det begynner å bli kaldt å kjedelig. Å havner ofte i sofan med føttene opp og bekkenet i den stilling den ønsker for dagen og mobilen i hendene. Så får se om jeg får til dette...
 
Da er det 1. Oktober. Jeg er våken, men ingen av gullene mine (baby i magen og hunden).

Strakk meg i søvne i natt. Som endte i et stort " aaau, f**** legg!!" Eller prøvde å høres slik ut.

Og et stort "uff" fra hundesenga for rabalderet.

Om 1 mnd blir det julebord.
Ogcom 2 mnd så sitter jeg hjemme og ruger.

Håper virkelig jeg får gjort meg ferdig med alt jeg skal på jobb. Elsker jobben min.

Til frokost i da er det soyamelk og havregryn.

Der kjente jeg endelig noen morgen spark. Mammsen stå opp så tidlig.

Må komme meg på jobb nå.
 
Da var dagen over. Skravllingen på skravlletråd på generel tok av. Gikk ekstremt fort. Og oppi dette måtte mamma ringe. Og hunden måtte ut.. og inn igjen. Så datt helt ut. Å godt var det. For nå er det senge tid.
 
God morgen dagbok!

Akkurat spist frokost og klar for en ny dag.

Tulla mi har sparket meg i natt da jeg med et uhell vekte henne da jeg skulle på do. Så tror jeg at hun tisset. Hele klinkekula vibrerte. Men var for trøtt til å reagere xD.

Sliter sånn med magen. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Muligens spiste jeg alt for mye pistasjnøtter i helga. For mandag var magen kaputt og jeg var konstant på do. Tarmene var utslitt.

Nå har jeg en stikkende/brennende følelse i høyre siden. Tirsdag, onsdag og nå på morgenen. Ikke særlig gøy.

Håper alt går bra med knøttet mitt.

Får skrive mer senere. Nå er det å slippe hunden ut og komme meg på jobb. Skal vel egentlig være der om 10 min... vi sier 15...
 
Dagen i går var litt rar. Hadde smerter i høyre side. Forklarte legen alt. Jeg sa eet ikke var "kritisk" vondt men at jeg ville sjekke med han siden jeg har ansvar for et annet liv nå. Han ville ha meg inn til sjekk.

Jeg fikk en knivstikke følelse på skrå på høyre side. Det hjalp å gå på do. Da ble det lettere for tarmen. Og når jeg spiste, fikk jeg vondt etter på. Hatt det i 3 dager. Men han kjente og kjente. Kom ikke fram til noe. For der han klemte var jo i livmoren. Tarmene lå lengre bort. Så da lå jeg der å såg i taket. Han kryssforhørte meg både 1 og to ganger. Og vi ventet på at en annen lege skulle komme å sjekke meg. Så han tok like gjerne en full svangerskapskontroll mens vi ventet.

Alt var i skjønneste orden. Luden var herlig og klar. Han sa fosterlyden var helt perfekt. Koste meg på et vis selv om jeg følte jeg hadde blitt klemt på i fillebiter. Og en baby som var i hevn modus å prøvde å sparke tilbake. Og gjerne der jeg hadde vondt. Den andre legen kom. Kje te og klemte. Dem diskutere masse. Vet jo hvem han er. Var gamle legen min. For ingen ting hadde sammenheng. Så dem fant ut dem måtte tebke på det dem var redde for. Så da ringte dem rett til sykehuset. Der hadde dem vaktskifte. Så han mått vente 15-20 min. Jeg ble sendt ut på gangen og ventt. Da gikk det opp hva han sa til meg/ tlf. Ordene som strømmet var ul, mulig innlegelse og ett eller annet ord jeg ikke forstod.

Litt i panikk ringte jeg mannen min. Og tilslutt gikk jeg bare å satt meg igjen. Jeg ble hentet inn. Og sykehuset mente det ikke var noe siden babyen var aktiv og at smerten var kun et punkt.

Lettet dro jeg hjem igjen.

Og i dag har ikke smerten vært like intens som tidligere. Men bekkenet har vært på bærtur og ligamentsmertene koser seg godt. Mulig det har en sammenheng. Eller at dem har klemt så mye på meg. Var jo helt øm fra både innersiden og yttersiden.

Klarer så vitt å bøye meg i dag. Men fornøyd med mindre smerte. Og mye aktivitet.

Helt utrolig å være så glad i noen man aldri har møtt. Jeg vet at dette er jenta min. Gulle mitt. Klinkekula mi vokser og koser seg ;) håper bare at du har det bra i min dume færle kropp.
 
I dag har jeg bare tatt det rolig. Venstre foten vil ikke fungere ordentlig. Krampa tok den i natt. Skulle prøve å lindre med masasje. Var ikke sjans å stoppe det. Skulle på do for å tømme blæra og hente en krem. Men klarte ikke gå. Men sovnet med full blære.

Lå lenge på morgenen, koste meg med synet av en trøtt sovende mann og en hærlig sovende hund. Og noen fantastiske sprell fra klinkekula.

Mannen hjalp meg å rigge til fotbad. I håp om å lindre krampen. Koste meg med Grey's anatomy. Elsker det.

Generelt sett har vi bare kost mye med klinkekula i dag. Og fått mye respons tilbake. Hele dagen. Hun er så aktiv. Skryter av henne.

Og mye tanker om det å bli mamma. Og hvor mye vi gleder oss. Hvor godt det blir å passe inn.

Hvor annerledes det blir. Men bra.

Gleder meg veldig til du kommer ut gulle mitt.
 
Lurer på om jeg kjente en fot eller legg i sted. Noe tynt og lite. Var så rart. Finner det ikke igjen.

Dagen i dag blir å gå til nedpakking av badet. Endelig skjer det noe snart.

Føttene verker. Men kroppen blir i så dårlig stand av i ro sitting. Skal jeg tørre å prøve meg på en liten tur. Så får heller krampa bare komme. Har så lyst.

Elsker bevegelsene i magen og vite at hun vekser.

Responsen vi får. Både mammsen og pappsen. Vi gleder oss. Vi begynner å bli klare.

- bad
-små plukk
- julebord
- ekstra opprydding til jul
- julevask
- julepynt
Og julebaby :) <3 julegaven vår. Gud som vi gleder oss.
 
I dag har jeg gjort noe jeg ikke har gjort før.
Jeg har snakket men min biologiske far,hans kone og min lillebror på 2,5 år. På skype. Den var rart. Og har vært klar lenger for det. Men fikk helt panikk da han ringte. Vi var midt i middagslagingen. Fikk helt hetta. Ba dem ringe senere. Og vet dere va. Det gikk bra. Jeg overlevde. Skummelt men spennende.

Ellers har jeg trosset krampaktig og gått tur i dag. Vi var ute i 1,5 time. Gikk "langt". Hunden storkoste seg. Og beina jobbet på spreng. Føttene er der enda. Og stor fornøyd med at jeg klarte det selv om det gikk tregt. Ble livredd for at bekkenet skulle låse seg dem siste 10 minuttene. Men det gikk bra. Lykke på jord!.

Lille jenta min har bevege seg litt. Men ikke så mye i dag. Skal senom jeg får vekt henne. Slik at jeg vet alt går bra.

Og huset lukter nybakt brød. Blir godt med kvelds etterpå.
 
Kjenner livmora er stor og i veien. Ja, i veien. Så hard. Jenta mi vokser som bare det. sparkene og slagene blir sterkerw. Som om hun strekker alt hun kan for at livmora skal bli større. Og da blir jeg øm og sliten.

Vært sofakos etter middagen. Jeg, hunden og babymagen. Klinkekula har sparket "storesøsteren" masse!

Gleder meg så vanvittig til at hun kommer ut.

Jeg har ikke den beste kroppen. Men føler jeg ikke skal klage. Mange som har det enda værre. Håper ikke ting blir værre med meg. Vil kunne gjøre det jeg gjør i dag.
 
Kjære lille klinkekula.
Håper alt er bra. Synes du beveger deg mindre. Men du kicker til og gjør det gjennom dagen. Så jeg vet du er der. Bare mer roligere. Mulig du er trett og sliten. Sover for å bli stor å sterk. Mamma er også sliten. Prøver å slappe av for sin del. Mamma og pappa sier navnet ditt mange ganger i løpet av dagen. Vi venter på deg.

"Storesøster" lå å koste med klinkekula i sted. Du sparket henne veldig.

Nå er nesten hele badet borte. Når du kommer har vi et flott bad der vi skal bade og kose oss. Stelle og skifte bleier.

Pappa gav streng beskjed om å holde deg i magen og ikke finne på noe tull. Og det tror jeg du gjør. Tror du er en snill og god jente. Flink å høre etter pappan din.

Elsker deg jenta mi <3

Mammas skatt.
 
Mammas lille klatremus. Vet ikke helt hva du driver med der inne. Pappa tror du leker, trener og koser deg. Du har presswt deg utover, samtidig som at du klatrer opp og ned. Du er veldig flink. Sparke og slå kan du også.

I natt var mamma livredd. Jeg liker ikke lyn og torden. Er helt teit, men sånn reagerer bare kroppen min. Pappa og "storesøster" passet på. Og klemte oss og brukte oss som hodepute. Mens du var spinnvill. Var ikke meningen å vekke deg. Og var ikke meningen å stresse og skjelve. Bare sånn kroppen min reagerer. Jeg lå våken sammen med deg i ca. 2 timer. Du hadde mye du ville teste ut.

Elsker deg så veldig høyt jenta mi. I morgen er jeg 30 uker på vei. 10 uker igjen til termin. Mamma, pappa og "storesøster" venter på deg!
 
30 uker lille gullet mitt.<3
Vi skal få det så fint sammen. 10 uker igjen <3
34 arbeidsdager igjen så skal vi bare slappe av til du kommer ut.
53 dager til fødeklar og 32 dager til høygravid og pappa har bursdag.
 
Helt kaputt. Nå er det tid for senga. Egen seng. Sove.

Skulle gjerne ha skrevet mer men klarer ikke. Nå sliter jeg. Må lage en plan hvordan vi skal klare dette. Trenger hvile.

Du og jeg, lille venn. Er så glad i deg.

Sparkene dine og tulltakene dine gir meg et smil om munnen. <3
 
Lille gull jenta mi, gleder meg til å se deg. I dag sluttet vi tidligere på jobb. Siden vi jobbet litt hardere.

Du har spreller og slått litt. Tror du har hikket litt også. Strakket klinkekula skikkelig.

Med deg inni så blir navelen min silke glatt som babyhud.

En ting skal du cite er at du er veldig ønsker. Pappa har snakket med deg i dag og kost med deg. Voffsen har lekt med pipeleke som du har lekt i takt med.

Pappa har hatt alvorsprat med deg og at det ikke er lov å komme ut før badet er ferdig bygd og alt er klart. Og jeg har sagt at vi har snakket om dette alt og at du ikle får lov til å komme før jeg er ferdig på jobb.

Du vil fort lære at pappa er en morroklup, siden han begynte og forklare deg at jeg jobber 7-15 hver dag. Så etter 15....

Jeg mente jo selvsagt siste helga i november. Da jeg tar permisjon og er i uke 37. Og både du og jeg er klar.
 
I går ringte min biologiske far og lillebroren (2,5) min meg på skype.

Han lurte sånn på hvor søster var? Han ville leke.
Smelt i hjertet.

Endte vel å merke med at jeg snakket med faren min. Da mr. Spinnvill fant så mye annet å holde på med.

Viste seg det at faren min hadde to bilder av meg. Som han hadde liggende sammen med passet sitt.

Nå er følelsene veldig annerledes og håper virkelig dem kommer på besøk en gang når knøttet mitt kommer ut.

Blir litt kommunikasjon vansker kanskje. Men tror det kan bli bra.
 
Frøken kvelds spinnvill. Koser deg nå?
Akkurat nå kjennes det ut sol du har en arm og fot i hver en ende. Og fyrer løs på samme tid. Fy så det går unna. Sterk og flink du er. Hærligste jenta mi. Vi tre her ute gleder oss til å se deg.

Sove nå. Sov godt, glad i deg. Skal prøve å ikke vekke deg i natt når jeg garantert må på do.

Så tar vi oss en tur på sykehuset i morgen for en liten sjekk. Legen sa det ikke var noe faglig. Bare en sjekk.
 
Du er så flink lille jenta mi. Vokser og blir sterk. Sparker og koser det.

Mandagen var vi to på sykehuset. Alt så bra ut. Og jeg som trodde du hadde satt fast foten i ribbenet mitt. Men nei. Du har fått mamma si spisse rumpe som gnikker og gnur seg godt opp under der.

På tirsdag var vi hos kiropraktor og jordmor. Tror du merket tydelig at det skjedde noe med kroppen min hos kiropraktor. Du ble helt vill. Og hos jordmor slo du til doppleren. For den tror jeg du liker dårlig.

Var så spesielt å høre den varierte hjertelyden din. Da du skulle slå dro slagene opp og du gav alt du kunne. Jordmoren var så fornøyd med hjerteslagene og reaksjonen din.

Pappa stod passelig stolt i bakgrunnen.

Vi hadde vært dær for å lære om fødsel. Ut gikk jeg med en tanke. Jeg må klare dette uten smertestillende... for det eneste jeg tenkte var NÅL. Resten fikk gå som det går. Så da krysser vi fingrene på at alt går bra. Og smoothly. Vi er i alle fall klare til å se deg etter siste helga i november.

Nå har jeg følt meg dårlig det siste døgnet. Men tror egentlig jeg bare er sliten. Håper du har det godt. Du vokser allefall helt riktig og perfekt.
 
God morgen!
I dag er vi 32 uker på vei. Jeg har vært våken siden 7. Du lille venn våknet litt etterpå. Sprelte og koste deg. Gnudde deg i ribbena mine.

Nå hører vi på musikk, venter på at voffsen skal stå opp. Hun er så glad i å sov på morgene. Tar nok 1-2 timer før hun er å se nede. Tror hun kan forskjell på helg og hverdag.

I dag skal jeg prøve å få hentet enda en babypakke. Rydde litt i stua.

Nå er det ikke lenge til badet er ferdig og vi endelig kan ordne stelleplass til deg. Vaske det jeg har handlet mens det har vært under opppussing.

32 uker, om 5 uker er du hjertelig velkommen, så lrnge du er er fersig vokst og klar for denne verden.

<3
 
Lille snuppelura mi. Magetrollet i klinkekula. I dag har vi jobbet oss litt slitne. For i dag sa kroppen stopp før vi ble ordentlig slitne.

I dag begynte vi på 50% sykemeld. Da blir tidwn hjemmw brukt til å slappe av. Og ikke jobb i tillegg. Nå skal vi lade opp lille venn.

Mormor er i byen en liten tur. Så vi dro og spiste middag ute.

Du sparker og koser deg.
Pappa hadde ny ringetone i natt på vekking. Du og "storesøste" voffsen våknet først. Så måtte jeg bare fint våkne og tømme blæra.
 
Tror vi må endre navn fra klinkekula til sprettball. Er så mye liv å røre. Du blir bare sterkere og sterkere. Du er så flink. Mamma er så stolt av deg. Selv om jeg får litt vondt av og til.
 
Back
Topp