"Klengete"

Venternummer3

Juni12s tålmodige :)
VIP
Augustlykke 2015
MayDay2021
Ja, jeg skriver det i anførsel for jeg liker ikke å bruke det ordet, men i mangel på et bedre ord er det det som er mest beskrivende. Gutten vår forfølger oss overalt og vil opp mer eller mindre hele tiden. Han kan leke litt selv, men det er heller lite. Han kunne jo leke for seg selv leeenge da han var mindre. Tror han har "sitte på hoften"- syndromet:P Jeg vil jo ikke at han skal gråte men det er jo praktisk umulig å bære på han hele tiden.
Feks på mårran når jeg skal ordne meg før jobb og han har våknet så bare flyr han rundt meg og gråter. Han hater når jeg står på badet, akkurat som han skjønner at da blir jeg opptatt. Regner med flere har slike perioder, men det har vart så lenge nå. Lenge før bhg start og, så tror ikke det er i sammenheng med det. Jeg prøver å si"Jeg ser at du vil opp vennen, men nå må mamma (feks) lage middag" Vet ikke helt hva jeg skal gjøre? Vil jo ikke at han skal gråte men noen ganger må han jo bare vente. Erfaringer noen?
 
Sånn er det her også, men først etter bhg start... Så tror det er sammenheng der med oss... Men vil følge med her for å se andre svar :)
 
Hehe det hørtes veeeldig kjent ut ja! :D Skikkelig mammadalt syndrom ;)
Her klenger han spesielt rundt foten min og sutrer mens jeg sminker meg om morgenen, eller lager middag. Det er jo sååå kjedelig når mamma ikke gir meg all oppmerksomhet!
Jeg tror ikke det er noe en kan gjøre for å få det til å "gå over" fortere, men det gjør det, etter hvert! :) (Husker de to største og var sånn en periode, særlig han eldste..)
 
Her er hun klengete på meg når hun er trøtt, sliten, sulten eller hvis jeg evt lager mat, men hun gråter ikke. Bare sutrer og drar meg litt i beina.

Har dere prøvd å sette dem i spisestolen/tripptrappstol ved siden av dere når dere evt lager mat?

Det gjør jeg når jeg er alene og må lage middag. Da sitter hun så fornøyd ved siden av og får noen kjøkkenredskaper ol å leke med samtidig hun er med meg. :)
 
Akkurat sånn er det her også :eek: Kan ikke gå ut av stua og inn på kjøkkenet uten at det blir hylskrik. Skikkelig slitsomt, men regner med det er separasjonsangst, da han er sånn mot pappaen også ;)
 
hørtes akkurat ut som her når vesla er trøtt ell sulten.... da er det stortsett ikke noe annet enn å sitte på armen som er bra nok :p
 
Akkurat sånn er det her også :eek: Kan ikke gå ut av stua og inn på kjøkkenet uten at det blir hylskrik. Skikkelig slitsomt, men regner med det er separasjonsangst, da han er sånn mot pappaen også ;)
Ja, han gjør det med pappaen sin her også...:)
 
Her er hun klengete på meg når hun er trøtt, sliten, sulten eller hvis jeg evt lager mat, men hun gråter ikke. Bare sutrer og drar meg litt i beina.

Har dere prøvd å sette dem i spisestolen/tripptrappstol ved siden av dere når dere evt lager mat?

Det gjør jeg når jeg er alene og må lage middag. Da sitter hun så fornøyd ved siden av og får noen kjøkkenredskaper ol å leke med samtidig hun er med meg. :)
Ja, det fungerer noen få ganger:) Andre ganger blir han ordentlig fornærma..Han gråter så sårt også. Skikkelig jeipleppe, og tårene spretter i alle kanter. Hadde vært bedre om det "bare" hadde vært mer sutring. Men men, får bare smøre oss med tålmodighet og imøtekomme han så godt det lar seg gjøre vel. Og så håper jeg han overlever at han må gråte litt noen ganger når jeg ikke har annet valg. Jeg føler meg megaslem når han strekker armene opp og jeg ikke kan ta han opp.
 
Akkurat det samme her og, og har vært ei stund. Er bare jeg som er bra nok her hjemme, selv pappa er ikke bra nok når jeg er hjemme. Er bare mamma som teller...

Og det merker storebror og blir også sutrete og klengete.... :o

Men det går over, storebror var også veeeeldig mammadalt..
 
Er slik her også for tiden. Merker hun trenger masse nærhet, kos, oppmeerksomhet, HOFTE osv;)
Dette er vel bare en fase.
Her pleier jeg ta henne opp når det er noe "galt". Ellers prøver jeg å få henne til å leke med noe/avlede o.l. Ikke alltid det går som jeg vil;)
 
Helt likt her...:confused::p
De andre var også slik da de var på samme alder..
Har hørt at det er fordi de nå "oppdager" at de er selvstendige individer..:) og det kan også være en reaksjon på barnehagestart.

Sent from my ST27i using BV Forum mobile app
 
Skulle ønske snuppa var sånn!
Hun elsker å utforske ting selv og gå!
Vis hun er på hofta eller fanget for lenge (for henne er det alt ifra 15 sekunder til 5 min) så prøver hun å åle seg ned :o
Savner den tiden hun ville kose mammaen sin :(

Men vis hun blir sliten eller sulten så elsker hun å gjøre ting hun vet er forbudt!
 
Skulle ønske snuppa var sånn!
Hun elsker å utforske ting selv og gå!
Vis hun er på hofta eller fanget for lenge (for henne er det alt ifra 15 sekunder til 5 min) så prøver hun å åle seg ned :o
Savner den tiden hun ville kose mammaen sin :(

Men vis hun blir sliten eller sulten så elsker hun å gjøre ting hun vet er forbudt!
Helt lik vesla mi. Driver akkurat med det samme. :p
 
Lillegutt som aldri har vært noe særlig klengete før, har faktisk blitt det etter barnehageoppstart. Noen ganger er det supert å tusle rundt alene, andre ganger er det bare opp og bæres som er bra nok. Han gjør ikke forskjell på mamma og pappa. Regner med at roer seg når han har gått der litt lenger :)
 
Hvis han er sliten og/eller sulten er han veldig klengete! Da skal han helst sitte på hofta :p Han klenger for det meste på meg, men også litt på pappaen sin! :)

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
Oh yes! Sånn her også. Det går vel over etterhvert som de andre her sier :)
 
Tror det er som de andre sier her, rett og slett alderen. Er slik her også, spesielt med meg.
I blant må jeg sette han i lekegrinden, og da sutrer han ekstremt. Skal helst være i beina mine hele dagen!
 
Min gutt er også sånn. Og mammadalt, ikke er faren god nok engang så lenge jeg er i huset..
 
Etter jeg postet dette innlegget har tålmodigheten merkelig nok vært bedre de siste par dagene:P Nyter det så lenge det varer:)
 
Back
Topp